Studentprosjekt ble vitenskapelig publikasjon

Profesjonsstudentene skulle gjøre et forskningsprosjekt i emnet eksperimentalpsykologisk metode. Det endte med artikkel publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Psychopharmacology.

Noen av studentene som deltok i prosjektet. F.v. Anne Helene Gaustad, Maren Vigerust Graff, Frida Holmstrøm, Hanna Thea Lishaugen, Julie Wasmuth og prosjektleder Rune Jonassen. De andre fra gruppen, som ikke er med på bildet, er Leif Bond, Lena Lorentzen, Frederike Naujokat og Stine Iversen.

– Vi kjenner ikke til tilfeller hvor den obligatoriske undervisningen har ført til publikasjoner i et internasjonalt anerkjent tidsskrift. Studentene våre er dyktige og kan være en stor ressurs i forskningsarbeid, sier postdoktor Rune Jonassen, som ledet kurset og var prosjektleder for studentene.

Unngikk øyekontakt

Gjennom undervisningen i eksperimentalpsykologisk metode bidro studentene med rekruttering, planlegging, datainnsamling og analyser. Deretter så forskere ved PSI nærmere på data for ulike ansiktsregioner og fant systematisk unngåelse av øynene hos personer som hadde fått en enkel dose antidepressiv medisin.

Studien viser at en enkel lykkepille endrer hvordan vi ser på ansikter.

– Hva vi oppfatter og tolker i bestemte situasjoner er avgjørende for hvorvidt vi blir følelsesmessig påvirket. Ansikter trigger følelsene våre, og det er vanlig å unngå øyekontakt om man føler seg engstelig eller urolig, forteller Jonassen.

Å føle seg urolig tidlig i behandlingsløpet, etter å ha begynt med antidepressiva, er kjent. Mange har sett på disse angstlignende symptomene som en bivirkning av medisinen, men forskerne tror nå at dette kan være en del av selve virkningen.

Individuell behandling

Effekten av lykkepillen begynner etter rundt to uker, dersom medikamentet overhodet virker. Det gjør det ikke alltid, og man vet ikke hvorfor eller hvem medikamentet har effekt for. I de tilfellene der antidepressiva har positiv effekt ser det ut til at behandlingen bidrar til å endre signalveier i hjernen og løser opp i fastlåste mønstre mellom inntrykk, tanker og følelser.

– Siden ansikter beveger oss emosjonelt, så vi på hvordan medisinen påvirker persepsjonen av ansikter.

– Det er viktig å gjennomføre forskning som kan bidra til å belyse hvem som kommer til å ha nytte av hvilken type behandling. Dermed kan vi tilpasse behandlingen på bakgrunn av symptomutviklingen hos forskjellige pasienter med den samme diagnosen, understreker Jonassen.

Han har de siste årene gjennomført flere undervisningsprosjekter der de har sett på forhold mellom lykkepiller og følelser.

Stolte studenter

Studentene som deltok på prosjektet har fått verdifull erfaring og kunnskaper å ta med seg videre i studiet og inn i arbeidslivet, samt at det er en fjær i hatten å ha bidratt til en vitenskapelig publikasjon.

– Jeg er stolt over hva vi har fått til med dette prosjektet. Det er en anerkjennelse av vårt grunnarbeid. Det er inspirerende at dataene våre ble grunnlag for videre analyser, og lærerikt å ha vært med på, sier profesjonsstudent Julie Wasmuth, som skal skrive hovedoppgave med utgangspunkt i et relatert prosjekt.

Alle studentene som var med på prosjektet går nå 7. semester på profesjonsstudiet i psykologi. Om få år leverer de hovedoppgave og skal ut i felten.

– Jeg synes det er utrolig kult, sier Frida Holmstrøm, som også deltok på prosjektet.

– Det er kjempegøy at også studentprosjekter kan være ambisiøse og bidra med innspill på viktige forskningsområder, fortsetter hun.

Eksperimentet ble utført i laboratoriet Yarbus. Eye-trackeren er montert rett under skjermen til høyre. Foto:
Av Svein Harald Milde
Publisert 22. okt. 2014 09:00 - Sist endret 4. des. 2015 11:17