Debatt om ingenting?

Norsk forskning om Amerika har stort sett dreid seg om sikkerhetspolitikk, allianseproblematikk og økonomisk politikk der USA har spilt en dominerende rolle. Den har konsentrert seg mindre om den kulturelle innflytelsen. Hallvard Notaker har som forsker ved Forum for samtidshistorie ved Universitetet i Oslo, forsket på hvordan amerikansk kultur har påvirket det politiske liv i Norge og nordmenns oppfatninger av USA.

Amerikanisering?

– Vi tar feil dersom vi tror at alt det vi setter merkelapper på som «amerikanisering», er ensidig amerikansk eksport av impulser og meninger til oss. Mye handler om hvordan nordmenn selv overtar amerikansk kultur. Og det har vi jo ansvar for selv.

Amerikanske metoder for å drive valgkamp og politisk debatt kom inn i det politiske liv i Norge i britisk tapning. Det politiske apparatet til tidligere statsminister Margareth Thatcher «renset» bort mye som ikke passet i europeisk sammenheng. Ikke minst Høyre tok i bruk den britiske varianten. Amerikanerne kunne vise til resultater ved å stramme inn regien på for eksempel hvordan politiske møter burde avvikles. Rolf Presthus i Høyre tok i bruk en del av de nye teknikkene, men ble skarpt avvist i norske medier som mente Høyre skapte «amerikanske tilstander». 

– Politikere over hele Verden, også i land som DDR og Angola, utviklet kampanjer som fikk merkelappen «amerikansk valgkamp» i norsk presse. Det har vært en slags kortform for overfladisk og personorientert underholdningsvalgkamp. Alle forstår fort hva som menes, men noe særlig klokere på DDR, Angola eller Norge blir vi neppe. Alt kommer ikke fra USA.

Mer enn brød og sirkus

Dette betyr ikke at oppfatningen av at amerikansk politikk ofte fortoner seg som «brød og sirkus» er uten grunnlag, påpeker Notaker. En hær av dyktige PR-rådgivere fyller partienes store samlinger foran valgene med velregissert innhold, ballonger og glamour. Men dette er ikke hele bildet av det politiske Amerika.

– Det viser seg jo at det den amerikanske stemmegivningen er forholdsvis stabil. Det betyr at amerikanerne mener noe politisk. Det er en reell kamp mellom politiske hovedstandpunkter.  Det er marginene i noen delstater som i praksis gjør utslaget i et valg.

– Det heter at pengemakta rår og bestemmer valgresultatene?

– Pengene betyr svært mye.  Det er store summer som skal til for å skaffe tilstrekkelig oppmerksomhet. Kampanjene blir stadig mer kapitalintensive, ikke så mye arbeidsintensive, selv om det fortsatt er viktig å banke på dører og trykke hender.  Likevel er det ikke bare de pengesterke som vinner. Både Bill Clinton og Barack Obama – og for den saks skyld Ronald Reagan – var outsidere som klarte å erobre en politisk plattform som bar dem inn i Det hvite hus. De trengte naturligvis hjelp fra folk som trodde på dem. Obama samlet inn 600 millioner dollar. En svært stor del av denne summen besto av små bidrag fra alminnelige mennesker gjennom internett, ikke minst som resultat av de sosiale medienes gjennomgripende inntreden i det politiske liv, sier Notaker. 

– Alle kandidatene henvender seg til «middelklassen». Hvem er det?

– Det er alle som selv føler at de tilhører denne delen av befolkningen. Amerikanerne har ikke en klassetenkning i klassisk forstand. Jeg tror mange vil regne dem som greier seg selv økonomisk og kan sende barna på college som «middelklasse».

– En del nordmenn lurer på om USA er et reelt demokrati når politikken blir styrt så kraftig av penger og medier?

– Dette er store spørsmål som angår oss også her i Norge. Men hva manipuleres og hva kommer nedenfra? I Norge omtales ofte religiøst konservative i USA som lite bevisst sine egne interesser. Det er urettferdig. Det er lov å være gudfryktig og opptatt av etiske spørsmål, selv om andre kan mene at økonomisk politikk burde gå foran. Notaker peker på at mye i amerikansk politikk er drevet av et ønske om å vende tilbake til idealene som ble lagt til grunn for nasjonen. Den kontinuerlige kritikken mot sentralmakten i Washington er uttrykk for dette.

– Obama ble valgt som et forsøk på å «rense» politikken og reetablere idealene. Det er også en drivkraft bak Tea Party-bevegelsen, som inntar helt andre politiske standpunkter. Det byråkratiske og korrupte må bort, heter det i alle valg. Alle kandidater lover en ny begynnelse. Dette kjennetegner også den valgkampen som nå går inn i sin sluttfase, avslutter Hallvard Notaker.

Hallvard Notaker er intervjuet i forbindelse med foredraget han skal holde 13. oktober på UiO-festivalen 2012.