Advarer mot trygghetsfundamentalismen

En overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet. Utrygghet skaper grobunn for opprør og fundamentalisme. Ved å undersøke menneskenes forhold til trygghet, kan en få nye perspektiver på livet i et kulturelt komplekst samfunn. Det kom fram på Culcom-seminaret Trygghet i en transnasjonal tid.

Katja Franko Aas: Fokus på trygghet gir ikke mer trygghet. Bilder (4): L. Khazaleh

Trygghet, utrygghet (og fremmedgjøring) har tidligere vært sentrale spørsmål innen samfunnsvitenskapen - blant annet da en undersøkte forandringene gjennom industrialiseringen: Hva skjedde med bøndene som ble fabrikkarbeidere? Nå, med globalisering, nyliberalisme og økt pluralisme er det på tide å igjen fokusere på trygghet og utrygghet, mener sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen, leder av forskningsprogrammet.

Fører globaliseringen til mer utrygghet? Noen fryktet at globalisering ville løse opp bånd og fellesskap. Men flere studier viser hvordan et av globaliseringens fremste elementer - internett - har bidratt til å forsterke lokale identiteter.

Trygghet gjennom transnasjonale bånd

Nettet er en trygghetsskapende faktor for mange migranter, fortalte Alexa Døving. Hun har tatt doktorgraden på begravelsesritualer blant norsk-pakistanere. Kontakt med familie og slekt, vissheten om at familien kommer til å bestå, om at en kan gjennomføre ritualer sammen uavhengig av hvor en bor på kloden, gir trygghet.

Disse transnasjonale nettverkene blir også brukt bevisst i oppdragelsen av barn. Å sende sine barn til Pakistan slik at de kan gå på skole der i noen år er en “trygghetsstrategi” ifølge religionsviteren: Barna skal læres opp i verdier som skal gi dem trygghet for livet i Norge. Flere foreldre mener at det norske samfunn “oppfordrer til å velge bort familieplikter”. Dette er “en trussel mot tryggheten som familien skal gi”, mente norsk-pakistanerne i hennes undersøkelse.

- Det er relasjonen framfor stedet som skaper trygghet, konkluderer religionsviteren.

Hele innvandringsdebatten kan ifølge Knut Kjeldstadli forstås bedre når en innlemmer menneskenes streben etter et trygt liv i analysen. Kjeldstadli er historiker og redaktør for trebindsverket Norsk innvandringshistorie. Der viste han hvor oppfatningene om hvem som blir sett på som fremmed har endret seg i historiens løp.

Knut Kjeldstadli: Veien til et vellykket flerkulturelt samfunn går gjennom en integrering av alle samfunnsklasser

- Tilbøyeligheten til å trekke grenser mellom mennesker har i noen perioder vært sterkere enn i andre. I den siste generasjonen er skepsisen overfor innvandrere størst blant menn uten mye utdanning. Innvandrerskepsisen henger ofte sammen med hvor trygg eller utrygg menneskene har følt seg i den tida, sier Kjeldstadli.

 

Utrygghet, verdighet og nasjonalisme

Etter en periode med mye trygghet etter krigen har den nåværende tjenestekapitalismen skapt mye usikkerhet - spesielt i den tradisjonelle arbeiderklassen. Klasseidentiteten er borte, industriarbeidsplassene blir flagget ut til lavkostland, konkurransen om jobbene er blitt hardere. Partier som tidligere representerte arbeiderne snakker nå varmt om kunnskapssamfunnet, noe som den tradisjonelle mannlige arbeideren ikke kan identifisere seg med, ifølge professoren. Middelklasseakademikere og journalister gjør vondt verre ved å betegne deler av arbeiderklassekulturen som “harry”:

- Der den tradisjonelle mannsidentiteten er under press, knyttes sjølrespekten gjerne til nasjonaliteten. Det er nemlig den eneste høyere status en har tilgang til, forklarte Kjeldstadli med Michele Lamonts bok “The Dignity of Working Men” som grunnlag.

- Dermed blir det “Vi mot utlendinger” og “Vi mot elien”. Derfor hjelper ikke opplysning alene for å demme opp mot FrP-holdninger. Veien til et vellykket flerkulturelt samfunn går gjennom en integrering av alle samfunnsklasser.

Thomas Hylland Eriksen var enig:

- De tryggeste samfunnene er faktisk land med små forskjeller mellom rik og fattig, sa han. Der er det ingen som hele tida må være redd for å bli utbyttet eller ranet.

 

Trygghetens paradokser

Debatten om trygghet er kjennetegnet ved mange paradokser. Et spørsmål som flere innlederne var inne på: Hvorfor er vi så opptatte av trygghet selv som vi kanskje aldri har hatt det tryggere enn idag?

Alle snakker om trygghet. Sosiolog Ivar Frønes har funnet ut at et google-søk ga langt flere treff på security (rundt 3 milliarder) enn et søk på sex (rundt 227 millioner).

Sikkerhet er faktisk blitt en forbruksvare, mener kriminolog Katja Franko Aas. I den private sikkerhetsindustrieren er det flere ansatte enn i politiet. I diskursen om sikkerhet står derfor offeret (kunden) i sentrum:

- Narkomane utvises fra kjøpesenteret ikke fordi de har gjort noe, men fordi kundene kan føle seg utrygge ved synet av dem, sa hun.

Ivar Frønes: Trygghet er en prosess som handler om risikominimalisering

Ivar Frønes var som de fleste innledere kritisk til “trygghetsfundamentalismen”.

- Jakten på trygghet skaper sosial disintegrasjon. Den marginaliserer grupper, sa han.

Trygghet er ifølge Frønes en prosess som handler om risikominimalisering:

- Risikotenkningens logikk er trent inni. Den slutter fra grupper til individ. Derfor må unge menn under 25 år betale mer for forsikringer. Samme logikk: Er det noen nordmenn som jobber dårlig, vil rørleggeren heller ansette østeuropeiske arbeidere i firmaet sitt. Slik diskrimineres grupper.

Et annet paradoks nevnte Katja Franko Aas: Fokuset på sikkerhet gjør oss ikke tryggere - tvert imot, mente hun og fortalte om en tekstmelding som Politiet sendte ut til ungdommer: “Ikke bli offer for lommeboktyverier og vold. Ta vare på deg selv, lommeboka, mobilen og dine venner.”

- Meldingen gir et klart signal om Oslo som en utrygg by. Folk blir redd og usikker.

I ekstreme tilfeller fører omsorgen for ens sikkerhet til “gated communities” - strengt bevoktede boområder, ofte avgrenset med murer.

Trygghet står ofte i konflikt med frihet:

- I USA er det mye frihet, men ingen trygghet. I den gamle Sovjetunionen derimot var det mye trygghet men ingen frihet, forklarte Thomas Hylland Eriksen.

 

Myter om trygghet

Siden trygghet er så etterspurt, kan det være fristende å utnytte behovet for trygghet. Til tross for at Norge er “på trygghetstoppen” når det gjelder mat, har det aldri vært så mye fokus på mattrygghet, påpekte antropolog Marianne Lien.

I dokumentene fra Helsedepartementet for eksempel blir ikke sunn mat viet like mye oppmerksomhet som trygg mat. Etter at det offentlige ordskiftet dreidde seg om (mat-)forsyning på 50-tallet, skiftet fokuset til ernæring på 70-tallet og sist til mattrygghet. Mattrygghet gir 70 000 treff på nettet, langt mer enn matvaner eller mattradisjoner, sa Lien som nylig ga ut boka “The Politics of Food”.

Marianne Lien: Trygg mat er blitt viktigere enn sunn mat.

Den “rørende omsorgen for forbrukeren” er i virkeligheten politisk betinget, mener hun. I den globale konkurransen om mat, må forbrukeren vinnes og overbevises om at “norsk er bedre”. Subsidier må legitimeres. Derfor etableres mat som risikosone. Næringsinteresser pakkes altså inn i forbrukerinteresser som egentlig ikke er forbrukerinteresser ifølge Lien. Det er nemlig ikke sikkert at norsk mat alltid er tryggest.

En lignende produksjon av myter om trygghet fant rettssosiolog Kristian Andenæs i rettsvesenet. Rettssikkerhet er en illusjon, mener han:

- Å gå med en sivilsak til Oslo tingrett er som å gå til en tombola. Dommen er helt avhengig av hvem som er dommer og meddommer, hvem som bli innkalt som sakkyndige vitner osv, sa han.

Andenæs har siden 70-tallet vært aktiv i Jussbuss som gir gratis rettshjelp. Han kunne fortelle om mange tvilsomme avgjørelser i rettssaker. Det gjaldt ikke minst innvandrere som ofte er blitt offer for språklige misforståelser fordi tolkene ikke var kvalifisert til jobben. Desssuten blir ofte velstående mildere dømt enn arbeidsledige.

 

Eksternalisert og relasjonell trygghet

Et konsept som kan være “godt å tenke med” i alle disse spørsmålene, leverte antropolog Henrik Sinding-Larsen. Det fins forskjellige typer av trygghet: Han introduserte begrepsparet relasjonell og eksternalisert (trygghet). Tryggheten som norsk-pakistanerne har etablert med slektninger i Pakistan er relasjonell - basert på relasjonen mellom personer som kjenner hverandre. Eksternalisert trygghet er forankret i et byråkratisk system som tenker og jobber for oss (retten, myndigheter). Modernisering gir en økende grad av eksternalisering. Ansvar blir outsourcet. Når tsunamien herjet i Thailand, ropte de norske turistene ikke etter slektningene sine, men etter UD.

En del av fundamentalismen kan i følge Sinding-Larsen forklares som motstand mot eksternaliseringen. Fundamentalistene vil redde det relasjonelle verdensbildet (der en for eksempel ikke må underkaste seg menneskerettighetserklæringen, FN-konvensjoner etc).

 

Ny bokserie

Innleggene skal resultere i en bok. Boka om trygghet er den første av en serie på seks-sju bøker som forskningsprogrammet skal gi ut. Alle tar opp grunnleggende spørsmål om “Norge i det 21. århundre” som for eksempel normalitet - hva er normalt? som er tema for neste seminar i februar 2006. Thomas Hylland Eriksen lover at bøkene skal være lettlest og interessant utenfor “menigheten” på Blindern (listen over alle bidragsytere).



OPPDATERING:

Boka "Trygghet" er ute.

Les mer om boka (inkl innledningen av Thomas Hylland Eriksen)

Emneord: bokserien, fellesskap, klasse, seminar, transnasjonalt, trygghet Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai 2011 13:59 - Sist endret 9. okt. 2013 15:16