Om forskningen
UiO er internasjonalt rangert som Norges fremste universitet, med vesentlige bidrag til landets forskning, innovasjon og utdanning. Universitetet legger grunnlaget for fornyelse av samfunnet gjennom ny kunnskap. Ifølge Strategi2020 skal UiO være aktiv i internasjonalt samarbeid om forskning og utdanning. Fordi mye av den ledende forskningen skjer i grenseflaten mellom fag, må også de faglige grensene krysses.
Faglige prioriteringer
Et mangfold av fagmiljøer kjennetegner UiO. UiO består av åtte fakulteter som inkluderer en rekke institutter og sentre. UiO har også to museer og to institusjonelle sentre, og flere tverrgående prosjekter og andre enheter som jobber innenfor spesifikke temaområder. Fakultetene og museene har formulert langsiktige faglige prioriteringer. UiO har valgt ut fagområder som vi er sterke på nå og fagområdene der vi har som mål å være sterk i fremtiden. Du kan lese mer om fakultetenes faglige prioriteringer på deres hjemmesider. Se også dokumentet Kvalitet og relevans.
UiO satser på livsvitenskap (Life Science)
UiO ønsker å ta et tydeligere ansvar for å bidra til løsning av de utfordringer verden står overfor. UiO prioriterer en tverrfaglig satsing på livsvitenskap (Life Science). Her har UiO et særlig potensial som vil bidra til å realisere sentrale forskningspolitiske målsettinger og møte samfunnets behov for ny kunnskap innen helse, miljø, bærekraftig energi, samt effekter som globale klimaendringer har på liv og helse. Universitetet skal utvise evne og vilje til å krysse grenser. Se temaside om livsvitenskap.
Norsk ståsted, globale perspektiver
Forskningsbasert forvaltning og fortolkning av det norske er en viktig del av universitetets samfunnsoppdrag, innen språk, kultur, historie og samfunnsforhold. Norsk og nordisk språk står sentralt. Mange av UiOs forskere er også opptatt av å forstå og tolke store globale endringer og deres følger for lokalsamfunn, både i Norge og i andre land. Dette avspeiles i de faglige prioriteringene ved de fleste fakulteter og sentre.