Rett og multikulturalisme: Når rettsoppfatninger krysser grenser

Hvordan utfordrer det multikulturelle samfunn det norske rettssystemet og rettsoppfatningene våre? Hva skjer i møtene mellom forskjellige rettsoppfatninger? Skal alle mennesker behandles likt - uansett bakgrunn? Eller skal grupper særbehandles på grunn av religion eller og etnisitet? Også jurister forsker på flerkulturelle spørsmål. Anne Hellum er med i forskergruppen i forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og en av de få juristene som kombinerer juss og antropologi.

Anne Hellum. Foto: Ola Sæther, UiO

For doktoravhandlingen sin i juss som kom ut i 1998, har Anne Hellum vært på feltarbeid i Zimbabwe. Hun undersøkte FNs kvinnekonvensjonens potensiale for likestilling i Zimbabwe: Hvordan harmonerer kvinnekonvensjonen med afrikansk sedvanerett og med kvinnenes ulike behov? Professoren har snakket med både landsbykvinner, overklassekvinner fra hovedstaden og kvinner fra tettsteder.

Poenget hennes er at en må ta hensyn til lokale forhold ved implementering av FN-konvensjoner. Det er et stort mangfold og svært ulike behov - ikke bare blant kvinner i forskjellige land, men også innenfor et land. Gjennom sitt arbeid utvikler hun en dynamisk posisjon som står mellom et strengt universalistisk eller relativistisk syn på menneskerettighetene:

- En må se rett som et åpent system som står i en konstant dialog med samfunnets sosiale, kulturelle og religiøse normer, sier hun.

I Norge var det en viss tradisjon for å drive rettsantropologiske studier før annen verdenskrig forteller hun:

- I Norge var det rettsviteren Fredrik Stang som introduserte rettsantropologien før annen verdenskrig. Rettssosiologen Vilhelm Aubert videreførte tradisjonen gjennom deltakelse i den internasjonale rettsantroplogiske diskusjonen om forholdet mellom rett og kultur. I dag undervises og forskes det først og fremst i rettssosiologi og kriminologi. Enkelte antropologer tar også opp rettsspørsmål. I Europa har rettsantropologi en mer sentral stilling, særlig i Nederland og Tyskland. De fremste rettsantropologer finner vi i Leiden, nå ved Max Plank Instituttet i Halle i Tyskland: Franz og Kebeet von Benda Beckmann, forteller Anne Hellum.

"Mobil rett" og rettsantropologi

Hellum er med i et prosjekt med de to rettsantropologene ved Max Plank Instituttet som handler om såkalt “mobil rett”.

- Mobil rett betyr at når folk flytter, tar de normer med seg fra hjemlandet. Det betyr også at for eksempel urbefolkninger kan ta i bruk internasjonale arenaer og konvensjoner for å få gjennomslag for sine lokale rettsoppfatninger. Pastoralistene har gjennom ILO konvensjonen fått gjennomslag for sine sedvanerettsoppfatninger. Kvinner har fått gjennomslag for å se lokale praksiser som tvangsgifte, æresdrap og omskjæring som menneskerettighetsbrudd. Lokale aktører får altså gjennomslag for sine krav på internasjonale arenaer. En snakker derfor også om glokalisering.

- Dette er et av de store prosjektene innen rettsantropologien i dag. Disiplinen oppsto som en del av rettsvitenskapen i tilknytning til kolonialismen. Sir Henry Maines teori om rettens utvikling fra på 30- og 40-tallet for å skape klarhet omkring rettslige krav fra stammesamfunn i koloniene. Malinowski var banebrytende: Han var interessert i både sosiale og kulturelle aspekter ved retten og anså normer som resultat av konkret samhandling (og ikke av tidsløs tradisjon). Den posisjonen ble videreutviklet av Radcliffe-Brown. Så kom retningen “My tribe” tradisjonen med blant annet Max Gluckman - der antropologer kartla ulike folkegruppers rettsoppfatninger. Rettsantropologene arbeidet ikke bare for kolonimakten. Mange ble åpent talerør og forsvarte urfolks rettigheter. Den postmodernistiske kritikken ser derimot rettssystemer som blandningsprodukter, som et samspill av lokale, nasjonale og globale prosesser.

Et kvinne- og kjønnsperspektiv på ulike gruppers rettsoppfatninger

- Hva er prosjektet ditt innenfor programmet Kulturell kompleksitet i det nye Norge?

- Jeg skal se på norsk rett i forhold til ulike gruppers rettsoppfatninger, særlig skjæringsfeltet mellom religion, kjønn og rett. Et hovedspørsmål er: Hvordan skal vi sikre folk med ulik religiøs og kulturell bakgrunn samme rettsstilling som norske borgere, noe vi er forpliktet til etter menneskerettighetene. Er et enheltlig rettssystem veien å gå? Bør vi anerkjenne andre rettsoppfatninger? I tilfelle hvilke og hvordan? Vi har liten systematisk kunnskap om om hvordan de “innvandrende” normer og verdier tas hensyn til i retts- og forvaltningspraksis. Jeg vil anlegge et kvinne- og kjønnsperspektiv på disse problemstillingene fordi det tar tak i brytninger både innen menneskerettighetene og innen de ulike gruppene med hensyn til hvilke normene som skal gjelde.

Et viktig felt er hvordan forholdet mellom majoritets- og minoritetsgrupper kommuniseres gjennom retten, mener Hellum:

- En tese er at en del av de lover som blir vedtatt i Norge med sikte på innvandrere er unødvendige. Omskjæring for eksempel er allerede forbudt i straffeloven. Tvangsekteskap er forbudt både etter norsk og islamsk rett, hvor ekteskapet ses som en sivil kontrakt mellom to frivillige parter. Nye lover blir stadig vedtatt for å tydeliggjøre holdningene våre overfor innvandrere og ikke fordi de er strengt tatt nødvendige. Mange av disse lovendringene har funnet sted uten nevneverdig dialog med de berørte. Hvordan disse prosessene oppfattes i de ulike invandrermiljøene vet vi lite om.

"Ikke så stor forskjell på norsk og islamsk rett"

Et beslektet spørsmål er hvilke metoder som brukes for å gi innvandrere informasjon om deres rettigheter i Norge. I hvilke grad trekkes deres egne normsett inn i kommunikasjonsprosessen? I mange spørsmål er det for eksempel ikke så stor forskjell på norsk og islamsk rett. Tvangsekteskap godtas for eksempel ikke innen islam. Her mener jeg erfaringer med rettskommuninkasjoni rettspluralistiske kulturer både i Afrika og Pakistan kan nyttiggjøres.

- Dessuten er det viktig å ha for øye at jo allerede rettslig pluralisme i Norge, selv om vi formelt har et enhetlig rettssystem. Uformelle lokale normer har alltid eksistert side om side og i samspill med den formelle retten.

Etnisk norske kvinners stilling har ofte blitt påvirket aveldre tradisjonelle norske rettsoppfatninger.

- Et eksempel er kårkontrakter. Kårkontrakter gir forrige eier borett og rett naturalia eller andre former for underhold fra gårdens nye eier. Tilgiftede kvinner er ikke en del av kontrakten men den har allikvel i praksis lagt store arbeidforpliktelser på dem. Et annet eksempel på rettslig pluralisme er den norske kirken som praktiserer sine egne regler på områder hvor norsk rett gjelder. Den norske kirken utgjør det rettantropologen Sally Falk Moore kaller et semi-autonomt rettslig rom. Med semi-autonomi menes at den statlige retten ikke er den eneste reguleringsform. Lokale institusjoner har ofte kapapsitet til å generere sine egne normer. Ofte er disse institusjonene så sterke at de slår igjennom overfor den statlige retten. Mange menigheter følger for eksempel ikke likestillingsloven ved ansettelser. Religiøse privatskoler følger ikke alltid likestillingslovens krav om likestilling i utdanning men følger sine religøse oppfatninger.

Hvordan skal du gå fram?

- Jeg har begynt å bygge opp et forskningsmiljø ved Det juridiske fakultet. Flere studenter har begynt med å skrive mastergradoppgaver, bl.a. om tvangsekteskap og lovendringer angående skilsmisse. Forskningsprosjektene vil bli basert på intervjuer med ulike i nvolverte aktører. Jeg er opptatt av å la kvinnene selv få komme til orde i disse debattene. Videre har vi ved Institutt for offentlig rett ansatt professor Shaheen Sadar Ali for å styrke vår kompetanse inne feltet kvinner, menneskerettigheter og islam. Hun foreleser bl.a. i internasjonal kvinnerett hvert vårsemester.Hun er idag jussprofessor ved School of Law, University of Warwick og tidligere jusprofessor og tidligere helseminister i en av Pakistans provinser. Hun er en av verdens fremste forskere på forholdet mellom internasjonale kvinnerettigheter og islam.

- Er også muslimske studenter involvert?

- Ja, en student har startet et forprosjekt med sikte på doktorgrad. Hun er selv muslim og flyttet til Norge fra Pakistan for noen år siden. Vi har flere muslimske studenter på fakultet. Jeg oppfordrer studenter den bakgrunnen til å skrive oppgaver. Det er en fordel at en står med et bein i begge leire.

Ønsker større forståelse for rettens betydning i det flerkulturelle Norge

- Hvordan kommer tverrfagligheten inn i bildet?

- Jeg oppfordrer studentene mine til å gjøre feltarbeid. De får også undervisning i rettslig pluralisme. Jeg har også invitert internasjonale forelesere med forskjellig kulturell og faglig bakgrunn til å undervise våre studenter. Innenfor prosjektet Kulturell kompleksitet er jeg opptatt av å skape større forståelse og interesse for rettslige spørsmål og rettens betydning det flerkulturelle Norge. Dessuten er jeg med i et stort tverrfaglig forskningsprosjekt om Demokrati, menneskerettigheter og religion sammen med professor Hege Skjeie. Dette prosjektet, som er finansiert av NFRs Kvinne- og kjønnsforskningsprogram, vil inngå i nært samarbeid med UiOs satsing på Kulturell kompleksitet. Innen dette prosjektet har vi ansatt en stipendiat som skal fordype seg i forholdet mellom religion og likestilling innen norsk og internasjonal rett.


- Hva assosierer du med kulturell kompleksitet?

- Verken retten eller kulturen er enhetlig. Vi finner ulike oppfatninger og forståelser inne ulike sosiale, etniske og religiøse grupper. Det enkelte individ innen gruppen er også komplekst og sammensatt. Dette reflekteres i sammensatte identiteter, verdi. og normoppfatninger. Kvinner har både et kjønn, en seksuell legning, en klasse og en religion. Lokale norm- og rettsoppfatninger skapes i skjæringsfeltet mellom de normer og forventninger som gjør seg gjeldende i de ulike sosiale sammenhengene de inngår i. Lokal normutvikling kan med et slikt utgangspunkt forstås som relasjonell posisjonalitet.


Hvike hvite flekker fins på fagfeltet ditt? Hva burde det forskes mer på?

- Praktisering av islam i hverdagen: I Norge har vi hatt fokuset på høytradisjonen, men ikke på lavtradisjonen, hvordan altså for eksempel islam praktiseres i moskeen og hverdagslivet. Vi vet lite om hvordan konflikter blir løst - de færreste saker havner nemlig i rettssalen. Det er et område der rettsantropologien kan bidra til innsikt i lokale norm- og rettsoppfatninger.

- Et beslektet tema er praktiseringen av islam i diasporaen. Som Saima Bano har skrevet i doktoravhandlingen sin har det oppstått nye tradisjoner blant pakistanske muslimer i England. I Pakistan er ekteskap en sivilrettslig sak, mens det blant pakistanere i England har etablert seg en tradisjon for religiøs ekteskapsinngåelse og skilsmisse. Endel imamer hevder at dette er nødvendig etter islam. Vi kan altså snakke om en “reinvention of tradition”. Her er det en stor behov for empiriske studier om hva som skjer i Norge. Vi vet like om hvilke politiske og islamske nettverk disse imamene er en del av og hvilken betydning de har for kvinners stilling.

 

Boktips av Anne Hellum


Bentzon, Hellum, Stewart, Ncube, Agersnap (ed) (1998): Pursuing Grounded Theory in Law. South-North Experiences in Developing Women’s Law. Oslo: Tano, Aschehoug

Franz & Kebeet von Benda Beckmann and Anne Griffiths: Mobile Law. Ashgate, 2005

Shaheen Sardar Ali: Gender and Human Rights in Islam and International Law: Equal Before Allah, Unequal Before Man? The Hgue: Kluwer International, 2000.

Laura Nader: The Life of the Law. Anthropologival Projects. 2002

 

Mer informasjon og relaterte linker



Anne Hellum

One size fits nobody - Intervju med Anne Hellum om boka "Human rights, plural legalities and gendered realities" http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=46351

Anne Hellum: Menneskerettigheter, pluralisme, kompleksitet og integrasjon: Menneskerettighetenes potensial som brobygger mellom kravet om diversitet, frihet og likhet i det kulturelt komplekse Norge er hovedtemaet for denne artikkelen.
www.culcom.uio.no/forskning/artikler/docs/anne_hellum-Fleischer.pdf

Anne Hellum: Towards a Human Rights Based Development Approach: The Case of Women in the Water Reform Process in Zimbabwe http://www2.warwick.ac.uk/fac/soc/law/elj/lgd/2001_1/hellum/ - se spesielt kap 5. Handling Legal Pluralism and Differences Between Women in Water Reform http://www2.warwick.ac.uk/fac/soc/law/elj/lgd/2001_1/hellum/#a5

Anne Hellum: Barnløshet og rett i Zimbabwe: Tradisjonell og moderne rett og kultur i kjønns- og utviklingsrettslig perspektiv http://dbh.nsd.uib.no/nfi/rapport/?keys=17180&language=no

Vedtar overflødige særlover: Norsk rett gjelder for alle som bor i Norge, uansett kjønn, religiøs og etnisk bakgrunn. Allikevel har Stortinget de siste årene vedtatt lovendringer som jusprofessor Anne Hellum ved Universitetet i Oslo mener i stor grad er unødvendige særlover for borgere med innvandrerbakgrunn. www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1015122.ece

Gjør kvinners rettigheter til særområde: – Regjeringen plasserer FNs kvinnekonvensjon på sidelinjen, sier Anne Hellum, professor ved Avdeling for kvinnerett ved Universitetet i Oslo. Regjeringen har foreslått at kvinnekonvensjonen tas inn i norsk lov gjennom likestillingsloven. Hellum vil heller gjøre kvinnekonvensjonen til del av menneskerettsloven. http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=23404


Shaheen Sardar Ali

Kvinnelige imamer? - Et viktig problem i dag, både i Pakistan og i Norge, er konflikten mellom retten til religionsfrihet og retten til likestilling, sier den pakistanske juristen Shaheen Sardar Ali. Hun har forsket på forholdet mellom internasjonale kvinnerettigheter og islam. http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24030

Med islam - for kvinner. Med argumenter hentet fra Koranen kan man komme nesten helt i mål når det gjelder likestilling mellom kjønnene, hevder jusprofessor og helseminister i en av Pakistans provinser, Shaheen Sardar Ali. http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=23837

A Voice for the Voiceless. Shaheen Ali, Warwick’s newest law professor, is a remarkable woman. First female professor of law in Pakistan, first female government minister in the North West Frontier Province, first female Pakistani to become a professor of law in the UK. Publikasjoner av Shaheen Ali: www2.warwick.ac.uk/fac/soc/law/staff/academic/ali/

Rettsantropologi

William Nixon: Legal Anthropology

Sally Falk Moore: “ Certainties undone : fifty turbulent years of legal anthropology, 1949-1999* ”, The Journal of the Royal Anthropological Institute 7 (2001) : 95-116. http://www.dhdi.free.fr/recherches/theoriedroit/articles/sally.pdf

Emneord: jus, kjønn, multikulturalisme, rett, rettsantropologi, transnasjonalt Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai 2011 13:59 - Sist endret 15. aug. 2013 15:10