Problembasert læring

Ønsker du mer praksisnær undervisning? Mer kritisk tenkning og engasjement? Eller forbedre studentenes evne til å tenke tverrfaglig? Kanskje problembasert læring kan være en mulighet. 

Foto: Colourbox

På undervisningsforum i mars, fortalte førsteamanuensis Thomas de Lange fra Faglig enhet for universitetspedagogikk (FUP) om problembasert læring (PBL). Jeg skal prøve å forklare i korte trekk min forståelse av hva det er, hvorfor det er en interessant undervisningsmetode, og hvordan dette kan brukes. Mens PBL har en forholdsvis fast struktur og er best egnet for små grupper, kan PBLs søster, casebasert undervisning, få frem mye av det samme og kanskje være egnet i større forsamlinger. Og er du interessert, anbefaler jeg på det sterkeste FUP sitt kurs Case, prosjekt og problembasert læring.

Hva

Problembasert læring tar utgangspunkt i oppgaver som illustrerer utfordringer i praksisfeltet. Oppgavene har normalt sett ikke et gitt svar, og de skal utfordre studentene til å sette spørsmålstegn ved egen kunnskap og motivere de til å søke ny.  Det er en studentsentrert form for undervisning, hvor studentens læringsbehov står i sentrum. 

Er du interessert i å lese mer inngående om PBL, har Kristin Hofgaard Lycke skrevet et informativt kapittel om PBL, prosjekt- og caseundervisning i "Når læring er det viktigste".

Hvorfor

Ved å ta utgangspunkt i utfordringer studentene vil møte når de kommer ut i arbeidslivet, sikrer man at studentene lærer kunnskap de opplever et behov for, og det gir praksisrelevans. De må lære fag uten å ha et konkret svar. Dermed er PBL kanskje bedre egnet til kunnskapsbygging for fremtiden enn undervisningsmetoder hvor studentene forblir passive mottaker og ikke selv jobber for å finne løsningene. Man skulle tro at det bidrar til å skape engasjement blant studentene.

PBL krever selvstendighet og samarbeid, ved at studentene må finne ut hva de kan fra før, hvilken kunnskap de mangler for å løse problemet, søke opp denne kunnskapen, og jobbe med andre for å finne en løsning. Der en måte å bringe praksisnærhet inn i akademia uten å måtte sende studentene ut i praksisopphold.

PBL kan også egne seg godt for tverrfaglige studier, ved at man kan designe oppgaver som gjør at studentene må bruke ulike fagdisipliners perspektiver for å løse problemet.  

Denne læringsmetoden tar i bruk viktige forutsetning for læring (Lycke 2016). Deriblant: 

  • Aktivisering av forkunnskaper
  • Konstruksjon av egen kunnskap
  • Artikulasjon og elaborering av kunnskap
  • Autentiske oppgaver
  • Samarbeid

Hvordan

PBL foregår slik at studentene møtes i grupper sammen med lærer, gjerne flere ganger om samme oppgave. Normalt sett følger PBL 7 trinn (se Lycke 2016)

  1. gruppens oppfatning av situasjonen
  2. identifikasjon av problemene oppgaven reiser
  3. mulige årsaker til problemet
  4. forsøk på å forklare sammenhenger
  5. formulering av læringsbehov
  6. individuelle studier, hvor studenten må innhente informasjon for å dekke kunnskapshullet de har identifisert 
  7. utveksling og diskusjon av de har kommet frem til

Dermed veksler PBL mellom idédugnad og systematisk arbeid, både individuelt og i gruppe.

Caseundervisning

Ettersom problembasert læring skal foregå i små grupper, er det en ressurskrevende undervisningsform. Den er godt egnet til seminarer (og dermed supplement til forelesning), eller kurs med få studenter.

Caseundervisning kan være et godt alternativ hvis man må jobbe med større grupper. Den er basert på situasjoner som kan oppstå i yrkesutøvelse, og gir trening i problemløsning av komplekse problemstillinger som man møter i praksis. Caseundervisning følger ikke de samme 7 trinnene som PBL, og mens prosessen i PBL først og fremst drives frem av studentene selv, er caseundervisning i større grad gjerne lærerledet. Caseundervsinings kan variere fra svært komplekse og omfattende case, som studentene skal bruke mye tid på, til mer enkle case som kan være et innslag i en forelesning for eksempel. Det er heller ingenting i veien for å bruke case som del av en eksamen. Det er vel kun fantasien som setter grenser for hva slags eksamensform som case egner til.

Emneord: Problembasert læring, PBL, alternative undervisningsformer, casebasert undervisning Av Eirin Kristiansen
Publisert 10. apr. 2017 18:06 - Sist endret 12. apr. 2017 12:18