Morten Aulund – internasjonal og norsk

Etter 4-årig master i Skottland i International relations and politics søkte Morten på folkerettsstudier i Oxford, Sydney og Oslo. Han ønsket å forstå mer av den juridiske verden. Valget falt på masterstudiet i Theory and Practice in Human Rights ved Senter for menneskerettigheter (SMR). Til høsten skal han stasjoneres utenlands som en del av aspirantopplæring ved Utenriksdepartementet.

(Photo:Kirsti Aarseth)

Morten hadde lyst til å jobbe med utenrikspolitikk. Inspirasjonen kom allerede i 17-årsalderen da han fikk snakke med Norges ambassadør i Tyskland og skjønte at utenrikstjenesten kunne være en mulighet. Med oppvekst fra 14-årsalderen og utdanning i utlandet, først i Tyskland og deretter Skottland, hadde han behov for å skape seg en tilknytning til Norge og Asker, der han kom fra. 

- Siden jeg har grunnutdanning fra utlandet, tenkte jeg at noe som var relatert til norsk utenrikspolitikk kunne forberede meg for en jobb i Utenriksdepartementet (UD). UiO har ekspertise på dette feltet og det er viktig for norske arbeidsgivere at man også har tilknytning til Norge.

Praksis og fordyping viktig

Mange internasjonale spesialiseringer varer bare ett år og man må selv skaffe seg praksis. Programmet er toårig med praksis inkludert, samtidig som programmet går på engelsk, noe Morten ser som en fordel.

-Det var utfordrende å komme inn i juridisk metode på ett semester. Det var en bratt læringskurve, men bra hvis man ikke ønsker å ta helt jusstudium. Juridisk metode var en helt ny måte å tenke på.

-Praksis er også viktig i en menneskerettighetsfokusert utdanning. Jeg var praktikant i Jakarta i tre måneder i KontraS, en menneskerettighetsorganisasjon som jobbet med bortførte og voldsofre. Organisasjonen startet på slutten av 90-tallet fordi mange studenter ble bortført under Suharto-regimet.

Faglig og geografisk mangfold

-Vi var omtrent 20 studenter fra 12 land og bare 4-5 var norske. Det var en god blanding av jurister og studenter med statsvitenskapelig bakgrunn, glimrende for meg som ikke hadde juridisk bakgrunn. Miljøet ble også veldig dynamisk fordi det ikke var dominert av én kultur. Vi lærte utrolig mye av hverandre, synes Morten.

- SMR hadde egne lokaliteter og eget bibliotek så det ble et tett miljø, også med professorene. Senteret arrangerte et par turer for kullet og vi hadde faste plasser på samme lesesal. Det ble veldig sosialt. Vi følte at vi hørte til der.

-Faglærerne hadde en åpen dør og vi hadde løpende kontakt med alle foreleserne, også med dyktige forelesere utenfra. Mange utenlandske akademikere kom dit fordi SMR og Norge har et internasjonalt ry når det gjelder menneskerettigheter.

-En av de viktigste lærdommene for min del var den juridiske tankegangen: Vi er vant til å tenke på menneskerettighetsbevegelsene. Men jussen og internasjonale instrumenter er viktige komponenter når blant annet menneskerettigheter skal implementeres i nasjonale lovverk, konkluderer Morten.

Nyttig bakgrunn og flaks
I studieprogrammet var det ikke mye hjelp til jobbsøking eller til å komme inn i miljøer. Men flere får jobb som vitenskapelige assistenter og en fra kullet mitt er nå stipendiat ved UiO. Fagfeltet er veldig relevant for UD, som har nær kontakt med SMR og aspiranter i UD drar dit på studiebesøk.

Etter eksamen ble jeg engasjert som kurskoordinator for et årlig menneskerettighetskurs med deltakere særlig fra Indonesia, Kina og Vietnam, der SMR har landprogrammer. Deltakerne kom blant annet fra politiet, NGO’er, departementer og media. Gjennom kurset kom jeg i kontakt med en ambassade i Oslo og fikk jobb der som lokalt ansatt. Det var en spennende erfaring og en god forberedelse til å søke på aspirantprogrammet i UD.

Et nåløye

Til aspirantopptaket i 2015 meldte det seg totalt 448 søkere, rundt 40 flere kvinner enn menn. Rekrutteringsprosessen ble avsluttet like over påske, og 15 aspiranter ble tatt opp. Les mer om aspirantopplæringen og utenrikstjenesten.

For Morten var dette en spennende og lærerik prosess, som startet i 2014. Da ble rundt 200 tatt ut til å løse teoretiske oppgaver på nett. Under halvparten gikk videre til en eksamensdag med oppgaver om utenrikspolitiske tema. Siste runde var to dager med prøver og intervjuer i UD.

Aspirantprogrammet varer i 3 år. Hensikten med programmet er å utdanne fremtidige fagtjenestemenn som kan bidra til å utforme og gjennomføre Regjeringens utenrikspolitikk, og yte service til publikum og norsk næringsliv i utlandet.

Første året er det introduksjonskurs og praksis i en fagseksjon. Deretter følger aspirantkurs et drøyt halvår som blant annet innebærer studiereiser i Norge, Svalbard inkludert, og i utlandet der Norge har delegasjoner. I tillegg kommer besøk både hos bedrifter, kulturinstitusjoner og fagmiljøer.

Den andre praksisperioden har tilknytning til den første utenriksstasjonen man skal til, der man gjerne blir i to år til, altså tre år til sammen. Spenningen er stor før det blir avklart hvor man skal være. Den første utenriksstasjonen er ofte utenfor Europa og Nord-Amerika, gjerne i et såkalt «hardship»-land.

Mortens oppfordring er klar: -Har du en mastergrad og er motivert, er det bare å søke!

På karrieredagene ved UiO høsten 2014 var han på UD’s stand og møtte studenter som vegret seg litt for å søke selv om de hadde lyst. Hans erfaring er at UD ser på hele personen. Det handler ikke bare om gode karakterer.

Varierte oppgaver

I den første praksisperioden jobbet Morten først i Seksjon for norgesprofilering, omdømme og web, deretter i Seksjon for global sikkerhet og nedrustning. Arbeidsoppgavene for aspiranter i sin første praksisperiode kan være å skrive flak eller samtalepunkter til utenriksministeren, lage mapper med informasjon til reiser, jobbe med stortingsmeldinger, hjelpe til å skrive taler, organisere konferanser, tilrettelegge for besøk, skrive invitasjonsbrev, organisere lunsjer og middager.

-Man skal være glad i både store og små oppgaver, sier Morten, som synes han har hatt det fantastisk fint siden han begynte i UD.

Tips til din karriere

-For å lykkes med studiene er det viktig å planlegge og ha struktur på hverdagen, slik at du får gjort det du skal gjøre, understreker Morten. 

Erfaringen fra SMR var at det lønte seg akademisk å være åpen; lytte til medstudenter, være nysgjerrig og åpen for å gå nye veier så lenge som mulig, selv om feltet er veldig bredt.

-For å få jobb men man må ta initiativ selv. Det er krevende å skrive søknader når man ikke har gjort det før, så de må finpusses. Det er lurt å søke bredt og justere forventningene, ha tålmodighet og være fleksibel. Den første jobben du får er kanskje ikke drømmejobben, men den kan være en god forberedelse, har Morten erfart.

–Ikke gi opp, søk på jobber du har lyst på!

Jobb i UD?

-Hvis du ønsker å bli aspirant i UD er det veldig bra å kombinere grader fra Norge og utlandet og samtidig lære et språk på et greit nivå. Jeg har nettopp avsluttet et og et halvt år med tyskundervisning i UD for å kunne bruke det som arbeidsspråk. UD ønsker et mangfold av språkkompetanse.

- Jurister er også attraktive i UD; to andre aspiranter fra mitt kull er jurister, forteller Morten og avslutter slik:

-Ta masterutdanning, lær et språk, søk uansett! Du kan søke flere ganger og du lærer mye av prosessen.

Ut i verden

Morten Aulund vil jobbe i utenrikstjenesten, både ute og hjemme. Det som motiverer, er at han er nysgjerrig og liker å oppleve nye steder og mennesker. I august i år drar han til sin første utenriksstasjon med australsk kone og baby på seks måneder. Foreløpig er stedet ikke avklart.

By Kirsti Aarseth
Published Mar. 19, 2016 3:51 PM - Last modified Mar. 29, 2016 12:27 PM