Aktuelle forskningssaker - Side 10
Nye forskningsresultater fra ICCS-studien (International Civic and Citizenship Study) ble lagt fram et nordisk demokratiseminar i Oslo i oktober. Denne gang var fokuset likheter og forskjeller mellom Danmark Finland, Norge og Sverige – særlig med tanke på nytte for lærerutdanningen. Fra Norge og ILS ble resultater fra områdene resonnementsferdigheter og engasjement presentert og problematisert.
«Kriger» eller «sivilist»? Spørsmålet om kombattantstatus har lenge vært drøftet innen internasjonal humanitærrett, men har siviles deltakelse i voldshandlinger fått tilstrekkelig oppmerksomhet innen internasjonal strafferett? I SMR arbeider Ph.d-kandidat Joanna Nicholson med et doktorgradsprosjekt om problemstillingen. Nå står midtveisevaluering for døren.
Camilla Collett og Aasta Hansteen – to av Norges første kvinnesakskvinner – brukte Bibelen som argument for at kvinnen var likestilt med mannen helt fra skapelsen av. Dermed utfordret de kirkens maskuline makt.
Mange adoptivbarn har en tøff start på livet. Når de kommer til Norge, ligger en del av dem etter ikke-adopterte barn i utvikling. Men gradvis tar adoptivbarna igjen forspranget.
Fastlåst tenkning setter seg i mediekonsernenes vegger og kan hindre innovasjon, viser en ny studie.
Mellomledere ved sykehus i endring kan forebygge sykefravær ved å følge opp hvordan ansatte løser arbeidsoppgaver og kombinere støttende atferd med å ta opp problemer.
Arne Kalland, en av pionerene innen moderne Asiaforskning i Norge, døde etter lengre tids sykdom på Bærum sykehus torsdag 18. oktober. Han er kjent som en innovativ forsker som ikke gikk av veien for å tale etablerte sannheter eller populære trender midt imot. Arne var seniorforsker ved Nordisk Institut for Asienstudier (NIAS) i København fra 1989 til 1994, de fire siste åra også som assisterende direktør. Etter det var han seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, før han i 1996 ble professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde fram til sin død.
Professor Karen O’Brien, ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, har blitt tildelt den prestisjetunge Burtoni Awards for sitt banebrytende bidrag innen samfunnsvitenskapelig klimaforskning.
Realister fra så forskjellige fagområder som molekylærbiologi, informatikk, matematikk, kjemi og fysikk har gått i kompaniskap med medisinere om å oppdage og behandle sykdommer på en ny og bedre måte.
Fra å være et forbudt språk har samisk i de siste tjue årene fått vilkår til å utvikle seg til å være et forvaltnings-, utdannings- og vitenskapelig forskningsspråk.
Statsbudsjettet varsler ny utredning om partikkelterapi. –Suverent og fantastisk at det ser ut til at vi får denne behandlingsformen hit til landet! mener Eirik Malinen. Minst 1000 pasienter vil hvert år kunne ha nytte av behandlingen.
Fysikere og kjemikere har egne show. Nå vil informatikere inn i manesjen med et eget show om abstrakt matematikk.
Dagens behandling mot tuberkulose er ikke god nok. Nå kan tuberkulose knuses med nanopartikler. Behandlingen blir testet ut på sebrafisk.
Fysikere og kjemikere har egne show. Nå vil informatikere inn i manesjen med et eget show om abstrakt matematikk.
Dagens behandling mot tuberkulose er ikke god nok. Nå kan tuberkulose knuses med nanopartikler. Behandlingen blir testet ut på sebrafisk.
Realister fra så forskjellige fagområder som molekylærbiologi, informatikk, matematikk, kjemi og fysikk har gått i kompaniskap med medisinere om å oppdage og behandle sykdommer på en ny og bedre måte.
På attenhundretallet var det svært nære forbindelser mellom medisin og realfag. Datidens leger ble også lært opp av kjemikere, botanikere og zoologer.
I boka «22. juli. Forstå – forklare – forebygge» forklares terrorhandlingen på Utøya i 12 bidrag fra ulike kunnskapsmiljøer. – Et bredt faglig perspektiv er nødvendig for å forstå 22. juli. Og akademia bør spille en viktig rolle i etterkant av terroren, mener redaktør Svein Østerud.
Hva gjør vi når spørsmålene er for store for alle? Hva gjør vi når vi er så løsrevet fra naturen at vi ikke lenger føler oss ansvarlige for de menneskeskapte forandringene på jorda?
Gjør dialektene det vanskeligere eller lettere for innvandrere å bli en del av det norske samfunn? Janet Connor dro fra Chicago til Furuset for å finne svaret.
Hvorfor har polsk lavere status enn engelsk?
Spesialutgåve av Norsk geologisk tidsskrift om utgravingane på Svalbard beskriv økosystemet i havet der nord for 147 millonar år sidan, og reiser nye spørsmål.
Feira avslutninga av åtte års utgravingar med vitskapleg seminar, lansering av barnebok, festmiddag og rekordbesøk på Svalbard museum.
- Dagens lovverk sikrer ikke en helhetlig forvaltning av norske utmarksområder, mener jusforsker.
Et 147 millioner år gammelt økosystem fra Arktis beskrives for første gang.