print logo

På jakt etter "svart feminisme" i Norge

Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt av. Hun har vært en av tre koordinatorer for et internasjonalt forskernettverk Women’s Movement and Internationalization og en av redaktørene av boka “Crossing Borders” som utforsker den globale kvinnebevegelsens diversitet. Nå er hun medlem av forskergruppen bak Kulturell kompleksitet.

Beatrice Halsaa: Foto: Beret Bråten, Kilden

- Jeg er vel den eneste i forskningsgruppen som ikke ennå holder på på med egen forskning på feltet, sier professoren og ler. - Min rolle hittil har vært å bidra til å skape arenaer for dialog om feminisme og multikulturalisme.

- Jeg har vært interessert og engasjert i feltet i flere år. I 2003 stiftet jeg sammen med Line Nyhagen Predelli og Anja Bredal nettverket FEMM - feminisme og multikulturalisme. Sammen med Predelli søkte jeg om midler til prosjektet “Minoritetskvinner i Norge: minoritetskvinners kamp for rettigheter og likestilling”. Vi ville undersøke svart feminisme i Norge. Hvordan ser den ut? Hva slags relasjoner har den til norsk, hvit feminisme? Hvordan er innvandrerkvinner blitt møtt av norske kvinnesaksorganisasjoner, og hvilke erfaringer har den med norsk likestillingspolitikk? Vi fikk ikke penger, men håper at vi selv eller andre kan ta opp tråden seinere.

- Hva er svart feminisme?

- Det er et begrep fra USA der det både brukes om en del av den etablerte kvinnebevegelsen og om en intellektuell tradisjon. “Svart” blir brukt for å markere noe positivt, som slagordet “black is beautiful”, og er en kritikk av vestlig, hvit feminisme.

- Hvorfor dette skillet mellom hvite og svarte feminister?

- Poenget er å tematisere ulike retninger i feministisk tenkning og politikk i dagens Norge, og å relatere dem til etnisitet. Noen bruker begrepet tredjeverden feminister, men det er unektelig tungvint. Men siden du spør må jeg peke på et vedvarende dilemma mellom det å finne begreper som betegner fenomener - for eksempel innvandrerfeminisme - uten å gjerde dem inne i snevre båser - som om innvandrerfeminisme er én ting.

- Vi har en historisk bevissthet om ulike retninger i den norske kvinnebevegelsen, men det er ikke gjort systematisk forskning - meg bekjent - på innholdsmessige forskjeller mellom innvandrerkvinner (og menn) som er feminister. Innvandrere ikke er ikke en ensartet gruppe, og det er viktig å ta tak i mangfoldet og å forstå de problematiske relasjonene mellom hvit og svart feminisme i Norge. Hvite feminister er med rette blitt beskyldt for å ikke ta innvandrerkvinners / svarte kvinners situasjon alvorlig.

- Utfordringen er å håndtere flere typer forskjeller samtidig: likheter som gjør det meningsfullt å snakke om feminisme - og ha respekt for forskjeller og uenigheter innen og mellom ulike grupper feminister. Vi har forsøkt i FEMM-nettverket, men jeg kan dessverre ikke si at vi alltid har lykkes.

Beatrice Halsaa er derfor glad over at Uma Narayan, en indisk-amerikansk filosof, skal holde et doktorgradskurs ved UiO. Det skjer i samarbeid mellom Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Karin Widerberg ved Sosiologisk institutt. Narayan er også invitert som hovedtaler på konferansen “Crossroads - debating womens’ rights, racism and religion” i slutten av mai. Der er forholdet mellom hvit og svart feminisme et viktig tema. Narayan er blant annet forfatter av boka “Dislocating Culture” og hun redigerte “Decentering the Center” sammen med Sandra Harding.

Narayan er en veldig spennende forsker, forteller Halsaa:

- Hun har utviklet en skriveform og posisjon som bygger bro mellom det hun kaller vestlig og tredjeverden feminisme. Hun har en utrolig evne til nyansert kritikk både av feministisk essensialisme og av det hun kaller kulturell essensialisme. Vi tror hun er viktig for å skape fruktbare dialog i stedet for uberettigete polariseringer mellom hvite og svarte feminister. Hennes prosjekt er blant annet å vise at feminisme ikke er et politisk og teoretisk perspektiv som Vesten har monopol på, og at likestilling og kvinners menneskerettigheter ikke må avvises som uttrykk for kulturimperialisme.


Innenfor forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet skal Beatrice Halsaa etter hvert arbeide mer med etnisitet og kjønn. Sammen med Line Nyhagen Predellihar hun søkt om penger for prosjektet “Politics, feminism and multiculturalism” som også skal undersøke svart feminisme i Norge.

- Prosjektet blir en sammenlignende studie av minoritetspolitikere i Norge og Storbritannia. Selv om innvandringshistorien er svært forskjellig, har landene til felles at det er svært få kvinnelige innvandrerpolitikere i folkevalgte organ. Hvordan fikk de en plass? Hvordan ble de rekruttert? Hvilke barrierer fins? Hvordan opplever de rollen som politiker?

- Mange sier jo de blir presset inn til å bare jobbe med innvandrersaker

- Dette er et sentralt spørsmål for oss: Vi skal se på om og hvordan kvinnelige minoritetspolitikere tematiserer feminisme og multikulturalisme. Blir de definert snevert av andre som representanter for innvandrerkvinner? Hva og hvem har de selv lyst til å være? Hvis de har lyst til å jobbe med forsvarsspørsmål, så må de jo få lov til det, ikke sant.

- Og så er spørsmålet likhet-forskjell interessant. På 70-tallet la den radikale kvinnebevegelsen i Norge vekt på kjønn som forskjell, og brukte argumenter om forskjell og interessemotsetninger mellom kjønn for å legitimere krav om representasjon. Mange la vekt på at kvinner bringer inn noe nytt og annerledes, og møtte stor forståelse for dette synspunktet. Hvordan forholder innvandrerkvinner og andre politikere seg til slike synspunkter i dag?

- Hvilke metoder skal dere bruke?

- Vi har tenkt å intervjue ca 20 kvinnelige innvandrerpolitikere i Norge og 20 i England. Det blir kvalitative intervjuer.

- Altså dere skal ikke være med og observere politikerne under kommunestyremøtene som antropologer ville ha gjort?

Nei, ikke er vi antropologer, ikke er det nødvendig i forhold til problemstillingene våre, og ikke har vi kapasitet i forhold til prosjektets planlagte omfang.

- Hvem er innvandrerpolitikere? Er danske kvinner også med?

- Nei, vi tar ikke med etnisk nordiske og vestlige kvinner. Men vi tilstreber bredde i partipolitisk tilhørighet.

- Du er statsviter. Hvordan kommer tverrfagligheten inn i bildet?

- Jeg ser meg etter hvert mer som en flerfaglig kjønnsforsker enn som disiplintro statsviter. I de ulike samarbeidsprosjektene jeg har og har hatt er flerfaglighet et stikkord. Poenget er å berikes og skjerpes av andres blikk og begrep. Her på SKK er forskerstaben tverrfaglig, og våre mange møteplasser skaper fruktbare og i blant nye og uventede spørsmål og perspektiv. Statsviteren i meg stikker fram i mine ønsker om å holde kontakt med praktikere på likestillingsfeltet.

- Hva assosierer du med kulturell kompleksitet?

- Det første jeg tenker på er hvor annerledes Norge ser ut nå i forhold til da jeg vokste opp på 1950-tallet. Farger, klesdrakter, butikker, kulturlivet med Black Box Theatre osv. Norge har ikke vært kjedelig før, men det er blitt et mer spennende og spenningsfylt samfunn. Jeg tenker også på problemet med manglende integrering som et åpent sår - og på den dype kløften mellom tradisjonell norsk likhetspreget selvoppfatning og de mange nye uakseptable ulikhetene.

- Hvilke temaer burde det forskes mer på?

- Forholdet mellom etnisk norsk og ikke etnisk norsk feminisme er viktig. Hvordan ser en ikke-rasistisk feminisme ut? En ikke-rasistisk likestillingspolitikk? Hvordan kan vi bruke teoretiske innsikter om diskriminering og undertrykking fra kvinne- og kjønnsforskningen i en multikulturell sammenheng? Innvandrerkvinner er ikke bare et storbyfenomen, og jeg håper regionale dimensjoner får tilstrekkelig oppmerksomhet.

- Jeg er opptatt av hvordan endringer i likestillingsapparatet kommer til å fungere. Vil vi greie å holde fokus like godt på alle diskrimineringsformer, eller vil kjønn tape for etnisitet? Det ville være bra om noen kunne undersøke dette systematisk. Samiske kvinners situasjon er et underforsket felt, det er også maskulinitetsformer blant innvandrere. Jeg håper at et praktisk samarbeid mellom Kulturell kompleksitet og MIFA som jobber med rekruttering av minoritetsungdom til universitetet skal bidra til å bringe fram for meg nye problemstillinger.

 

 

Boktips av Beatrice Halsaa

Line Nyhagen Predelli: Uformelle veier til makt. Om minoritetskvinners politiske innflytelse. Makt- og demokratiutredningens rapportserie, april 2003.

Maktutredningen Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge >> last ned rapporten

Beatrice Halsaa: Crossing Borders. Re-mapping Women's Movements at the turn of the 21st Century. University of Southern Denmark Studies in History and Social Sciences vol. 280. (introduksjonskapittel) >> les omtale

Uma Narayan: Dislocating Cultures: Identities, Traditions, and Third-World Feminism. London: Routledge, 1997. >> anmeldelse av Azfar Hussain, Washington State University / >> anmeldelse av Nausikaa Schirilla, Forum for Intercultural Philosophy

Uma Narayan og Sandra Harding (red.): Decentering the Center. Philosophy for a Multicultural, Postcolonial, and Feminist World. Bloomington, Indiana University Press, 1998.

 

Mer informasjon og relaterte linker

 

FEMCIT Gendered Citizenship in Multicultural Europe. Tone Hellesund og Beatrice Halsaa er henholdsvis prosjektkoordinator og faglig leder for prosjektet FEMCIT Gendered Citizenship in Multicultural Europe. De skal forske på hvordan den moderne kvinnebevegelsen har vært med på å påvirke, utfordre og endre kvinner og menns deltakelse i samfunnslivet. - les artikkelen i Kilden

FEMM - Feminisme og multikulturalisme. Nytt forskernettverk for feminisme og multikulturalisme er startet – FEMM. - les artikkelen i Kilden


NIKK magasin Kvinnor i rörelse les utgaven 2 / 2004 med artikkel av Beatrice Halsaa / se også flere utgaver av NIKK-magasinet

- Norsk kvinnebevegelse har aldri inkludert minoritetskvinner i likestillingsarbeidet, sier Fakhra Salimi, leder for MiRA -Ressurssenter for innvandrer og flyktningekvinner - les artikkelen i Klassekampen

”Jagdish har giftet seg. Det var arrangert.” Slik starter Anja Bredals doktorgradsavhandling. Anja Bredal har intervjuet unge mennesker som tilhører en tradisjon der arrangerte ekteskap er vanlig, og finner historier om tvang og press, men også om dialog og kjærlighet. les artikkel i Kilden

Har minoritetskvinner makt? Ja, men i begrenset grad. De har nesten ingen plass i formelle beslutningsorganer, men de har mye kontakt med politikere og byråkrater “over en kaffekopp” eller i telefonen. Dette framkommer i en ny rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Uformelle veier til makt. Om minoritetskvinners politiske innflytelse, skrevet av Line Nyhagen Predelli ved NIBR. les artikkel i Kilden

Moskeen er ikke lenger en mannsbastion Moskeene i Norge er av stor og positiv betydning for muslimske innvandrerkvinner, hevder forsker Line Nyhagen Predelli. les artikkelen på forskning.no

Emneord: feminisme, hudfarge, intervju, kjønn, kjønnsforskning, likestilling, multikulturalisme, seniorforskere Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai. 2011 13:59 - Sist endret 29. apr. 2014 10:25