Dine rettigheter og plikter som sykmeldt

---

Egenmelding

Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring.

• Du kan bruke egenmelding:
  • Når du har arbeidet ved UiO i minst to måneder.
  • Når du er borte fra jobben i minst én hel dag.
  • I opp til 8 kalenderdager i løpet av 16 kalenderdager.
  • I tilsammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode.
     
• Du kan imidlertid ikke bruke egenmelding:.
  • Før du har vært minst 16 kalenderdager på jobb etter 8 egenmeldingsdager.
  • Før du har vært minst 1 dag på jobb etter fravær med legeerklæring på under 16 kalenderdager.
  • Når du er gradert sykmeldt.
  • Før du har vært minst 16 kalenderdager på jobb etter fravær over 16 kalenderdager.
  • Før du har vært minst 1 måned på jobb etter å ha vært i foreldrepermisjon.
  • Før du har vært minst 2 måneder på jobb etter annen type permisjon.
  • Når du er i permisjon uten lønn.
  • Når du avvikler ferie. Les mer om sykdom og ferie.
  • Når du mottar arbeidsavklaringspenger.
     
• Også som deltidsansatt kan du bruke egenmelding
  Men siden egenmelding kun kan benyttes for hele arbeidsdager, beregnes egenmeldingsperioden for deltidsansatte etter spesielle regler.
   
• Egenmelding skal registreres i HR-portalen
  • Registrere sykmelding (e-læring 1'40'')
  • Hvilken fraværstype skal du velge?
  • Logg inn i HR-portalen
     
• Timelønnede ansatte som ikke har tilgang til HR-portalen
  Leverer papirskjema for egenmelding (word/pdf).
   

Sykmelding

• Du har plikt til å oppsøke lege og skaffe sykmelding dersom fraværet varer utover egenmeldingsdagene.
• Husk å fylle ut egenerklæring på Blankett D! Se veiledning (pdf).
• Du skal sende sykmeldingen til nærmeste leder umiddelbart og senest innen 14 dager fra egenmeldingsperioden utløper.
• Blir du sykmeldt av en lege i utlandet, må du i tillegg til sykmeldingen levere egenerklæring ved utenlandsopphold - NAV 08-09.06 (nav.no) slik at UiO kan søke refusjon av sykepenger fra NAV. 
• Sykmelding skal også registreres i HR-portalen. Legg inn fravær fra dato til dato i henhold til sykmeldingen, både ved 100 % og gradert sykmelding. Les mer om:
  • Registrere sykmelding (e-læring 1'40'')
  • Registrere gradert sykmelding
  • Hvilken fraværstype skal du velge?
  • Logg inn i HR-portalen
• Timelønnede ansatte som ikke har tilgang til HR-portalen leverer kun sykmeldingen.
   

Rett til lønn under sykdom

• For å ha rett til lønn under sykdom, må du ha tiltrådt stillingen ved UiO, dvs. fysisk å ha møtt fram på arbeidsplassen.
• Du vil få utbetalt vanlig lønn i den perioden du er sykmeldt. UiO krever refusjon av sykepengene fra NAV.
• Retten til full lønn ved sykdom opphører når du har mottatt sykepenger i tilsammen 248 dager i løpet av de siste 3 årene. I denne sammenhengen regnes delvis sykefravær som helt sykefravær.
• Etter å ha brukt opp sykepengerettigheten, må du være på arbeid i 26 uker for å opparbeide nye rettigheter.
   

Oppfølging

Den nye IA-avtalen understreker betydningen av et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser. Både arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder har klart definerte oppgaver i oppfølgingsarbeidet.

Les mer om:

• Rollefordeling i sykefraværsoppfølging
• Hvordan følges du opp som sykmeldt?
   

Tilrettelegging

Med tilrettelegging på arbeidsplassen kan mange sykmeldinger unngås eller kortes ned. For å komme fram til egnede tilretteleggingstiltak, er det en forutsetning at arbeidsgiver og arbeidstaker er i dialog om løsningsmuligheter.

• Situasjoner der det kan være aktuelt med tilrettelegging
  • for å forebygge sykmelding
  • som alternativ til sykmelding
  • for å bidra til at du kan delta i arbeidsrelatert aktivitet ved sykmelding
  • for å sikre en god overgang fra en fraværsperiode tilbake til jobb
• Ansvar for tilrettelegging
  • Arbeidsgiver skal tidligst mulig legge til rette for at den sykmeldte kan være i arbeid.
  • Arbeidsgiver og arbeidstaker skal føre en åpen dialog om løsningsmuligheter.
  • Bedriftshelsetjenesten, verneombud, tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner kan bistå med råd og veiledning.
• Arbeidstakerens medvirkningsplikt
  • Det forutsettes at arbeidstakeren medvirker i tilretteleggingsarbeidet og opplyser om sin arbeidsevne.
  • Dersom arbeidstaker «uten rimelig grunn» vegrer seg mot å samarbeide med arbeidsgiver om tilrettelegging, kan dette få flere konsekvenser. Passivitet fra arbeidstakers side vil kunne redusere tilretteleggingspliktens omfang. 
• Eksempler på tilretteleggingstiltak
  Valg av tilretteleggingstiltak må alltid vurderes individuelt og avklares med nærmeste leder i hvert enkelt tilfelle. Her er noen eksempler:
  • Endring av rutiner eller arbeidsfordeling
  • Endring av arbeidstid
  • Konkretisering og/eller endring av arbeidsoppgaver
  • Opplæring eller omskolering
  • Endring av ansvars- og myndighetsforhold
  • Tekniske hjelpemidler
  • Regulerbar arbeidshøyde
  • Tilpasning av maskiner
  • Fysisk tilpasning og bygningsmessige endringer
  • Hjemmekontor
  • Grep som gjelder organisatoriske og psykososiale forhold på arbeidsplassen