print logo

Flykter ikke fra minoritetene

- Foreldre som flytter barna sine fra såkalte "ghettoskoler" i Oslo øst er ikke fremmedfiendtlige, men lei av mobbing og dårlig skolemiljø, sa Ivar Morken på Culcoms mandagsseminar.

For et foreldreperspektiv på "skoleflukten": Ivar Morken. Bilde: Lorenz Khazaleh

Foreldre flytter barna til "hvitere" skoler”, ropte avisenes forsider ved skolestart: Flere og flere foreldre flytter barna sine fra skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn i Oslo øst. Spesialpedagog Ivar Morken har tidligere gjennomført en liten intervjuundersøkelse om skolebytte (se Morken 2008 i Beck og Vestre red: Skolen i aftenlandet?). Nå driver han og analyserer 301 spørreskjema fra foreldre til elever i 7. og 8. klasse om valg av ungdomsskole.

Analysen er ikke avsluttet. Men han kan allerede nå slå fast at “skoleflukten” ikke kan reduseres til et majoritets-minoritets-problem. For det ene er det ikke bare “blekansikter” som tar ut barna sine, men også (gjerne ressurssterke) foreldre med innvandrerbakgrunn. For det andre er andelen minoritetsspråklige kun en av mange faktorer som påvirker foreldrenes skolevalg.

Forskeren fant ut at de fleste foreldrene bytter skole på grunn av dårlige forhold ved skolen, på grunn av mobbing, konflikter og samarbeidsproblemer. Antallet med norsk morsmål er ifølge spørreundersøkelsen ikke spesielt viktig når foreldre velger en skole for sine barn.

- Unntaket er når eget barn sitter igjen som eneste hvite i klassen, da forsvinner de, men jeg klarer ikke å se noen tallmessig terskel før det punktet, sa han.

Differensiert holdning til det flerkulturelle

Morken, som selv bor i Groruddalen, har inntrykk av at veldig mange småbarnsforeldre som bosetter seg i Groruddalen har en differensiert holdning til det flerkulturelle. Mange mener barna har godt av å vokse opp i et flerkulturelt miljø.

- Ofte har det skjedd noe i forhold til det sosiale på skolen, hvordan ting fungerer i norsktimen, foreldrenes oppslutning rundt fotballtreninga til ungene osv. Foreldrene tipper veldig fort fra å være veldig positive i forhold til skolen, til å bli veldig negative. Men det er viktig å ha i bakhodet at foreldrenes bekymringer ikke nødvendigvis har rot i en høy minoritetsandel.

Bekymringene kan derimot henge sammen med en konsekvensen av prosentandelen:

- Hvis foreldrene hadde byttet skole på grunn av prosentandelen ville jeg kalt det fremmedfrykt. Men har prosentandelen konsekvenser i form av utfordringer skolen ikke klarer å takle eller ikke har ressurser til å takle, så blir det jo noe annet.

Nærhet til skolen er derimot noe mange foreldre er opptatt av. Mange flytter til en mer nærliggende skole. Lokal tilhørighet er også viktigere enn karakternivået på skolen. På skoler med høy minoritetsandel er skolens tilbud til elevene etter skoletid spesielt viktig for foreldrene.

- Dette er en verdi som slo ut veldig på skoler med høy andel minoriteter. Dette betyr at grupper av foreldre forholder seg ulikt til sine barn etter skoletid. Det hadde vært interessant hvis noen kunne undersøke dette nærmere.

Lokale forhold avgjør

Skoleflytting kan også ses som del av en generell trend:

- Jeg bor i et lokalmiljø der mange unge ikke går på den lokale skolen. Det er helt i tråd med hvordan deres liv er ordnet ellers. De som er aktiv i dans, de danser ikke i Groruddalen, de reiser til Lillestrøm eller Lørenskog. Aktivitetene ligger rundt omkring i Oslo øst og Romerike. Folk er kanskje ikke forankret i lokalmiljøet på samme måte som man var tidligere.

Det viktigste er å studere de lokale forholdene for å forstå hvorfor folk gjør som de gjør.

- Foreldrene har konkrete “jordbaserte” motiver og ikke “himmelbaserte” motiver. Folk kjenner det lokale miljøet og gjør sine valg med det som utgangspunkt. En forstår ikke dette uten et perspektiv nedenfra, sa han.

Bussing?

Hva kan gjøres for å hindre mer skoleflukt og segregering? Er fritt skolevalg en dårlig idé?

- Fritt skolevalg kommer til å bli, jeg er ikke villig å gi opp denne retten. Det fins nok eksempler på der unge og foreldre er i en situasjon der fritt skolevalg er eneste utvei fra mobbing og andre konflikter.

I Aarhus har man begynt å busse elevene og forslaget kom også opp i Norge. Ivar Morken synes bussing ikke er en god idé.

- Jeg tror at skole-hjem-samarbeid er bedre er bussing. En løser kanskje ikke alle problemer på den måten, men noe som skolen kan gjøre er å kommunisere bedre med foreldrene. Skoleledelsen er ofte redd for å innrømme at det finnes problemer på skolen. Foreldrene blir ikke betrygget av en rektor som sier at “På vår skole er det ikke noe mobbing”. De ville ha blitt mye tryggere hvis rektoren hadde vist at han/hun så noe av det som foreldrene ser. Hvis vi ser noe av det samme er vi såpass på bølgelengde at vi har et håp om at det kan gå bra. Men hvis vi ser totalt forskjellige ting, ser vi ingen mulighet til endring.

 

Se også:

- Klasse minst like viktig som etnisitet  - Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Men kulturell kompleksitet dreier seg for ham like mye om klasseforskjeller i Gudbrandsdalen som om innvandring fra fjerne land (Culcom, 22.2.05)

- Slutt å si at det flerkulturelle er positivt - - Problemet er når antirasister fra vestkanten kommer og forteller oss hva vi bør sette pris på, sier spesialpedagogen Ivar Morken (Dagbladet, 13.1.08)

Mindre klasseskiller = bedre integrering - Det er viktigere at staten griper inn i klassespørsmål enn i kulturspørsmål, sa Knut Kjeldstadli på konferansen "Verdier, integrasjon og statlig intervensjon" (Culcom, 22.9.09)

Hva er antidiskriminerende undervisning? - Hvordan undervise for å forebygge diskriminering? Er kunnskap om "de andre" veien å gå? Ikke nødvendigvis, mener Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen. I en ny bok skisserer forskerne alternative tilnærminger (Culcom, 18.6.09)

For mer debatt om ulikhet og likeverd i skolen - I skolesammenheng betyr likeverd ofte det samme som likhet. Men elever som faller "utenfor normen" får dermed ikke nødvendigvis en likeverdig utdanning, mener Culcom-stipendiat Marte-Marit Aarvik (Culcom, 14.8.09)

 


 

Emneord: fellesskap, klasse, pedagogikk, seminar, skolen Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai. 2011 13:59 - Sist endret 27. jul. 2012 18:17