Muntlig eksamen på masteremner: stort potensial, men pass deg for fallgruver

Studenter i statsvitenskap sendes gjennom fem års studieløp uten å verken øves eller prøves i ferdigheter muntlig unntatt ved helt spesielle anledninger. På masternivå finnes det muligheter for å gjøre noe med det.

Foto: colourbox

Muntlig eksamen

De regulære 10-poengsemnene gir et knippe ulike alternativer for eksamensform. Et av dem er muntlig eksamen som tillegg til skriftlig hjemmeoppgave med selvvalgt problemstilling på 6.-8.000 ord.

Hvordan?

Jeg har brukt denne eksamensformen i tre forskjellige emner. Hver student holder en 10-minutters presentasjon, gjerne (men ikke nødvendigvis) med visuelle hjelpemidler. Deretter følger en runde med spørsmål og svar, og seansen er fullført innenfor rammen av 20-30 minutter. Ved noen anledninger har presentasjonen vært knyttet til studentens egen hjemmeoppgave, andre ganger har studentene fått tildelt ulike drøftingsspørsmål med forankring i pensum. Uttellingen for muntlig eksamen er 30 prosent av samlet karakter, mot hjemmeoppgavens 70 prosent; for begge komponenter settes det karakter, om enn tentativt for muntlig sin del. Samtlige studenter tilskrives etterpå med begrunnelse for karakteren både på skriftlig og muntlig.

Hva er de positive erfaringene med denne eksamensformen?

De positive bør nevnes først. Studentene føler seg åpenbart tatt på alvor idet de bes om å presentere og diskutere som eksamensform. Som foreleser har det også vært en utmerket anledning til å bringe studentene i tale. I undervisningssituasjonen er tilbakemeldingen fra studentene ofte at de forventer forelesning over pensum uten alt for mange “forstyrrende spørsmål”. Ved eksamen åpner det seg en mulighet for spisset faglig samtale som også foreleser har mye igjen for.

Min erfaring er også at muntlig tas svært alvorlig, ikke bare knyttet til presentasjonen som skal holdes men også til forpliktelsen om å være opplest på pensum og forberedt på å diskutere det. At muntlig teller betydelig mindre enn hjemmeoppgaven, ser ikke ut til å bety så mye; det å ikke kunne besvare spørsmål i direkte samtale, er noe de aller fleste vil gjøre mye for å unngå. Muntlig eksamen sikrer altså en forpliktelse til å ha lest i bredden, og ikke kun innenfor den tematikk som hjemmeoppgaven kretser rundt. Det bidrar dermed til at studentene i stor grad leser pensum, selv uten en skoleeksamen å lese mot.

Er det noen fallgruver?

Men muntlig eksamen har også sine fallgruver. Vurdering av presentasjon og dokumentert kunnskapsnivå må unngå å preges av “trynefaktor”. En kort og summarisk seanse kan ikke gi et fullverdig inntrykk av studenten, kun en vurdering som må sammenstilles med lesningen av hjemmeoppgaven.

Tidsbruk er også en fallgruve, for både studenter og sensorer. Muntlig eksamen har gjerne vært holdt 5-7 dager før levering av hjemmeoppgaven. For mange kan det bli et sidespor i en hektisk og krevende skriveprosess. Samtidig er det knapt noe alternativ å holde muntlig ETTER levering av hjemmeoppgaven; gitt at bolkeemnene kun har sine tildelte seks uker til disposisjon, vipper man over i neste undervisningsperiode. For sensorenes del, betyr en halvtime per student for et par arbeidsdager med muntlig - og man må være to. At dette er sløsing med sensor-ressurser, er imidlertid slett ikke så sikkert. Tilstedeværelse på muntlig regnes time for time, og ettersom skoleeksamen bortfaller, er ikke ressursbruken nødvendigvis større.

Muntlig eksamen er dessuten en lærerik opplevelse for noen hver. For de som har undervist talentfulle og hardtarbeidende unge som man gjerne skulle ha brakt i tale, er det en gylden mulighet.

Av Øivind Bratberg
Publisert 7. feb. 2017 08:47