Imperial College of Science, Technology and Medicine (Imperial College London)

– styretur for UiO:Livsvitenskap til London august 2016

Bilder fra Imperial College

Oppe til venstre: The Sir Alexander Fleming building som er ett av de nye byggene på campus, med stort åpent rom i flere etasjer med kontorer. Nærhet mellom aktører, samlokalisering og fleksibilitet med samling rundt utfordringer som skal løses, står sentralt når  Imperial College London ser framover.

Oppe til høyre: Oscar Ces, professor ved Department of Chemistry, Faculty of Natural Sciences, fortalte om instituttets planer for en ny bygning på 26 000 kvadratmeter som skal stå klar om ni måneder i det nye området White City Campus. Han presenterte et veldig moderne institutt som ønsker å være samfunnsrelevant og la vekt på at kjemifaget ikke blir best når det står alene, men når kjemikere jobber sammen med andre, i dette tilfellet forskere innen blant annet livsvitenskap. De har en enhet for disruptiv teknologi, og de har stilt seg spørsmålet: hva trengs for å ha en kjemiavdeling for framtida? Fleksibilitet med grupper som løser utfordringer og så går fra hverandre tilbake til eget vertsinstitutt, er satt opp som et viktig premiss. Tidsaspektet for gruppene avhenger av utfordringen de jobber med.
Ingen har eierskap til arealer i det nye bygget i White City Campus. Der vil de jobbe tett med industrien og ha bro mellom byggene. Det hele er bygget rundt ideen om samlokalisering og å få en kritisk masse for innovasjon. De vil jobbe mer med translasjonsforskning og vil være tettere på kliniske sykehusenheter.
De satser på innovasjon, entreprenørskap og startup. De ser på alternative måter å undervise på der studentene er aktive i større grad. Studentene får for eksempel ikke bruke et spektrometer før de har bygget et selv. Dette gjør studentene mer kreative.
Instituttet vil ut av siloen, de har valgt seg 26 innsatsområder som krever samarbeid med livsvitenskap, fysikk etc., og de har omorganisert seg i seks grupper ut fra disse ambisjonene. Innen livsvitenskap bistår for eksempel de som er eksperter på kjemisk biologi, livsvitenskapsforskerne med å finne ut hvordan de kan måle ting på molekylnivå. De har et program der ph.d.-ene har to veiledere der den ene er fra fysikk eller livsvitenskap.
De har tett kontakt med industrien og spør industrien hvordan de vil jobbe med dem og tilpasser seg det. De har blant annet oppslagstavle der industrien stiller spørsmål, og det kan være at de setter av to uker til å jobbe med bare ett eller noen få spørsmål.
De har bygget opp en fleksibel og lite byråkratisk ordning rundt såkalte «hackspace». Der lager studentene prototyper av produktene sine uten å betale for det, subsidiert av industrien. Et program for intellektuell eiendom (intellectual property – IP) er synkronisert med dette, og studentene eier all IP. Hackspace har på kort tid blitt den største organisatoriske enheten på campus med 1600 brukere på 18 måneder, og de har vist at de trenger nybygg.
En annen ting de gjør er å lage mission-impossible-utfordringer for studentene. De har for eksempel fått i oppgave å bygge en robot som kan ta ut en diamant som er omgitt av lasere, uten at alarmen går. De får også diverse kit fra industrien som de tar fra hverandre og forbedrer og blir del av firmaenes pipeline. De har også områder der barn og andre utenfra kan komme og prøve seg.
Ett av produktene som har kommet ut fra hackspace, er FungiAlert som brukes til tidlig påvisning av sopp i avlinger. Dette er ikke noe universitetet har tjent penger på, men det gir universitetet et godt rykte som de tjener på indirekte. Ces understreket at det er vanskeligere med hackspace for biologiske eksperimenter. De har laber som krever sikkerhetsnivå klasse 1 og 2, men det vil ikke bli aktuelt med klasse 3. Det finnes åpne laber for syntetisk biologi andre steder i London.

Nede til venstre: Ved Department of Life Sciences, Faculty of Natural Sciences, presenterte instituttleder Murray Selkirk en tilsynelatende tradisjonell aktivitet med tanke på forskning og utdanning, men med nytenkning rundt organisering med flat struktur uten seksjoner. De har et stort institutt med 90 fast vitenskapelig ansatte organisert i grupper rundt 12 forskningstemaer. Det er mulig å være med i mer enn en temagruppe, og det er flytende grenser mellom dem som endrer seg over tid. De har linjeledelse uavhengig av de 12 temagruppene. Én person per etasje tar seg av HR. Murray sa det er noe merarbeid med flat struktur, men at det er verdt det. De har samtidig jobbet med å rekruttere yngre folk, og har oppnådd den beste REF – research excellence framework – i historien og best i Storbritannia. De får mindre støtte fra forskningsrådet nå, men mer fra veldedighet, blant annet fra Gates Foundation for å studere genmodifisert mygg.
Huw Williams og Ann Dell, Directors of Undergraduate Studies, presenterte hvordan de jobber for å heve kvaliteten på undervisningen. De har blant annet utnevnt fem senior teaching fellows som kun driver med undervisning.

Nede til høyre: Becky Wilson, Corporate Partnerships Manager, Faculty of Natural Sciences, presenterte økosystemet for innovasjon og myndighetenes støtteordninger for samarbeid mellom akademia og industri. Målet for arbeidet hennes er å gjøre Imperial college til det letteste stedet å gjøre business.

Tony Hickson, Managing Director, Technology Transfer team og Executive Director Imperial Innovations Group PLC – universitetets TTO som er skilt ut som eget selskap, fortalte at de hadde 38 nye firmaer – spin outs – i 2011–2016. De har solgt seg ut  av deler av alle firmaene og bygget opp egen venturekapital for å drive firmaer framover. Dere største utfordringer er å finne kompetente administratorer. De har ansatt venture kapitalister (VC-er) fra andre selskaper. De investerer ikke i små firmaer, det overlater de til business angels. De begynte å jobbe med studenter først for tre år siden og ser at det mye bra der. Hickson påpekte at det er lettere å endre studentenes tankesett enn tankesettet til de eldre akademikerne. Det er et krav at forskerne ved Imperial skal bruke TTO-et. TTO-et legger vekt på å få forskerne til å forstå hva det krever av tid og å vise at TTO-et tar over helt etter en viss tid slik at de vet at arbeidsbyrden vil avta. Grunnforskning innen livsvitenskap er noe av det vanskeligste de jobber med, det er lettere med medisinsk forskning.

Pat Evans, Departmental Operations Manager, med ansvar for administrasjon av kjernefasiliteter, fortalte hvor viktig det er å bygge opp en bærekraftig drift av et bygg fra starten av, blant annet gjennom et avgiftssystem for bruk av utstyr som gjør at man dekker både drift og oppgradering av utstyrsparken. De loggfører all bruk og tar avgifter basert på reservert tid slik at ingen bare reserverer uten å bruke utstyret. Loggen gir dem også nyttig oversikt over utgifter i ulike prosjekter som kan tas med i eksterne søknader slik at de også får inn ekstern støtte til bruk av utstyr. For å få nytt utstyr raskt i bruk, gjør de det billig å bruke det nye utstyret, mens det blir dyrt å bruke gammelt.

Les også:

Av Norunn K. Torheim
Publisert 11. sep. 2016 20:24 - Sist endret 23. aug. 2017 14:12