Offentlighet, rett og demokrati i Norden i det lange 19. århundre

Nordisk vinterskole/forskerkurs for PhD-kandidater og masterstudenter.

Offentlighet, rett og demokrati er kjernekomponenter i den vestlige verdens samfunnsorden i vår tid, bygget på politisk representasjon, rettssikkerhet og ytringsfrihet som grunnleggende og gjensidig avhengige forutsetninger og normer, og frihet og likhet som like fundamentale verdier. Alt dette gjenspeiles i dagens tillitsbaserte og åpne nordiske samfunn, med utstrakt ytringsfrihet, høy grad av politisk tillit og deltakelse, og velfungerende lov- og rettssystemer. Samtidig er ytringsfriheten og demokratiet under stadig press også i de nordiske landene. Spørsmålet om ytringsfrihetens grenser har blitt ettertrykkelig aktualisert som et resultat av vår tids globalisering og en forsterket verdipolitisk kamp mellom ideologiske og religiøse standpunkter.

Konflikter og debatter omkring ytringsfrihetens dilemmaer, demokratiet og rettsstatens vilkår er på ingen måte av ny dato. I et historisk perspektiv er dagens samfunnsorden et resultat av kamp, konflikt, gradvise endringer og ujevn utvikling. Heller ikke i tilsynelatende like stater og samfunn som de nordiske landene var denne utviklingen lineær, gjensidig eller samtidig. Særlig det historikeren Eric Hobsbawm kaller ‘det lange nittende århundret’ (1789‒1914) og årene omkring første verdenskrig var avgjørende faser i utviklingen av de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag. Disse fasene karakteriseres bl.a. av utviklingen av mer eller mindre frie forfatninger, moderne lovverk og klassesamfunn med alminnelige borgerlige frihetsrettigheter, likhet for loven og politiske rettigheter lovfestet og praktisert i varierende omfang, som i alle tilfeller pekte fremover mot den samfunnsorden vi kjenner i dag.

I perioden fra slutten av Napoleonskrigene til slutten av første verdenskrig oppsto de fleste av ideologiene, institusjonene og tankemønstrene som også fikk stor betydning i de nordiske landene videre utover 1900-tallet. Blant disse finner man liberalisme, konservatisme, sekularisme, nasjonalisme, sosialisme, kommunisme og anarkisme; nasjonalstater, parlamentariske forsamlinger, politiske partier og interessegrupper; politisk dagspresse; nye politiske og sosiale identiteter, og kollektive protestformer. Innen åndsliv, religion og kultur foregikk det også en rivende utvikling, bl.a. med religiøse vekkelsesbevegelser, rasjonalisme, og romantiske, naturalistiske og positivistiske strømninger. Felles for disse ideologiene, institusjonene og strømningene, var at de bidro til å utvikle, virket i og måtte forholde seg til, offentligheten. Offentlighetens form og omfang var i konstant utvikling og under konstant press, og ble i mange henseender både en forutsetning og et mål i seg selv for nye ideologier, institusjoner og strømninger, om enn ofte på ulike og noen ganger utilsiktede måter.

For å forstå denne utviklingen i de nordiske landene i den aktuelle perioden, må man gå tverrfaglig og bredt til verks gjennom å se på de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for, og sammenhengen mellom, offentlighet, rett og demokrati.

Se call for papers her.

Publisert 11. jan. 2017 13:22 - Sist endret 11. jan. 2017 14:35