Fra oljeland til lykkeland

Er innbyggerne i de nordiske landene verdens lykkeligste? Kan man måle lykke? I anledningen verdens lykkedag og Forskningsdagene 2017 inviterer UiO:Norden til debatt. 

Norge ble kåret til verdens lykkeligste land på verdens lykkedag i 2017.

Siden den første World Happiness Report ble lagt fram i 2012 har Norge og de nordiske landene vært blant de som skårer høyest på denne, i likhet med en hel del andre indekser. Når det gjelder lykke har Danmark har vært på topp inntil Norge tok over posisjonen som det lykkeligste landet i verden i 2017.

Hva er lykke og hvordan måles det? Hva slags betydning har disse indeksene for omverdenens oppfatning av ”oss” (dvs Norge, Danmark og Norden) og vår egen forståelse av hvem ”vi” er. Hvordan påvirker lykkeforskningen og lykkemålingen hva som regnes som verdifullt i et samfunn og hvilke samfunn som regnes som mest vellykkede? 

 

Panel

Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet (debattleder)

Ragnhild Bang Nes, Folkehelseinstituttet og Psykologisk Institutt, UiO

Erik Carlquist, Psykologisk Institutt, UiO

Gitte Meyer, Center for Civilsamfundsstudier, Copenhagen Business School

Haldor Byrkjeflot, UiO:Norden

Malcolm Langford,  Institutt for Offentlig Rett,UiO 

 

Program

18:00   Velkommen/Norge som det lykkeligste landet i verden, Malcolm Langford

18:10   Hva er lykke? Erik Carlquist

18:20   Kan vi måle lykke? Ragnhild Bang Nes

18:30   Burde vi måle lykke? Gitte Meyer

18:40   Hvorfor måler vi lykke? Hvordan er den brukt? Haldor Byrkjeflot

18:50   Paneldebatt + Spørsmål fra salen

19:45   Avslutning

 

Om panelet

Marie Simonsen er kommentator og tidligere politisk redaktør i Dagbladet

Malcolm Langford er professor på Institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo. Malcolm er prosjektleder for Nordic Branding som undersøker hvordan idéen om den nordiske samfunnsmodellen ble skapt, og deretter brukt, i politikk, juss og handel

Erik Carlquist er postdoktor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo. Han arbeider blant annet med hvordan språkbruk bidrar til å forme ulike virkelighetsforståelser

Ragnhild Bang Nes er førsteamenuensis på Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og forsker ved Folkehelseinstituttet. Ragnhild forsker på lykke og vant i 2017 pris for årets nyvinning i Psykologi

Gitte Meyer er seniorforsker ved CBS Center for Civilsamfundsstudier og har i hele sitt arbeidsliv vært opptatt av forholdet mellom vitenskap og politikk, først som journalist, så som akademiker. Gitte er forfatter av boken Lykkens kontrollanter - trivselsmålinger og lykkeproduktion - og videnskab og politik  

Haldor Byrkjeflot er leder av UiO:Norden en strategisk satsing ved Universitetet i Oslo og professor ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi samme sted

 

Detaljert program

Malcolm Langford

Malcolm skal vise en video av medieoppslag rundt kåring av Norge og diskutere hvordan indikatorer fører frem en diskusjon om årsakssammenhenger og særlig den nordiske modellen. Han skal også ta opp spørsmål om hva indeksen gjør med oss og omverdens forståelse av oss. I denne forstand skal han referere til forskning med Johan Karlsson Schaffer om Nordic Human Rights Paradox.

Erik Carlquist

Å måle befolkningens lykkenivå høres tilforlatelig ut. Er det ikke bare å spørre folk, slik det gjøres i lykkeundersøkelsene? Ved nærmere ettertanke viser det seg å være vanskeligere enn som så: Hva er det vi «egentlig» fanger opp ved slike spørsmål? Har folk i alle land den samme forestillingen om hva lykke er? Kan lykken, hva det nå enn måtte være, reduseres til noe vi raskt og enkelt kan tallfeste på et spørreskjema? Jeg vil framheve det problematiske ved å betrakte lykken som en bestemt type «ting». Videre vil jeg argumentere for at det kan være mer fruktbart å snakke om livskvalitet i stedet for lykke, og at livskvalitet kan forstås som en relasjon mellom oss som personer og våre omgivelser.

Ragnhild Bang Nes

I lys av diskusjonen rundt begrepet og forståelsen av hva lykke er vil Ragnhild gå nærmere inn på hvordan lykkeindeksen er laget. Her vil hun problematisere hvorvidt vi kan sammenligne lykke mellom land, om det kan finnes objektive mål og hvordan målingene står seg ut fra et folkehelseperspektiv. Kan lykkefokuset gjøre oss syke?

Gitte Meyer

Målinger af lykke forudsætter en dogmatisk tilgang, som både er i strid med begrebets åbne karakter og med den traditionelle videnskabelige bestræbelse på at undgå det dogmatiske. Målingerne lægger et pres på borgerne, som kan bidrage til at gøre mange ulykkelige. Samt at det er en besynderlig konsekvens af den erkendelse, at lykken ikke bare er gods og guld, at man giver sig til at måle alt, som om det var gods og guld.

Haldor Byrkjeflot

Indekser og rangeringer, som for eksempel global happiness index, viser at Norden utgjør en klynge som scorer høyt på de fleste dimensjoner. Dette gjør det viktig å forstå «indekspolitikken» og mulige virkninger av vår plassering på slike indekser. Hvem utformer indeksene og hva gjør at noen indekser får høyere status enn andre? Hva oppdages når vi ser nærmere på forholdet mellom ulike indekser? Hva kan vi forvente oss med hensyn til indekspolitikken og rangeringer av nasjoner i framtiden?

 

 

Se UiOs arrangementer under forskningsdagene på UiOs nettsider

Se hele programmet for forskningsdagene på deres nettside

 

 

Publisert 17. aug. 2017 14:52 - Sist endret 22. sep. 2017 17:10