Nettsider med emneord «representasjon»
Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 2, 2010:Temanummer om den norske valgordningen.
Hvorfor kalles familietragedier for æresdrap når visse innvandrergrupper er involvert? Er æresdrap en egen type vold som finnes i Jordan og Pakistan, men ikke i Norge? For Unni Wikan er svaret klart, kom det fram på mandagsseminaret.
Hvordan er det å være ung same? I motsetning til 1980-tallets aktivistgenerasjon er dagens unge samer lite opptatt av å trekke skarpe grenser mellom "det samiske" og "det norske". Samtidig møter de lignende utfordringer som andre minoritetsungdommer. Dette viser Culcom-stipendiat Elin Anita Sivertsen i sin masteroppgave.
Heltemodige norske hjelpeorganisasjoner redder undertrykte minoritetsjenter: Når journalister fra Dagsavisen og Aftenposten skriver om tvangsekteskap, følger de stort sett den samme nyhetsmalen. Hjelpeorganisasjoner styrer innholdet og vinklingen av sakene, viser Culcom-stipendiat Trine Lynggard i sin masteroppgave.
"Mitt miljø? Norsk elite", svarer informanten. Flerkulturelle journalister er ikke interessert i å representere minoritetene. Selv om de fleste føler seg verdsatt, møter de også en del fordommer i redaksjonene, viser Culcom-stipendiat Marianne Mikkelsen i sin masteroppgave.
Muslimer som unngår konfrontasjon gjør ikke gapet mellom muslimer og storsamfunnet mindre, mener Culcom-stipendiat Rojan Ezzati. I sin masteroppgave undersøker sosiologen hvordan 11.september og liknende hendelser har påvirket identitetsarbeidet blant norsk-muslimske menn.
Mange norskiranere er høyt utdannet, har jobb og er formelt godt integrert. Men norske medier hemmer deres tilhørighet til Norge. Dette viser Sharam Alghasi i Culcoms første doktoravhandling. - Det er oppsiktsvekkende lite fokus på hva slags konsekvenser medienes omtale av innvandrere har for innvandrerne selv, sier sosiologen som disputerte 23.10.09.
Blir minoriteter og urfolk hørt i klimadebatten? Hvorfor skrev amerikanske aviser så lite om klimatoppmøtet på Bali? Hva forteller mediedekningen av klimasaken om transnasjonale relasjoner? Culcom har satt i gang sitt første klimaprosjekt.
De snakker ikke lenger med alle journalister, motsetter seg personfokus, og påpeker stereotype holdninger: Informantene finner seg ikke i medienes ofte stereotype framstilling av minoriteter. Det fins mer og mer "talking back", fortalte Elisabeth Eide på Culcoms mandagsseminar.
For seks år siden drepte amerikanske styrker en Al-Jazeera journalist i Bagdad. Forrige uke døde en pakistansk journalist av Talibans geværkuler. "Krigen mot terror" er et tilbakeslag for den globale journalistikken. Hvordan kan journalister likevel skape en global offentlighet? Mange av debattene på en mediekonferanse i Lahore, som Elisabeth Eide var med på å organisere, kretset rundt dette spørsmålet.
Ved hjelp av med musikk, teater og kunst skulle Mangfoldsåret bidra til større åpenhet for kulturell mangfold. Likevel føler mange minoritetskunstnere at de banker på låste dører og at Mangfoldsåret ikke er noe for dem, fortalte Iffit Qureshi på Culcoms mandagsseminar.
- Vi ønsker å problematisere koblingen mellom norskhet og homoliberalitet, sa Randi Gressgård og Christine M. Jacobsen på Culcoms mandagsseminar. De to forskerne har analysert den norske debatten om islam og homoseksualitet.
Finnmark har gjennom et årtusen hatt en blandet bosetning av det vi i dag kaller samer, nordmenn, kvener og russere. Men fylkets fleretniske historie er lite synlig på de fleste museene i Finnmark, sa Olav Christensen på Culcoms mandagsseminar.
Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre, kunne Dagsavisen fortelle på forsiden fredag 7. november. Problemet er bare at det finnes ingen undersøkelse som sier at innvandrerbarn blir slått oftere eller mer av sine foreldre enn norske barn.
Hvorfor er den danske integreringsdebatten så polarisert? Ved å analysere parlamentsdebatter har Ulrik Pram Gad fått et unikt innsyn i kampen om den danske "folkesjelen" . I sitt doktorgradsprosjekt "Danskhed, Europa og muslimerne" studerer statsviteren ikke minoriteten, men majoriteten.
Hvis verden endrer seg må også forskernes metoder endre seg, mener George Marcus. På Culcoms mandagsseminar etterlyste antropologen nye former for samarbeid mellom informant og forsker.
Sharam Alghasis faste spalte i Morgenbladet. Her følger tekster som ble publisert i 2008. Se også tekstene fra 2007
Hvorfor trodde nordmannen at bunaden fra Østfold var "orientalsk"? Hvorfor trodde hun at den norske hallingdanseren var utlending? På Forskningstorget utfordret Culcom vante forestillinger om "oss" og "de andre".
En svart mann som representerer Norge i en lærebok? Somaliske jenter som diskuterer fagforeningspolitikk på TV? Hvorfor snakkes det så lite om Frankrikes ledende rolle i slavehandelen? Hvorfor så mye hat mot "tyskerjentene"? - Vi må overskride nasjonal historieskriving, sa Claudia Lenz på konferansen "How to integrate Minority Narratives into National Memory".
I stedenfor å lese Koranen for å forstå Osama Bin Laden og al-Qaida bør vi lese Joseph Conrads novelle om voldelige europeiske anarkister på 1800-tallet, mener Ian Buruma. "Anti-vestlig" terror er ikke unik for den "islamske verden", sa den mye omtalte britisk-nederlandske journalisten og professoren i menneskerettigheter på et Culcom-seminar.
Filmen om Mexico handler om fotball som lidenskap, fest og familiebegivenhet. Filmen om Iran viser gutter som spiller fotball mellom ruiner. Mexico presenteres som et land som det for nordmenn er lett å identifisere seg med. Iran framstår som fremmed og annerledes. Tilfeldig? Neppe, mener Culcom-stipendiaten Sharam Alghasi.
- Pressedekningen av "andre" sier ofte mer om oss selv og våre verdensbilder enn om de faktiske forholdene i landene. Våre hjemlige forestillinger former den verden vi ser som journalister, sa Anne Hege Simonsen og Elisabeth Eide som har nettopp lansert boka "Verden skapes hjemmefra" - den første systematiske gjennomgangen av norsk presses dekning av den såkalte ikke-vestlige verden.
Karikaturstriden dreier seg ikke om karikaturene, men om hvordan vi skal bo sammen i et globalt samfunn. Dette var kanskje det eneste som debattantene kunne ble enige om på arrangementet Ytringsfrihet og clash-filosofi: Mohammed-karikaturene sett fra flere verdenshjørner som Culcom arrangerte sammen med Norsk P.E.N. og Fritt Ord. I panelet satt blant annet flere medforfattere av en rapport om mediedekningen av karikaturstriden i 14 land.
Sharam Alghasis faste spalte i Morgenbladet. Her følger tekstene som ble publisert i 2007. Se også tekstene fra 2008
Er det riktig eller galt å trykke Muhammed-karikaturer? For å finne et svar kan det være nyttig å se verden fra et annet sted, sa Elisabeth Eide. Den nytilsatte Culcom-forskeren er medredaktør i en fersk forskningsrapport om mediedekningen av karikaturkrisen i 14 land.