- Heller gatekultur enn æreskultur

De afrikanske guttene ved Akerselva som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg.

Willy Pedersen og Sveinung Sandberg: Det å være minoritet gir ekstra gatekapital. Foto: Lorenz Khazaleh

Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked. De intervjuet rundt 20 selgere og vandret langs Akerselva utallige ganger. De hang sammen med gutta ved elva og hjemme hos dem for å se miljøet fra innsiden. De var også sammen med dem når gutta solgte hasj. Resultatet er boka Gatekapital som de presenterte på CULCOMs mandagsseminar.

Sosiologene legger vekt på at hasjselgerne ikke representerer noe nytt som kom med innvandringen - selv om det kan se ut slik ved første øyekast. Så godt som alle hasjselgere har afrikansk bakgrunn. Blant dem finnes det både “falne gangstere”, flyktninger uten oppholdstillatelse og “hiphop-gutta”.

Enkelte forskere, bl.a. Inger Lise Lien, knytter volden i gjengmiljøet til begreper som respekt og ære. Lien mener at guttene har tatt med seg æresbegrepet og føydale strukturer fra blant annet Somalia til Norge.

- Når vi snakket med gutta fant lite av den logikken. De står faktisk milevidt fra æreskultur-diskurset og er heller opposisjonelle til foreldrene. Istedenfor å følge sporet med føydalkultur som vi mener er et blindspor har vi valgt å følge sporet med gatekultur, sa Sveinung Sandberg.

Guttenes aktiviteter står nemlig i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo og fra byer i andre land.


Fattigdom, rus og vold i nesten 200 år

Nedre Akerselva har i nesten 200 år vært preget av fattigdom, rus og vold. Her var det “(...) uenighet og klammerier, en svinesti, med støi og spetakel forenet med slagsmaal”, skrev historiker Edvard Bull. Her fant en for rundt 150 år siden Norges første tukthus, dessuten en fryktet og myteomspunnet kirkegård for koleradøde, fortalte Willy Pedersen.

På 1970-tallet ble hasj introdusert i Norge. Det er ikke tilfeldig at det er langs Akerselva vi finner Norges største utendørs hasjmarked:

- Akerselva har i lang tid vært et frirom der marginaliserte grupper prøvde å slå tilbake, sa Sveinung Sandberg.

Forskerne oppdaget trekk som de kjente fra klassiske studier om gjeng- og gatekultur i USA og England, for eksempel fra “Street Corner Society” (1943) av William Foote Whyte og In Search of Respect: Selling Crack in El Barrio (1995) av Philippe Bourgois.

 

Gatekultur = motstandskultur

- Bourgois definerte gatekultur som motstandskultur, som motstand mot eksklusjon, som en måte å få verdighet og respekt på, forklarte Sandberg.

Sosiologene kombinerte dette gatekulturbegrepet med Pierre Bourdieus teori om kulturell kapital. Med dette mener Bourdieu kunnskap som er nødvendig for å lykkes i mainstream-samfunnet (språk, utdanning, kroppsspråk etc).

- Så tenkte vi at det også fins en gatekapital - altså kunnskap som er nødvendig og tilkjennes verdi på gata. En kan tenke seg at gatekapitalen vokser ut av fraværet fra kulturell kapital.


Gatekapital

Gatekapital-begrepet er et forsøk å se guttas kunnskap som ressurs og for å se dem som aktive agenter i sitt eget liv.

Det fins mange typer gatekapital: En må være “street wise”, ha kunnskap om narkotika, illegale økonomier, konkurrerende selgere. En må kunne håndtere hjelpeapparatet, politiet og spanere.

En form for gatekapital er også måten å snakke om sine ruserfaringer på. En del gutter kan trekke på gamle Vikinghistorier og på metaforer fra indianerverdenen. Noen sammenligner hjernen med et maskineri som av og til trenger en justering og det er noe som stoffet skal gjøre.

- På samme måte som Thomas Hylland Eriksen vet mye om kulturell kompleksitet, så fins det mange små Thomas Hylland Eriksener langs Akerselva som øser av sin kunnskap om rus. Dette gir dem en posisjon i miljøet der, sa Sandberg.

En av de viktigste former for gatekapital er knyttet til vold: En må kunne slåss, skape respekt og frykt hos andre:

- De er alle flinke i å slåss. De har vært borti mye vold og er heller ikke redd for å få juling. De kan oppsøke mange situasjoner og komme ut av det med æren i behold.

Ingenting av dette har noe med æreskulturbegrepet å gjøre, men med en global gatekultur der marginaliserte mennesker slår tilbake, understreker sosiologene. Betyr det at etnisitet ikke spiller noen rolle? Dreier det seg bare om klasse?


Fordel å være afrikaner

Etnisitet spiller likevel inn. Etnisitet kan være en ressurs: Det å være minoritet gir på mange måter ekstra gatekapital, fortalte sosiologene. En 17åring gutt fortalte dem for eksempel at det var tryggere å være innvandrer enn å være norsk fordi innvandrere oppfattes som farlige.

- Dette er jo stereotyper som vi blant annet kjenner fra massemedia. Men så er de jo i et miljø der det å være farlig er en ressurs. Guttene bruker samfunnets stereotyper og omformer de til noe positivt. Dette er et aktivt grep.

- Storsamfunnet har altså gitt dem en form for gatekapital. Dermed blir det for afrikanere ekstra fristende å trekke inn i et slikt miljø. Dette er mye mer fristende for afrikanere enn for noen som ser norsk og dermed ufarlig ut.

En annen type kunnskap som gir ekstra gatekapital er erfaringen fra krigsutsatte samfunn. En somalisk gutt som var seks år da krigen begynte, sammenlignet Somalia med Akerselva: "I Somalia, når de begynner å slåss, det er sikkert hundre stykker som skal dø. Så jeg er ikke redd når de andre gutta på Elva slåss. Jeg blir aldri redd."

Langs elva fins også en del ureturnerbare flyktninger. Deres gatekapital er at de har lite å tape:

- De ureturnerbare flyktningene har noen av de tristeste skjebnene på Akerselva. Det er ofte somaliere som ble utvist fra Norge men som Somalia nektet til å ta imot. Den eneste måten for den norske staten å bli kvitt dem på er å få de til å reise hjem frivillig. Man gjør det så vanskelig som mulig for dem å bo i Norge. Man tok vekk bostedet og mulighet til å jobbe. (Nå har de fått muligheten til å bo på et mottak langt utenfor byen).

- Det var en total fravær av muligheter. Og så sier en av de mest deprimerte som vi har intervjuet “I’m nobody. I don’t have citizenship, I don’t have own clothes, no job, nothing. Actually, I am nobody”.

- Der ser vi: Hvis du er ingen, så er gata det eneste stedet hvor du kan få en posisjon. De har lite å tape. Det å ha ingenting å tape, er deres gatekapital.

 

LESESTOFF




Omtale av boka


Akerselva

Emneord: anerkjennelse, diskriminering, gatekultur, motstand, narkotika, seminar, sosiologi, vold, ære Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai 2011 13:59 - Sist endret 2. juni 2014 14:38