Oslo best på livsvitenskap
Internasjonalt er livsvitenskap blant de største forskningsfeltene. De revolusjonerende gjennombruddene som er gjort gjennom de siste tiår har åpnet opp for muligheter som mange land har valgt å satse stort på. Derfor er også konkurransen sterk.
Illustrasjonen viser samlet antall bidrag de siste ti år fra de norske universitetsbyene.
Når ting skjer i et forrykende tempo og bredden i forskningstemaene er stor, er det viktig å arbeide internasjonalt. Nær kontakt med ledende internasjonale miljøer er en forutsetning for å kunne høste av andres kunnskap og erfaringer. Men denne kontakten oppnår vi ikke uten selv å ha kvalifiserte faglige resultater å bidra med som er etterspurt utenfor Norge.
Fire sentre for fremragende forsking innenfor livsvitenskap
Universitetet i Oslo har mange internasjonalt anerkjente forskere innen livsvitenskap og har fire sentre for fremragende forskning innenfor livsvitenskap som alle har sterke internasjonale samarbeidsrelasjoner. Det er også et økende antall utenlandske forskere som jobber i norske forskningsmiljøer.
Oslo-regionen er et tyngdepunkt i Norge
Bio-økonomien er avhengig av grunnleggende og oppdatert kunnskap. Dette gir universitetene en tung rolle og et stort ansvar. De skal levere kunnskap fra egen forskning. Men det forventes også at universitetene skal ha kompetanse til å ta imot forskningsresultater fra andre land.
Når det gjelder geografisk konsentrasjon innenlands, utgjør Oslo-regionen med UiO og Oslo universitetssykehus (OUS) et tyngdepunkt i Norge innenfor de moleylært orienterte livsvitenskapene. Samme bildet bekreftes av et søk i PubMed-databasen (som dekker medisinske og biologiske publikasjoner). UiO og OUS bidrar omtrent med samme andel til Oslo-bidraget. Illustrasjonen underbygger at UiO er Norges tyngdepunkt for livsvitenskap sammen med OUS.
Nitti prosent av bioteknologiselskapene i Norge er lokalisert i Oslo, med kort avstand til Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.