Visuelle hjelpemidler i undervisningen – hvordan unngå Death by PowerPoint?

Hvorfor lager vi dårlige presentasjoner som vi sitter og irriterer oss over? Og hvorfor er vi så møysommelige i alt vitenskapelig arbeid vi gjør, men når vi skal lage en presentasjon så hiver vi den sammen på autopilot? Og hva kan vi gjøre med det? Tarald L. Berge gir oss the do's and dont's of PowerPoint.

Visuelle hjelpemidler i undervisningen

Grunnen til at jeg hadde lyst å ha en bolk om visuelle hjelpemidler i undervisningen er to spørsmål som har plaget meg helt siden jeg begynte på Blindern. Hvorfor lager vi like dårlige presentasjoner som vi sitter og irriterer oss over? Og hvorfor er vi så møysommelige i alt vitenskapelig arbeid vi gjør, men når vi skal lage en presentasjon så hiver vi den sammen på autopilot?

Måten jeg tenkte å tilnærme meg dette på er å snakke om tre ting. (I) Hva vet vi om læringseffekten av PowerPoint? (II) Det grunnleggende spørsmålet vi bør stille oss når vi forbereder oss til en forelesning eller et seminar: Hvorfor skal vi bruke PowerPoint? (III) Og hvis vi skal bruke visuelle hjelpemidler som PowerPoint: Hvordan gjør vi det på best mulig måte?

HVA

Mye av det jeg skal snakke om i dag handler om et fundamentalt spørsmål: Hvordan fungerer konsentrasjonen vår? Som profesjonelle formidlere bør vi være interessert i hvordan vi kan hjelpe studentene til å konsentrere seg under forelesningene våre. Vi bør bry oss om hvor mye av det vi forsøker å formidle til dem de faktisk får med seg. Og hvor mye de forstår.

Og det viktigste jeg kan si om konsentrasjonen vår det er følgende: Den er meget dårlig, og vi lar oss veldig lett distrahere. Derfor er det også sånn at bruken vår av visuelle hjelpemidler som PowerPoint, slik den er i dag, ofte bidrar til å hemme læring heller enn å bygge opp under den.

Så hva slags PowerPoints er det jeg snakker om? La meg vise dere en slide jeg selv brukte i et seminar denne høsten:

Figure 1- En ganske vanlig forelesningsslide

Hvis dere har brukt en slide som denne i egen undervisning så vil jeg gjøre dere oppmerksom på to tall: Har du hatt en sånn slide hengende bak deg mens du foreleste eller holdt et seminar, er det en 90 prosents sjanse for at de du snakker til har glemt hva du sa 30 sekunder etter du sa det.

Dette er koblet opp mot hvor dårlig arbeidsminnet vårt er. Og hvor vanskelig det er for oss å lagre informasjonen vi legger i dette. La meg ta et annet eksempel for å understreke hvor lett hjernene våre lar seg distrahere. Se for deg at du er på Oslo S og kjøper en togbillett i billettautomaten. Fra denne billetten kjøpes til billettens eier setter seg på plassen sin så vil denne gjennomsnittlig ha sjekket vogn og setenummer seks ganger. Så dårlig er arbeidsminnet vårt. Og den dårlige nyheten for vår del er at arbeidsminnet til mennesker er det samme hva gjelder togbilletter og forelesninger. Vi lar oss lett distrahere, og vi glemmer fort. Spesielt hvis vi overlesser arbeidsminnet med for mye informasjon på en gang.

John Medina, en av verdens ledende molekylærbiologer, har sagt følgende: ”If companies have as little respect for business as they have for presentations, the majority would go bankrupt.” Jeg har jobbet flere år i privat sektor, og kunne ikke vært mer enig. Men min påstand er – og det er mulig jeg er litt krass nå – men: I universitetssektoren er vi enda dårligere enn i det private næringsliv. Og gitt at en av våre to kjernevirksomheter er formidling, så er ikke det spesielt heldig.

Hva vet vi om læringseffekten av PowerPoint?

I pedagogikken og læringssosiologien finner vi to typer studier. De som ser på studenter og underviseres egenoppfatning av PowerPoint-bruk, og de som ser på observert læringseffekt.

Opplevd læringseffekt

De som undersøker studenters og foreleseres egenoppfatning av PowerPoint-bruk i forelesningene er forsikte optimister. Studenter selv oppgir i stor grad at de foretrekker PowerPoint i forelesningene de går på. Det de sier er at de foretrekker PowerPoint fordi det gjør det lettere å ta notater, og fordi det skaper et mer levende læringsrom.

Forelesere er litt mer skeptiske. De som bruker PowerPoint i forelesningene sine er delt, mens de som ikke bruker PowerPoint fremhever at de opplever at å snakke uten visuelle hjelpemidler skaper mer interaksjon med studentene.

Observert læringseffekt

Men, de som undersøker de faktiske læringseffektene av PowerPoint-bruk i forelesningene er mer pessimistiske. Det finnes kort fortalt ingen påviselig læringseffekt av PowerPoint i undervisningssituasjonen – verken i punkt- eller tidsseriestudier. Evne til å forstå komplekse ting øker ikke, og det er heller ikke mulig å identifisere noen merkbar effekt på studenters evne til å huske større mengde informasjon i en forelesning med PowerPoint enn i en forelesning uten PowerPoint.

Kritikere fremhever i tillegg et par interessante aspekter.

Skal vi dele ut forelesningsnotater før eller etter forelesning?

Det første gjelder praksisen med å dele ut forelesningsnotater før eller etter forelesningen. Studenter som får foreleserens notater utlevert tar nemlig i betydelig mindre grad egne notater. Og det vi vet er at å ta notater skaper dypere læring enn det å bare lytte. Samtidig bidrar det å ta notater fortløpende til at studentene umiddelbart sorterer og organiserer kunnskapen sin.

Kulepunkter kan trivialisere kunnskap

Det andre gjelder den innebygde strukturen i PowerPoint, altså kulepunktlista. Denne måten å kondensere mye informasjon på har en tendens til å trivialisere kunnskap. Mange studenter oppfatter listene som uttømmende og at perspektivene som mer gjensidig utelukkende enn de i virkeligheten er.

PowerPoint kan bidra til mindre interaksjon

Det tredje aspektet er at PowerPoint virker å bidra til mindre interaksjon mellom student og foreleser. Fra pedagogikken vet vi igjen at mennesker lærer best i interaksjon med andre. De trenger å føle at de er i samspill med den de hører på. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal være i faktisk dialog med studentene i en forelesning, men ved å bruke samtalende ord og øyekontakt skaper man som foreleser en opplevd interaksjon. Det som ofte skjer når vi bruker PowerPoint er to ting.

Det første er at vi begynner å snakke med presentasjonen vår istedenfor å snakke med studentene. Vi snur oss hyppig mot den for å sjekke at vi har dekket alt vi har sagt vi skal. Og vi forholder seg mer til flyten i den, enn til responsen fra publikum.

Det andre som skjer er at studentenes fokus trekkes mot skjermen, og bort fra foreleser. Vi oppfører oss mer slik vi gjør på kino, vi ser på skjermen og foreleser blir en liten kommentator nede i hjørnet. Jeg skal komme litt tilbake til hvordan vi kan unngå dette senere, men denne effekten av PowerPoint er viktig å ha i bakhodet.

HVORFOR

Så det er altså veldig usikkert hvorvidt det er empirisk forsvarlig å bruke PowerPoint i undervisningen. Likevel gjør de aller fleste det. Hvorfor er det slik? Jo, som nevnt innledningsvis så tror jeg det handler om at mange av oss handler på autopilot og presedens. Det er blitt sånn at man liksom skal ha presentasjonsmateriale bak seg når man snakker, men veldig få tenker gjennom hvorfor de faktisk bruker PowerPoint.

Er PowerPoint produktet ditt?

Det har blitt ganske vanlig at PowerPoint-presentasjonen er produktet man lager når man jobber med å forberede en forelesning. Mange lager ikke en separat disposisjon eller et manuskript. De lager en PowerPoint, og forholder seg til denne når de foreleser. Her har det skjedd noe ubevisst i overgangen fra tavle til PowerPoint. For de som har undervist med tavle, pleide dere å gå inn i auditoriet å skrive ned en total disposisjon for forelesningen på tavla før dere begynte? Neppe. De fleste hadde en egen disposisjon, og så brukte man tavla til å fremheve viktige poenger, eller illustrere visuelt der dette trengtes. Men i overgangen til PowerPoint har disse to produktene – altså disposisjonen og illustrasjonen – vokst sammen.

Lag en separat disposisjon.

Mitt første helt generelle råd er derfor: Skill forelesningen slik den ser ut i din disposisjon, og de visuelle elementene du ønsker å bruke. Og lag førstnevnte først. I den sammenheng kan det være lurt å stille seg selv følgende spørsmål etter man har forberedt disposisjon: Hvorfor skal jeg bruke PowerPoint i denne forelesningen? For å svare på det spørsmålet kan dere tenke på følgende. Det er noen ting PowerPoint kan være nyttig å anvende til.

Bruk powerpoint for å skape visuelle knagger

Det første man kan bruke PowerPoint til er å skape knagger. Fra hukommelsesforskning så vet vi at visuelle knagger gjør det lettere å huske store mengder informasjon. Husker du knaggen, kan du avlede hva det var som hang på denne.

Bruk powerpoint for å illustrere relasjoner og klargjøre komplekse forhold

Det andre PowerPoint er veldig bra til, er å illustrere relasjon mellom elementer eller hendelser. Brukt riktig kan PowerPoint bidra til å klargjøre komplekse konsepter og skape holdepunkter i en lengre historie.

Men, hvis du ikke har en klar idé om hvorfor du trenger en PowerPoint, er det lov å ikke bruke PowerPoint i det hele tatt!

HVORDAN - Fem prinsipper

Hvis du bestemmer deg for å bruke PowerPoint, er det et par enkle designprinsipper du kan anvende for å gjøre den mest mulig læringsvennlig.

Jeg skal gå gjennom fem allment anvendbare designprinsipper som vil optimalisere presentasjonene deres både kognitivt og psykologisk.

Det er viktig å understreke at det ikke snakk om å skape noe audiovisuelt show. Fokus er på å skape læring, i motsetning til distraksjon. Det er snakk om å bruke PowerPoint som et hjelpemiddel til læring. Det skal bygge opp under det du sier, ikke ta oppmerksomheten bort fra det. Og det skal hjelpe de du snakker for å forstå de kompliserte delen av forelesningen din.

Å følge disse prinsippene krever kanskje at dere tenker litt annerledes enn dere har gjort til nå – men det innebærer ikke noen økt arbeidsmengde. Tvert imot tror jeg det er lettere å lage presentasjoner på denne måten.

1) Ha kun én beskjed per slide.

Det første designprinsippet handler om hvor mange poenger eller substanselementer vi dekker per slide. Når du trekker opp en slide som den over, skjer følgende: Studentene dine slutter å høre på deg til de har lest ferdig sliden. Desto flere poenger de må gjennom, desto mer av det du sier går de glipp av. Det gjør at det som kanskje var en sammenflettet og velkonstruert historier blir stykket opp. Har du 30 slides i presentasjonen din, så vil de fleste studentene ha 30 hull i historien du har fortalt dem. Desto mer som er på slidesene, desto større er hullene.

Så gjør det enkelt for de som hører på deg. Prinsipp nummer en er altså: Ha kun én beskjed/ett substanselement per slide. Vi har en meget begrenset evne til å ikke fokusere på det som dukker opp foran øynene våre.

2) Ikke bruk setninger i presentasjonene dine.

Det neste designprinsippet gjelder arbeidsminnet vårt, og bruken av setninger i forelesningsslides. Dette prinsippet er bygget på John Sweller sin ”Cognitive load theory” og en effekt i hjernen vår som heter ”redundancy effect.” Redundancy effect – eller overflødighetseffekt – handler på det mest fundamentale plan om at hvis vi får den samme beskjeden gjennom flere kanaler, samtidig, så bryter minnet vårt sammen. Vi husker ingenting.

Innenfor Cognitive load-forskning snakker man ofte om double fallacy, altså at samme beskjed gis på samme form i to kanaler samtidig. Vi begår ofte triple fallacy, ved å dele ut forelesningsnotater før forelesning i tillegg til å vise de på prosjektor og gi informasjonen muntlig. Det som er viktig at det du sier og det som står på slidsene dine ikke er det samme. Derfor er det farlig å bruke hele setninger. Hvis du har hele setningskonstruksjoner i presentasjonen din, samtidig som du prater, er sjansene gode for at de som lytter ikke får med seg noe som helst. Det som er synd med det er at slidene kan de jo gå tilbake og lese senere. Men de kan som regel ikke hør hva du sa i etterkant. Og hva er da vitsen med å forlese?

Hva skal du så gjøre? Flytt den lange teksten din ned i kommentarfeltet under presentasjonen – det kan være dine egne presentasjonsnotater, og behold de viktige knaggene i presentasjonen din. Igjen, skill det du skal si (disposisjonen din) fra det du ønsker å illustrere dette med (presentasjonen din). Prinsipp nummer to er altså: Ikke bruk setninger i presentasjonene dine.

3) Gjør det viktigste i sliden din størst

Det tredje designprinsippet har å gjøre med størrelsen på skrift og objekter i presentasjonen din.

La meg først gjøre dere bevisste på en ting. Hver gang dere åpner øynene deres, leter de automatisk etter en eller flere av fire ting:

  1. objekter som beveger seg
  2. objekter i signalfarger – altså rødt, oransje eller gult
  3. objekter med sterke kontraster
  4. store objekter.

Dette er kodet inn i oss genetisk som sikkerhetsmekanismer. Hvordan kan vi benytte oss av denne kunnskapen?

La oss ta øyets søken etter store objekter først. Se igjen på sliden over. Hva trekkes øye mot der? Overskriften (og Le Monde Diplomatique-logoen). Men hvor ofte er overskriften det viktigste på sliden? Veldig sjelden. Likevel er det slik at templaten i PowerPoint har stor overskrift. Samtidig er de fleste av oss vant til å bruke overskrifter når vi skriver artikler.

Det viktige å anerkjenne her er at en PowerPoint-presentasjon ikke er bygget etter kognitive designprinsipper. Og en presentasjon er ikke en artikkel. Det tredje designprinsippet er derfor: Gjør det viktigste i sliden din størst.

4) Bruk animasjon og mørk bakgrunn

Det fjerde designprinsippet gjelder kontrast.

Kontrast styrer som nevnt fokuset ditt. Hvordan kan vi bruke det til vår fordel? Jo, du kan bruke en veldig enkel innebygd funksjon i PowerPoint: animasjon [se eksempel i presentasjon]. Da styrer du fokuset til de som lytter mot det du til enhver tid snakker om.

Et annet kontrastproblem har å gjøre med noe som også ligger inne som ‘default’ i PowerPoint: Bakgrunnsfargen. Vi tvinger studentene til å sitte å se på en kritthvit skjerm i forelesninger. Ved siden av å trekke fokus bort fra forelesningens innhold (deg) og mot det visuelle hjelpemiddelet (presentasjonen), er det veldig slitsomt for øyet å sitte å se på en kritthvit skjerm i to timer.

Så med mindre du har lyst til å undervise i signalfarger eller liker å løpe rundt på scenen å veive armene dine – vil jeg anbefale å bruke mørk bakgrunn i presentasjonene dine, slik at studentene ser på deg. La øynene deres hvile. La deg selv være presentasjonen, og PowerPointen et hjelpemiddel.

Det fjerde design prinsippet er altså: Bruk animasjon og mørk bakgrunn på slidene dine.

5) Ha maks fem til seks objekter på en slide

Det siste designprinsippet handler om hvor mange faktiske objekter det er hensiktsmessig å ha per slide.

Hvis vi må forholde oss til mer enn fem til seks elementer på en gang klarer vi ikke å prosessere det som sanseinntrykk. Da må vi lese eller telle [se eksempel med de hvite ballene fra presentasjon].

Den kognitive øvelsen å telle tar 500 prosent lengre tid en det absolutte sanseinntrykket. Og når du teller, eller enda verre, leser – ja da er det ikke spesielt lett å få med seg hva som sies i bakgrunnen.

Det siste designprinsippet er derfor: Ha maks fem til seks objekter på skjermen. Hvis du har mer enn det på sliden vil folk bruke 500 prosent lengre tid på å orientere seg i sliden din, og den tiden klarer de som vi vet ikke å lytte til deg samtidig.

Av Tarald Laudal Berge, stipendiat ISV
Publisert 2. jan. 2017 12:43 - Sist endret 2. jan. 2017 12:49