USIT utvikler Frida til nasjonal forskningsdatabase

– Jeg er stolt over de dyktige medarbeiderne på USIT, som har utviklet Frida, og som nå får anledning til å videreutvikle dette vellykkede produktet, sier IT-direktør Lars Oftedal.

 

Tina Lingjærde, Andora Sjøgren og Lars Oftedal. Foto: Ole Magnus Marksten

USITs nasjonale databaser

Dette er den tredje nasjonale databasen som USIT får ansvaret for. Fra før av har USIT utviklet og driftet ”Samordna Opptak” og ”Felles Studentsystem” (FS). Disse nasjonale oppgavene har USIT i tillegg til at de betjener IT- behovene til Universitetet i Oslo.

Mange rapporteringssystemer i dag

– I dag finnes det mange forskjellige rapporteringssystemer i Norge. De mest kjente av disse er Frida og Forskdok. Det er dyrt at sykehusene og høyskolene og instituttene skal utvikle egne systemer, sier Tina Lingjærde. Hun er daglig leder og leder for videreutviklingen av Frida.

Gjenbruk av data

Vårt mål er at det skal bli enklere for forskeren å rapportere. Forskeren skal bare registrere informasjonen sin én gang. Det skal ikke bety noe om han eller hun er ansatt ved flere universiteter, ved et universitet og et sykehus eller ved et universitet og et forskningsinstitutt, sier Andora Sjøgren. Hun er seksjonsleder for SUAF hvor utviklingsarbeidet for de overnevnte felles systemene foregår. Sjøgren er også medlem i Frida–sekreteriatet og daglig leder for FS. 
 

 

Norsk vitenskapsindeks og tellekantsystemet

Norsk vitenskapsindeks blir den delen av Frida der forskerne skal rapportere hvilke vitenskapelige artikler og bøker de har skrevet. Departementet bruker informasjonen om de vitenskapelige publikasjonene som grunnlag for å tildele midler til forskningsinstitusjonene. Denne modellen omtales gjerne som ”tellekantsystemet”.

- Det er veldig vanskelig for departementet å holde oversikten, fordi noe er skrevet av flere forskere som er ansatt på hver sin institusjon eller av en forsker som er ansatt flere steder, sier Oftedal.

– Fordi dataene henger sammen på kryss og tvers, er det viktig at systemene blir integrert, supplerer Lingjærde.

Informasjonen dukker opp på webben

Også i den nye Frida skal forskerne kunne profilere seg og sin forskning på web. Når de legger inn ny informasjon, vil den automatisk komme opp på websiden/forskerprofilen deres i Frida. Det er også mulighet for å gjenbruke Fridadata i andre sammenhenger som for eksempel i lokale websider. USIT har laget en prototyp i samarbeid med CEES, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, sier Lingjærde. Her kan både forskere, journalister og andre søke på kompetanseområder, forskernavn og publikasjoner.

– Her kan du til og med klikke deg inn i de norske artiklene som forskeren har skrevet. Forskeren har bare lagt den inn i FRIDA én gang. USIT har laget en transformasjon som gjør at den kommer ut på web, sier hun.

Kompetansekataloger viktige for mediene

Lingjærde ser frem til at vi får kompetansekataloger som journalistene kan søke i. Og de er enkle å vedlikeholde, i motsetning til de gamle kompetansekatalogene.

Ved den internasjonale fronten

Lingjærde sitter i et dansk utvalg som jobber med tilsvarende løsninger for dansk forskning. Sammen med Sjøgren har hun også vært i Irland og presentert Frida der. Sjøgren tror Frida er enestående i sitt slag i verden.

– Vår erfaring er at vi ligger langt fremme internasjonalt. I Irland opplevde vi at irerne har kommet lenger når det gjelder profileringen av forskerne, sier Lingjærde, og legger til at vi nordmenn her har en jobb å gjøre.

Må øke bemanningen

I dag har USIT satt av 5 ½ årsverk til Frida. Rapporten fra NIFU STEP anbefaler at bemanningen blir dobbelt så stor når Frida overtar det nasjonale ansvaret. Skjønt be”manning”; her er det mange kvinner.

Må motivere forskerne

– Mye av jobben vår fremover består i å motivere forskerne til å bruke systemet. De må få anledningen til å oppleve at det er rasjonelt for dem å bruke Frida, sier Sjøgren.

– Men det enkelte universitetet, høyskole, sykehuset eller forskningsinstituttet må selv ta et ansvar for gjennomføringen, avslutter IT-direktør Lars Oftedal.

Alle tre er enige om at de står overfor en stor kommunikasjonsutfordring. 

  Av Margareth Bentsen