Større valgfrihet på medisinstudiene

Valgfrie emner gir et mer fleksibelt studieløp for medisinstudentene.

Professor Jan Øivind Moskaug underviser medisinstudenter i laboratoriearbeid

Professor Jan Øivind Moskaug underviser medisinstudenter i laboratoriearbeid i det valgfrie metodeemnet: Epigenetisk analyse av stam- og kreftceller. Foto, Øystein Horgmo, UiO

  • Valgfrie emner begynte for første gang i januar i ledd av prosjektet Oslo2014.
  • Emneporteføljen består av 6 metodeemner og 12 temaemner (PDF)
  • Emnene går over en uke eller to uker med avsluttende eksamen.
  • Den valgfrie perioden kommer midt i modul 3 for høstkull og etter modul 2 for vårkull.
  • Studentene skal velge ett metodeemne (2 studiepoeng) og ett temaemne (3 studiepoeng) i løpet av perioden. 

– Valgfrie emner skal kunne gi studentene et grunnlag for fordypning og tidligere spesialisering, sier Jan Frich. Han er faglig prosjektleder for Oslo2014 og leder arbeidet med innføringen av de valgfrie emnene.

Fagmiljøet har brukt mye tid og ressurser på å løfte frem de fagene som de mener kan hjelpe studentene til å løfte blikket og tenke nytt. Fakultetet startet undervisningen av de valgfrie emnene for første gang i januar 2017.

Medisinstudiene er kjent for å ha et strengt studieløp med obligatoriske emner og liten mulighet for fleksibilitet i studiet. Nå gir tilbudet med valgfrie emner fagmiljøet en mulighet til å spisse temaer og tilby mer fordypning til studentene. Studentene vinner på dette med større påvirkningskraft på sine egen studieretning. For første gang kan studentene selv velge sine emner.

Bygger på til prosjektoppgaven

Den valgfrie perioden er blant annet ment å fungere som en introduksjon til problemstillinger studentene kan skrive prosjektoppgave om. På den måten vil valgfrie emner bygge opp under studentenes arbeid med prosjektoppgaven.

– Studentene står likevel fritt til valg av prosjektoppgave da den valgfrie perioden ikke er bindende for valg av tema for prosjektoppgaven, forklarer Jan Frich.

Mann sitter og snakker engasjert i klasserom
Jan Frich oppmuntrer til tverrfaglig kompetansedeling med kurset Helseledelse, et av de valgfrie emnene som ble tilbudt i den første perioden. Foto: Kristin Ellefsen

Medisinstudentene har fått velge fra et variert spekter av valgfrie emner som har gått fra perspektiv som ledelsesutfordringer i helsetjenesten, kommunikasjon, migrasjonshelse og til laboratoriearbeid. 

Trenger flere som forsker på medisin

– En intens uke er nok til å få en smak teknikken og det å analysere stam- og kreftceller. Dette er likevel ikke et emnet som hvem som helst kan sette i gang med, det forutsetter laboratorium, reagensrør, utstyr og ekspertise, forteller professor Jan Øivind Moskaug. Han underviser i metode-emne MED3003 Epigenetisk analyse av stam- og kreftceller.

– Dette er ikke fastlegestoff, og er nok mest interessant for de som ønsker å gå videre med forskningen. Vi har altfor få forskere med medisinsk bakgrunn. Fordelen ved å lære om epigenetisk analyse er at studentene tidlig får innblikk i viktige livsstilsykdommer og hvordan arvematerialet responderer, forklarer Jan Øivind Moskaug.

Må tenke nytt

– Det har vært både morsomt og krevende. Morsomt fordi vi har vært en fin arbeidsgruppe bestående av kunnskapsrike og engasjerte folk, forteller professor Mette Brekke. Emnet MED3051 - Migrasjonshelse ble til etter en spørrerunde på Avdeling for allmennmedisin, som det forslaget flest ønsket.

– Det er en krevende prosess fordi vi har laget dette helt fra bunnen av. Og det har vært mange og mye å holde styr på. Vi har fått god respons hos de eksterne vi har bedt om å bidra, samt alle steder vi har bedt om å få komme på besøk. Som del av undervisningen i migrasjonshelse dro gruppen på ekskursjon til UDIs ankomstsenter i Østfold.

Hun anbefaler flere i fagmiljøet til å engasjere seg ved neste runde. For det tar tid, og det bør være en gruppe som organiserer et slikt opplegg.

– Dette er en dugnad, og det er morsomt. I tillegg er det en fin avveksling med en liten gruppe studenter i motsetning til de store kullene du blir vant med, sier hun.

Av Christina Heesch
Publisert 9. feb. 2017 15:12 - Sist endret 10. feb. 2017 08:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere