Fri til å følge nysgjerrigheten

Nysgjerrigheten var det som trakk Sara Cools inn i økonomifaget.

– De økonomiske sammenhengene i samfunnet er viktig å forstå, har jeg bestandig tenkt. Samtidig opplevde jeg at jeg ikke forstod dem.

Som doktorgradsstipendiat ved Økonomisk institutt kan hun stille nysgjerrigheten gjennom å forske. Da hun begynte på master i Miljø og utvikling var det ikke en forskerkarriere hun hadde i tankene.

Så, på muntlig eksamen skjedde det noe.

– Mens jeg leste kjente jeg plutselig at jeg hadde begynt å tenke som en økonom. For første gang følte jeg at jeg hadde fått en oversikt og dypere innsikt i faget.

Liker friheten

Noe av det Cools liker best med sin egen jobb er at ingen andre kan fortelle henne hva hun skal gjøre.

– Du er i stor grad overlatt til deg selv. Da jeg søkte hadde jeg en helt annen idé til forskningsprosjekt enn det jeg gjør nå. Jeg opplever at jeg kan velge helt fritt hva jeg vil forske på.

Akkurat det er også en utfordring.

– Jeg har en tendens til å tenke litt for stort og omfattende. For å forske er det en god egenskap å kunne isolere problemer, men samtidig greie å være kritisk til de forutsetningene og valgene du gjør.

Frihet har hun også når og hvor mye hun vil arbeide.

– Det er fint å kunne styre sin egen tid. Her kan jeg komme og gå som jeg vil uten at noen har noe si på det. Jeg er nok blitt bortskjemt med å ha det så fleksibelt.

Forsker på foreldre

Sammen med en annen stipendiat forsker Cools nå på effektene det å få barn har på foreldrenes lønnsutvikling og tilbud av arbeidskraft. De ser også på hvordan norske par fordeler kostnadene av at de til sammen kan jobbe mindre når de får barn.

– Vennene mine blir engasjert når vi snakker om hva jeg forsker på. Det er gøy å kunne diskutere det jeg holder på med, også med folk som ikke er økonomer, sier Cools.

– Myten om forskning er at det er ensomt. Synes du det?

– Nei, egentlig ikke. I så fall er det selvvalgt. Jeg jobber på prosjekt med en annen, så vi to gjør mye sammen. Miljøet blant kollegene er generelt veldig godt.

Som stipendiat blir du midlertidig ansatt ved universitetet i fire år. I tre av dem kan du forske. En fjerdel av tiden går til andre ting, mye undervisning. Cools har undervist i miljøøkonomi.

– Jeg liker kontakten med studentetne veldig godt. Men det er krever mye krefter og konsentrasjon å lære bort.

Cools mener det er fullt mulig å ta doktorgrad uten å bli overarbeidet.

– Så langt har jeg greid å holde meg til å jobbe normale dager. Da jeg gikk på master kjørte jeg meg selv veldig hardt. Men jeg har roet meg nå, jobben ligger ikke og gnager i bakhodet når jeg egentlig har fri.

Like mange muligheter

Selv om Cools fulgte masterprogrammet i miljø- og utviklingsøkonomi opplever hun å ha like mange jobbmuligheter som kandidater med master i samfunnsøkonomi.

– Fagene i miljø- og utviklingsøkonomi var nok dem som ga meg mest, men de kunne jeg tatt uansett. Forskjellen på de to masterne er ikke så stor. For meg betydde mest i forhold til tema for masteroppgaven. Begge grader gir en solid teoretisk bakgrunn i samfunnsøkonomi og like godt grunnlag for å fortsette som stipendiat.

Andre intervjuer med tidligere masterstudenter:

• Nina Lillelien, førstekonsulent i Finansdepartementet
• Petter Ringstad Leinaas og Nicolai Bryde, konserntraineer i Storebrand
• Elisabeth Holba, analytiker i Statkraft 
• Einar Thorsrud Lømo og Edita Zahirovic, førstekonsulenter i Statistisk sentralbyrå