Sosialantropologi feirer 50

- I følge sosialantropologisk tankegang er 50 år fortsatt "ung og lovende", sa instituttleder Ingjerd Hoëm under åpningen av 50-årsjubileet. I dag gikk startskuddet for feiringen med hilsningstaler, band, jubileumsforelsning og kake.

Åpning av Sosialantropologisk institutts 50-årsjubileum
 
 

Dekanens jubileumstale til Sosialantropologisk institutt

- SV-fakultetet og UiO har all grunn til å være stolt av det instituttet som nå går inn i sin jubileumsfeiring, sa dekan Fanny Duckert  i sin tale til 50-årsjubilanten 15. oktober. Her er talen i sin helhet:

Det er en stor glede for meg som dekan å skulle åpne dette jubileet. Da SV-fakultetet ble etablert i 1963, var antropologene litt i tvil om hvor de skulle høre til, hos humanistene eller samfunnsviterne. Det endte med samfunnsviterne. Dette var et godt valg! Sosialantropologisk institutt er et fortsatt vitalt og positivt medlem av SV-familien.

Fargerike personer

SV-fakultetet og UiO har all grunn til å være stolt av det instituttet som nå går inn i sin jubileumsfeiring. Rektor har nylig skrevet om SAI i bloggen sin.  Han siterte Thorgeir Kolshus som så treffende skrev i Aftenposten: «Sjelden har et så lite fagmiljø kunnet by på et så rikt festtalemateriale.» - og fargerike personer, senest portrettintervjuet av Unni Wikan i helgen. Forskningen har holdt et høyt nivå, og i en tid med mye diskusjon rundt formidling, er det verdt å fremheve instituttets nærvær i den offentlige debatt.

Debattene  dreier seg om noen av de viktigste utfordringene i vår tid.

Eventyrlig vekst

Fagets vekst har nærmest vært eventyrlig; atskillig større enn i de fleste andre land. Det skyldes trolig den profilen faget fikk. Sosialantropologisk institutt tok tidlig mål av seg å bli et bredt orientert forskningsmiljø med vekt på å observere hvordan mennesker, samfunn og kultur kontinuerlig forandres. Ønsket var å utvikle en global orientering og en stab med feltarbeidserfaring som kunne dekke så mye av verdens kulturell variasjon som mulig. Samtidig ble faget ikke et rendyrket studium av «de andre»; en viktig del av instituttets aktivitet har vært knyttet til vårt eget nærområde, F.eks. norsk oppdrettsnæring.

Konsernantropologer

På 90-tallet fikk antropologene nye roller gjennom den økende internasjonaliseringen i norsk næringsliv, f..eks. Hydro, Statoil, Telenor. Ikke alt gikk like glatt.

Hyggelige norske ingeniører opplevde møtet med andre kulturer som svært krevende. Løsningen ble å ansette konsernantropologer.

Finanskrisen barberte dessverre bort mange av disse. Men behovet er ikke mindre i dag. Nylig kom en bok av to danske forfattere: Christian Madsbjerg og Mikkel Rasmussen: «The moment of clarity. Using the human sciences to solve your toughest business problems”, hvor de minner om at I begeistringens rus over kvantitative analyser og “big data”, glemmes den menneskelige faktor og kulturens betydning. Det synes i dag å være en blind tillit til statistikk og tall som svar på alle spørsmål - og datafundamentalismen sprer seg stadig. Men mennesker er ikke forutsigbare, rasjonelle beslutningstagere med forutbestemte preferanser som statistikerne antar.

 For eksempel tror man i USA at man kan lage en algoritme for hvem som er best egnet til å bli tatt på  de beste universitetene. Problemet er at disse ikke er forankret i virkeligheten. For eksempel  ville de fleste Nobelprisvinerne aldri ha sluppet gjennom det nåløyet som skapes i denne algoritmen.

Helhetsperspektiv mangelvare

Arne Martin Klausen har hevdet at «I det moderne samfunn, hvor spesialiseringen ikke synes å ha noen grenser, er helhetsperspektiv mangelvare». Hans innsikt er fremdeles i høyeste grad relevant.

Klausen var sammen med Fredrik Barth lærer for det første ordinære kullet av magistergradsstudenter ble uteksaminert i 1960.

I løpet av sine femti leveår har instituttet uteksaminert over tusen sosialantropologer med hovedfag/mastergrad, og om lag 90 doktorer.

Etter sekelskiftet har Sosialantropologisk institutt styrket sin internasjonale orientering. Blant forskerne ved instituttet finner vi dag antropologer fra mange ulike land. De aller fleste publikasjonene er i engelskspråklige tidsskrifter og forlag, og de internasjonale nettverkene har blitt stadig mer omfattende. Et nøkkeltema i instituttets forskning er globalisering, og et hovedspørsmål er: hvordan håndteres globale kriser – økonomiske, politiske, identitetsmessige, miljømessige – i lokale verdener på ulike deler av kloden vår? Hvordan er relasjonen mellom natur og samfunn? Dette engasjementet har skaffet SAI store viktige forskningsprosjekter fra EU – og flere er på vei.

Feltarbeid fortsatt sentralt

Feltarbeidet er fortsatt et sentralt metodisk fundament ved instituttet, men det praktiseres på nye måter og på nye arenaer, som for eksempel i en gruveby i Australia.

Jubileet er gitt temaet «Endring og erindring». Meningen er at instituttet ikke bare skal feire seg selv, men også invitere til en kritisk refleksjon over sin plass i samfunnsdebatten og over fagets utvikling. Slik ønsker instituttet også å rette blikket fremover. Dette gjenspeiler seg i det spennende programmet i uken som kommer, med viktige forelesninger og debatter.  Jeg gleder meg til denne uken og vil på vegne av fakultetet gratulere med jubileet.

 

Publisert 23. okt. 2014 10:00 - Sist endret 23. okt. 2014 10:25