Impact av et forskningsprosjekt — hva er det og hvorfor er det viktig?

Impact (samfunnsbidrag) handler om forskningens påvirkning på samfunnet i vid forstand, både i og utenfor akademia. Hvilke vitenskapelige, samfunnsmessige eller økonomiske  effekter vil forsknings- og innovasjonsresultatene i et prosjekt ha?

EU er den finansiøren som har strengest og tydeligst krav til impact. Derfor kan EUs utlysninger være et godt utgangspunkt for å tenke på impact også i andre typer søknader.

På den ene siden dreier dette seg om klart og tydelig formulere hva disse effektene er og hvordan de oppnås. I Horizon 2020 gjøres dette gjerne i en egen del om impact hvor poengsummen vektes som 1/3 av totalvurderingen. På den annen side må resten av søknaden bygge opp under det som beskrives i impact-delen. Å formulere en troverdig impact-del i søknaden krever at en har klart for seg hvordan funn og resultater vil påvirke samfunnet som helhet.

Det er forskerens ansvar å kjenne impacten av sin forskning/innovasjon. Og disse nettsidene vil bidra til synliggjøring av forskningens/innovasjonens impact.

Rød tråd gjennom søknaden

Forventet impact bør formuleres allerede når hensikten med prosjektet (objective) utarbeides, og gå som en rød tråd gjennom alle deler av søknaden. Det må gjøres tydelig at  forskningsresultatene og utnyttelsen av disse vil føre til den forventede langsiktige samfunnspåvirkningen som beskrives i impact-delen.

«Impacts» skiller seg med andre ord fra andre begreper som «exploitation», «outputs» og «results» ved at det er snakk om mer overordnede og langsiktige påvirkninger. Dette kan illustreres med følgende figur:

Outputs->Results->Impacts
Merk at Kommisjonens bruk av disse begrepene ikke er entydig. Man kan i enkelte tilfeller finne at «outputs» og «results» omtales om hverandre. Figuren er derfor ment som en hjelp i planleggingsfasen, og ikke som en absolutt begrepsdefinisjon.

Ulike typer impact

EU-kommisjonen deler i hovedsak impact inn i tre: Scientific, societal og innovation. Utover denne delingen vil ønsket impact variere mellom fagområder, temaer og utlysninger. EU ber i sine arbeidsprogrammer («work programmes») og utlysninger ofte om noe ganske konkret, og de kan dermed leses som en bestilling på en spesifikk samfunnspåvirkning. Hvis du ikke kan si noe troverdig på dette punktet hjelper det ikke hvor gode vitenskapelige resultater du leverer. Det er derfor viktig å lese arbeidsprogrammet for det aktuelle temaet for å finne ut ikke bare hvilke konkrete prosjektresultater («outputs» og «results») det bes om, men også hvilke samfunnsområder det forventes at disse skal ha innvirkning på.

Scientific impact

Scientific impact handler om hvordan prosjektet vil påvirke forskningsfeltet. Dette er gjerne det enkleste å formulere, men det er i flere prosjekttyper mindre viktig i den store sammenhengen enn mange tror. I Horizon 2020-prosjekter av typen Research and Innovation Actions (RIA) og Innovation Actions (IA) er det societal og innovation impact som tillegges størst vekt. Det er viktigst å kunne beskrive hvilke effekter prosjektet vil få utover å utvikle det aktuelle forskningsfeltet. Motsatsen til dette er f.eks. ERC-prosjekter, hvor vitenskapelig kvalitet har absolutt forrang. Det er viktig å være kjent med forutsetningene for den prosjekttypen som du søker om å få.

Societal impact

Societal impact dreier seg om hvilken påvirkning prosjektets resultater vil få på samfunnet som helhet. Eksempler på dette er:

•    Økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet
•    Påvirkning på politikkutforming
•    Bedre offentlige tjenester gjennom effektivisering eller økt kunnskap innenfor ulike sektorer
•    Klimarelaterte påvirkninger. Enten ved utvikling av fornybare energikilder, eller ved resultater som fører til mindre energibruk.

Innovation impact

Innovation impact handler om resultater som har potensial for kommersiell utnyttelse. Det er imidlertid store forskjeller mellom fagfelt når det gjelder å produsere patenterbare eller kommersielle løsninger. Prosjekter som ikke helt åpenbart skal utvikle et produkt bør tenke bredere: Kan resultatene på sikt bidra til bedre og mer (kostnads)effektive tjenester for befolkningen? Utvikler vi metoder som senere kan tas i bruk i næringslivet? Kort sagt, ulike måter prosjektets resultater kan bidra til innovasjon på sikt:

•    ved at de tas i bruk av andre forskere for å utvikle produkter, tjenester eller patentsøknader eller
•    gjennom at kunnskapen eller metodene tas i bruk og videreutvikles i offentlig eller privat sektor

Hvordan måle samfunnsbidrag?

Impact er ikke lett å måle, men det finnes Key Performance Indicators (KPI) som kan benyttes. Horizon 2020 har definert noen KPIer for programmet som helhet, og det kan være nyttig å legge opp til å måle prosjektets impact i henhold til disse. Eksempler på KPI i Horizon 2020 er:

•    Antall patenter og patentsøknader
•    Antall prosjekter med nye innovative produkter, prosesser eller metoder
•    Antall og prosent publikasjoner skrevet i offentlig-privat samarbeid.

KPI måles av EU-kommisjonen på grunnlag av rapporterte tall etter at prosjektet avsluttes. I tillegg måles såkalte generiske områder (cross-cutting issues) årlig. Det er 14 definerte områder som måles, og de tar i hovedsak for seg antall involverte aktører og initiativer, som for eksempel:

•    Bidrag til the European Research Area (ERA, den europeiske forskningsarenaen) i form av internasjonale jobbutlysninger, open access-publikasjoner og tilgjengeliggjøring av data
•    Brukerinvolvering, i form av å hente inn lekfolk eller ulike relevante samfunnsaktører for å sette den vitenskapelige agendaen
•    Kjønnsfordeling i prosjektet
•    Antall partnere fra EU-28-land og tredjeland
•    Involvering av aktører fra privat sektor
•    Kommunikasjon og formidling utover den vitenskapelige publiseringen

Se en fullstendig oversikt over indikatorer som måles i Horizon 2020 (European Commission)

Merk også at KPIer er et nyttig verktøy for prosjektstyringen, forutsatt at man har satt opp både fornuftige, realistiske og faktisk målbare indikatorer. De passer ikke i alle prosjekter, men er overmåte praktisk å ha i svært mange tilfeller.

Publisert 25. jan. 2017 08:50 - Sist endret 4. sep. 2017 10:03