Forsknings­infrastruktur

UiO eier og har tilgang på en rekke forskningsinfrastrukturer innen ulike fagområder. Forskningsinfrastrukturene er kategorisert i "avansert vitenskapelig utstyr", "elektronisk infrastruktur" (e-infrastruktur) og "vitenskapelige databaser og samlinger".

Jfr UiOs Strategi2020 skal Universitet i Oslo være et grensesprengende universitet. Forskningen skal understøttes av strategiske investeringer og samarbeid om forskningsinfrastruktur.

Kategorier av forskningsinfrastruktur?

  • Vitenskapelig utstyr – omfatter basisutstyr og avansert utstyr for spesielle forskningsformål
  • e-infrastruktur – omfatter bl.a. tungregneressurser og avanserte løsninger for lagring og håndtering av data,samt høyhastighetsnettverk
  • Vitenskapelige databaser – strukturerte og systematiserte digitalt lagrede data, hvor informasjon kan finnes igjen ved bruk av ulike søkekriterier i et datasystem
  • Vitenskapelige samlinger – systematiserte og digitaliserte objekter for vitenskapelig anvendelse

Storskala forskningsinfrastruktur - større laboratorier eller installasjoner - kan være innenfor alle kategoriene over, og Forskningsrådet tillater selv å definere hvorvidt prosjekter det søkes om er «storskala» eller ikke. Retningsgivende søknadsbeløp er over 30 millioner kroner. Kateogiene som brukes har basis i den nasjonale strategien Verktøy for forskning.

Finansieringskilder - Forskningsinfrastrukturmidler kan blandt annet søkes fra Norges forskningsråd, EU og UiOs sentrale forskningsinfrastrukturmidler.

Forskningsrådets veikart for forskningsinfrastruktur og kobling til internasjonalt finansiert forskningsinfrastruktur

Forskningsrådets veikart for forskningsinfrastruktur legges store og nasjonalt viktige prosjekter som nådde høyt opp i konkurransen etter den første utlysningen av midler innenfor finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur i 2009 presentert. Det ble signalisert at veikartet skulle oppdateres etter hver store utlysning av midler til forskningsinfrastruktur i regi av Forskningsrådet. Første oppdatering kom i 2012. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2016 er den tredje oppdateringen av veikartet. Det er basert på vurderinger foretatt etter fjerde utlysning (i 2014).

UiO har 27 prosjekter på det nasjonale veikartet, hvorav 6 som prosjekteier og 21 prosjekter som prosjektpartner.

Den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur er innrettet for å ivareta norske interesser og deltakelse i prosesser for utvikling av felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer. UiO deltar i ESFRI - European Forum on Research Infrastructure. UiO er aktuell deltaker i flere ESFRI-prosjekter der Norge har inngått forpliktende avtaler eller har gitt tydelige signaler om deltakelse eller deltar i forberedende fase i prosjekter som er på ESFRIs veikart.,Disse ligger nå inne på det norske veikartet slik at det ses i sammenheng. På veikartet ligger også fire nasjonale prosjekter som UIO vil kunne ha/har tilgang til og kunne detlta/deltar i, disse er CESSDA, ESS- Lund, ESS-Survey og SIOS. ESFRI-veikartet ble oppdatert i 2016.

Research Infrastructure's Observatory er den eneste hovedinngang for informasjon om Forskningsinfrastruktur. De nasjonale kontaktpunktene for H2020- Research Infrastructure programmet samler, organiserer og tilbyr informasjon om forskningsinfrastrukturprosjekter, transnasjonale tilgangsmuligheter, politikkområder, interessenter, nasjonale og internasjonale forskningsinfrastruktur-initiativer etc. Informasjonen dekker alle land og alle tematiske områder.   
 

Forskningsinfrastruktur ved UiO

Typer forskningsinfrastruktur

1) Kjernefasiliteter

En kjernefasilitet er et utstyrstungt spesiallaboratorium som betjener forskere utenfor eget miljø, i tillegg til ens egne. Kjernefasiliteter har til hensikt å:

  • fasilitere tilgang til avansert utstyr og kompetanse
  • økonomisere med infrastruktur
  • bidra til optimal ressursutnyttelse
  • bidra til bedre forskning blant brukerne,

og gjelder særlig medisinske og naturvitenskapelige områder  - f.eks. for ulike felt innen medisin, molekylærbiologi og kjemi, materialer, nanoteknologi og fysikk. Se f.eks. Det medisinske fakultet.

 

2) Databaser og samlinger

Databaser og samlinger finnes oftest innen humanistiske og samfunnsvitenskapelig område. Eksempler:

3) Sentrale støttefunksjoner

 

 

Publisert 19. mai 2010 13:31 - Sist endret 20. feb. 2017 10:07