print logo

- Fornorskningen av samene var religiøst motivert

Fornorskningen oppsto ikke med nasjonalstaten. Den har en historie forut og det er misjonstiden. Fornorskningen av samene var motivert ut fra religiøs tro, sier Culcom-stipendiat Bente Persen.

Bente Persen: Ved å avsløre myter kan man lettere “avkolonisere” seg. Bilde: Lorenz Khazaleh

I sin masteroppgave ”At bringe dem fram til mands modenhet” En studie av fornorskningen av samene i Porsanger lanserer kulturhistorikeren en ny teori om Norges fornorskningspolitikk overfor samene. Persen er selv født og oppvokst i Porsanger som er den eneste offisielt “trekulturelle” kommunen i Norge (norsk, kvensk, samisk).

Fra slutten av det 19.århundre brukte den norske staten mye energi på å gjøre samer til nordmenn - både språklig og kulturelt. Forskere har forklart fornorskningspolitikken først og fremst som et resultat av økt nasjonalisme under nasjonsbyggingen. Men kulturhistorikeren viser i oppgaven sin at fornorskningen også hadde en religiøs aspekt.

Ifølge Bente Persens analyse går det en direkte linje fra misjonstiden på 1700-tallet til skoleinstrukser etter 1880 som forbyr undervisning på samisk, til Jordsalgsloven i 1902 som fastslår at kun norskspråklige har lov til å kjøpe jord i Finnmark, og myndighetenes nedlatende holdninger overfor samene.

Kirken og samemisjonen så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til “levedyktige nordmenn”. Denne myten om det samiske samfunnet var selve grunnlaget for hele fornorskningsprosjektet. Myten ga fornorskningen “mening” og en forklaring på hvorfor og hvordan samene skulle fornorskes.

Et frelseshistorisk prosjekt

- Fornorskningsprosessen var et frelseshistorisk prosjekt. Man skulle omvende samer til å bli nordmenn. Men her skulle frelsen ikke som ellers skje i det neste liv, men i dette livet, forklarer Persen.

Oppgaven begynner med et sitat av prost Andreas Gjølme i Sør-Varanger. I 1886 skriver han:

“Lappefolket er et barnefolk i mer end en henseende. De står som folk på barnets umiddelbare, naive, uudviklede standpunkt, og det er et fornorskningens formål som folk at bringe dem fram til mands modenhet – om dette da er muligt. Dette er et stort og varigt mål at arbeide for.”

Senere i oppgaven leser vi om biskopen i Trondheim, Peter W. Bøckman. For å bekjempe “hedenskapets mørke og ulykke” bør samene omvendes til “levedyktige nordmenn”, skriver han i årsberetningen Fra Norges Kirke i 1914.

- I bibelen finner vi en lignende retorikk. Apostelen Paulus formaner menighetene i Korint og Efesos om “ikke å være uforstandige som barn”, men “i troen bli til den modne mann”, påpeker Bente Persen.

Fra "djevelbesatt" til "avvikere"

Når vi i Finnmark Fylkesleksikon fra 1952 leser at sjøsamene “står lavt både materielt og åndelig”, så er dette en direkte videreføring av kirkens syn på samene, mener hun:

- Teologiske imperativer forvandles til sosiale imperativer. Samer går fra å være “djevelbesatt” til å være “avvikere” som bør disiplineres. I folketellinger helt fram til 1950 ble samer klassifisert i samme kategori som “åndssvake” og “sinnssyke”.

Det er ikke staten, men kirken som har hatt regien i fornorskningsprosessen. Det er snakk om en allianse mellom stat og kirke, mellom religion og nasjonalisme. Fornorskningen må ses med framveksten av grundtvigianismen som en nasjonalreligiøs bevegelse, mener kulturhistorikeren.

- Med fremveksten av nasjonalstaten mister kirken i mange tilfeller sin makt, men det gjør den ikke her. Bøckmans argumentasjon vitner om en nasjonsbygging hvor kirken faktisk tar regien.

- Norskdom og kristendom er et begrep innenfor grundtvigianismen. Via fornorskningen fikk de utprøve sin modell å bygge en nasjon basert på kristen religion.

Fornorskning betyr dermed ikke bare undertrykking av samisk språk, men også undertrykking av samisk religion. I analyse av folkloristisk materiale fra Porsanger viser Bente Persen at sjøsamene har tradert fornorskningen som religionsundertrykkelse.

Fornorskning betyr også overvåking:

- Kirken overvåket samene. De kontrollerte hvor ofte samene gikk i kirken, de telte antall kommunikanter og altergjester som gikk til nattverden. Selveste “totalkonseptet på det samiske problemet” har vært bygging av statsinternater. Her hadde staten kontroll på de samiske barn også i fritiden.

Nasjonalreligiøsitet et undervurdert studiefelt

I oppgaven siterer hun kirkehistoriker Dag Thorkildsen som mener at denne nasjonalreligiøsiteten er et undervurdert studiefelt i nasjonalismeforskningen. Bente Persen er enig.

- Det var ikke mitt utgangspunkt å studere religion. Ikke før jeg begynte å avdekke maktstrukturer i kildematerialet, fant jeg at kirken hadde en så stor rolle.

- Kan teorien din om religionens betydning i fornorskningen også knyttes til diskursen om innvandring?

- Jeg ser klare sammenhenger. For eksempel måtte jeg med engang tenke på hijabdebatten da jeg fant ut at eldre samiske kvinner helt bevisst dekket til hodet med den røde kvinneluen (ládju). Det var en måte å vise motstand på. Misjonærene hadde jo tidligere forbudt kvinneluene, fordi de trodde at djevelen bodde i samekvinnenes hornluer.

- Den religiøse nasjonalismen er på frammarsj idag. Er det en kontinuitet til det nye kristne høyre? Pål Espen Kapelrud siterer i masteroppgaven sin Torkel Brekke som betegner FrPs retorikk som uttrykk for en type "etnisk-religiøs nasjonalisme".

- Det kan jeg godt tenke. Analysen min bekrefter at konservative bibeltolkninger ofte er de mest motstandsdyktige i historien. Fornorskningen av samene kan tolkes som et eksempel på sammenblandingen av religion, politikk og nasjonalisme i nyere norsk historie.

- Du skriver i innledningen at din teori er relevant for samenes identitetshåndtering idag?

- Jeg har klart å avdekke at fornorskningen var basert på en myte. Ved å avsløre myter kan man lettere “avkolonisere” seg med fortiden og bli kvitt skammen og “skylden” over å være same. Jeg er enig med sosialantropologen Britt Kramvig, som foretrekker begrepet “avkolonisering” framfor “revitalisering” om samisk identitetshåndtering i dag.

Mange funn i nettarkiv

- Hvordan fant du fram til alt dette?

- Via arkivstudier. Kildene mine er alt i fra brev, offentlige dokumenter, kirkebøker, reiseskildringer, memoarer, aviser, statistikker, ukeblader og tradisjonsstoff. Jeg har vært på både riksarkivet, og nasjonalbiblioteket og lest mikrofilmruller. Jeg har også vært i Porsanger og oppsøkt det gamle Herredsarkivet, og så har jeg brukt nettarkiv.

- Nettarkiv?

- Ja, fremveksten av nettbaserte arkiv er spennende. Nasjonalbiblioteket har satset på nordområdene og digitalisert en del arkiver som vedrører befolkningen i nord. Der har jeg kommet over mange spennende kilder.

- Er nettarkivene åpne for alle eller må en søke om tillatelse?

- Nettarkivene er tilgjengelig for alle. Jeg har kun brukt åpne arkiver - og det må du få med!

For mer forskning på fornorskning

- Obligatorisk spørsmål: Hva er kulturell kompleksitet?

- Fra et kulturhistorisk synspunkt stiller begrepet spørsmål om hvordan ulike tanker, normer og verdisystemer kommer til uttrykk i samfunn. Da snakker vi gjerne om “sosiale usamtidigheter” og ulike verdisystemer som lever innenfor et samfunn, en gruppe, en generasjon, en familie, og til og med i et og samme individ.

- Hvite flekker? Ting det bør forskes mer om?

- En kunne gå videre å studere fornorskningspolitikken i arkivene fra Skoledirektøren i Finnmark. Det er for eksempel gjort lite systematisk forskning på internaterfaringer i fortid og nåtid. I Porsanger var sjøsamiske skolebarn internert i sitt nærmiljø i en radius fra tre til sytten kilometer fra foreldrene og barndomshjemmet helt fram til 1973 - kun seks år før Alta-saken.

- Er det mye forskning om urfolk og minoriteter i kulturhistorien?

- Minoriteter i vid betydning, ja. I kulturhistorien er vi spesielt opptatte av historien til de som er utelatt i nasjonshistorien.

- Hvorfor er du så opptatt av fornorskning som forskningstema?

- Fordi jeg som kulturhistoriker vil problematisere den norske nasjonshistorien. Min analyse stiller vel så gjerne spørsmål om hva slags verdier og fellesskap som den norske identiteten er grunnet på.

- Noen siste ord?

- Mange av dagens flerkulturelle og minoritetsmessige utfordringer er erfaringer som hører med til samenes fortid.

 

Masteroppgaven vil bli publisert i slutten av oktober 2008

Relatert:

Gjenerobrer fortida med joiken:  Hva har de unge joikerne i Adjagas til felles med britisk-asiatiske musikere i London? De prøver å holde ilden gående, å knytte sammen fortid og nåtid. De er i en avkoloniseringsprosess. - Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkoloniseringen er mest eksplisitt, sier antropolog Britt Kramvig (Culcom, 17.3.08)

Religion - et ankerfeste for nasjonen? Hvorfor så mange debatter om religion for tiden? - Religion leverer kjerner til både selvet og nasjonen, mener Lars Laird Eriksen. Sosiologen forsker på religionens rolle i konstruksjonen av nasjonal identitet i den norske skolen (Culcom, 25.5.07)

- Nasjonalistisk historieskriving er problemet - Vi må overskride nasjonal historieskriving, sa Claudia Lenz på konferansen "How to integrate Minority Narratives into National Memory" (Culcom, 19.7.08)

 

Emneord: historie, intervju, kristendom, kulturhistorie, masterstudenter, nasjonalisme, nasjonen, religion Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai. 2011 13:59 - Sist endret 9. okt. 2013 15:38