Forskningsinfrastruktur
Universitet i Oslo skal være et grensesprengende universitet gjennom blant annet at forskningen skal understøttes av strategiske investeringer og samarbeid om forskningsinfrastruktur.
Definisjon, kategorier og finansiører
Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr, eInfrastruktur, vitenskapelige databaser og samlinger, samt "storskala" forskningsfasiliteter som beskrevet i den nasjonale strategien Verktøy for forskning, og med oppdatering i 2012.
Følgende kategorier brukes i Forskningsrådets utlysning 2010:
- Vitenskapelig utstyr - omfatter basisutstyr og avansert utstyr for spesielle forskningsformål
- eInfrastruktur - omfatter bl.a. tungregneressurser og avanserte løsninger for lagring og håndtering av data,samt høyhastighetsnettverk
- Vitenskapelige databaser - strukturerte og systematiserte digitalt lagrede data, hvor informasjon kan finnes igjen ved bruk av ulike søkekriterier i et datasystem
- Vitenskapelige samlinger - systematiserte og digitaliserte objekter for vitenskapelig anvendelse
Storskala forskningsinfrastruktur - større laboratorier eller installasjoner - kan være innenfor alle kategoriene over, og Forskningsrådet tillater selv å definere hvorvidt prosjekter det søkes om er "storskala" eller ikke. Retningsgivende søknadsbeløp er over 30 millioner kroner. Kateogiene som brukes har basis i den nasjonale strategien Verktøy for forskning.
Finansieringskilder - Forskningsinfrastrukturmidler kan blandt annet søkes fra Norges forskningsråd, EU og UiOs sentrale forskningsinfrastrukturmidler.
Avansert vitenskapelig (AVIT)-utvalg
Rektors rådgivende organ i forskningsinfrastruktursaker er AVIT-utvalget, nedsatt av Forskningskomiteen. AVIT-utvalget gir anbefaling til rektor om tildeling av interne forskningsinfrastrukturmidler (Kategori I), koordinerer Forskningsrådsutlysninger og tar seg av øvrig saker knyttet til forskningsinfrastruktur ved UiO.
Forskningsinfrastruktur ved UiO
- forskningsinfrastruktur ved Det medisinske fakultet
- forskningsinfrastruktur ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- se laboratorietjenester
Kjernefasiliteter
En kjernefasilitet er et utstyrstungt spesiallaboratorium som betjener forskere utenfor eget miljø, i tillegg til ens egne. Kjernefasiliteter har til hensikt å:
- fasilitere tilgang til avansert utstyr og kompetanse
- økonomisere med infrastruktur
- bidra til optimal ressursutnyttelse
- bidra til bedre forskning blant brukerne,
og gjelder særlig medisinske og naturvitenskapelige områder - f.eks. for ulike felt innen medisin, molekylærbiologi og kjemi, materialer, nanoteknologi og fysikk. Eksempler:
Databaser og samlinger
Databaser og samlinger finnes oftest innen humanistiske og samfunnsvitenskapelig område. Eksempler:
Sentrale støttefunksjoner
- IT-støtte i forskning, herunder nasjonale system som NORSTORE, NOTUR, NORGRID
Internasjonalt finansiert forskningsinfrastruktur
ESFRI - European Forum on Research Infrastructure
Den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur er innrettet for å ivareta norske interesser og deltakelse i prosesser for utvikling av felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer.
UiO er aktuell deltaker i følgende ESFRI-prosjekter der Norge har inngått forpliktende avtaler eller har gitt tydelige signaler om deltakelse, eller deltar i Preparatory Phase i prosjekter som er på ESFRIs veikart.
Oversikt over alle EUs ESFRI-prosjekt i preparatory phase.
Se også Forskningsgrådets "Status for arbeidet med norsk deltakelse i ESFRI" (26.04.10).
Internasjonale forskningsorganisasjoner (utenom ESFRI)
Norge deltar med medlemskap i følgende internasjonale forskningsorganisasjoner:
- European Space Agency (ESA) - romforskning -
- European Organisation for Nuclear Research (CERN) - partikkelforskning
- Nordic Optical Telescope (NOT) - romforskning
- Euorpean Molecular Biology Laboratory (EMBL) - material, fysikk, kjemi, biologi
- International Continental Scientific Drilling Program (ICDP) - geofag
- OECD Halden reactor Project - kjernekraftsikkerhet