Hjemlandsorientering kan hjelpe integrasjonen i Norge

Å vedlikeholde relasjoner til hjemlandet kan hjelpe integrasjonen i Norge, viser Sarvendra Tharmalingam i sin doktoravhandling som han nettopp har forsvart.

Musikk fra hjemlandet lar Norge lettere bli et hjem. Her fra konserten med de somaliske stjernene Hudeydi & Fatima på Melafestivalen i Oslo i 2006. Foto: Lorenz Khazaleh, flickr

Mange migranter fra krigsområder bruker mye tid på aktiviteter knyttet til deres hjemland. De tar vare på tradisjoner som tempelfestivaler eller begravelsesritualer, spiser ofte mat fra hjemlandet, og sender penger hjem. Hvilke konsekvenser har denne hjemlandsorienteringen for deres liv i Norge, spør Culcom-forskeren i sin avhandling.

Både i den offentlig debatten i Norge, samt i en del forskningslitteratur blir hjemlandsorientering sett på med skeptiske øyne. Slike aktiviteter hindrer integreringsprosessen og truer samholdet i storsamfunnet, argumenteres det.

Tharmalingam utfordrer denne posisjonen. Han har vært på feltarbeid og intervjuet somaliere og tamiler i Norge.

Hjemlandsorientering og integrering, fant han ut, står ikke i motsetning til hverandre.

Gir trygghet og glede

Selv om det kan oppstå spenninger, så er det ofte faktisk slik at hjemlandsorienteringen er en positiv kraft i integreringsprosessen.

– Det å kunne ta vare på tradisjoner fra hjemlandet gir trygghet og glede. Norge blir et bedre sted å være og kan lettere bli et hjem, forteller han.

Sarvendra Tharmalingam: Det er kun et problem hvis man ikke deltar i storsamfunnet, ikke hvis man deltar i flere samfunn samtidig. Foto: Lorenz Khazaleh

Dette fikk han høre fra mange informanter, og han  opplevde det selv da han deltok på Maaveerar naal, en seremoni til ære for falne LTTE-aktivister. Arrangementet i Oslo finner sted samme dag og samme tid som i Sri Lanka og andre steder rundt omkring i verden der tamiler bor.

– Ved å feire Maaveerar naal føler tamilene tilfredshet. En får utløp for følelsene sine, slik at man neste dag kan starte arbeidsdagen i Norge med et fredelig sinn. Seremonien fremmedgjør dem ikke fra stedet de bor. Tvert imot bidrar den til at de trives bedre her og kan føle seg hjemme på et nytt sted.

Pengeoverføringer skaper de tetteste båndene til hjemlandet. Ifølge Statistikk sentralbyrå (SSB), sender 79 % av tamilene og 74 % av somalierne i Norge regelmessig, eller av og til penger.

Det er ikke bare familier og venner som får nyte godt av disse pengene. Mange somaliere og tamiler gir også store summer til bistands- og velferdsprosjekter. Deres penger er med til å bygge biblioteker eller helsestasjoner, eller til å finansiere skolegangen til fattige barn. En del penger blir også brukt til å investere i land, ulike forretninger eller politisk aktivisme.

Pengeoverføringer gir ringvirkninger i Norge

Pengeoverføringene er med på å bekjempe fattigdom og skape utvikling i hjemlandet. De skaper også ringvirkninger i Norge, forteller forskeren - både positive og negative.

– Pengeoverføringene en ekstra motivasjon for somalierne og tamilene til å delta i arbeidslivet i Norge. De trenger penger, altså må de være ekstra aktive med å finne en jobb.

Ved å hjelpe mennesker og lokalsamfunn øker de samtidig sin anseelse og status.

– Overføringene gir dem ulike typer symbolsk kapital. De gir dem ikke bare større anseelse i familien i hjemlandet, men øker også deres status i deres omgangskrets i Norge.

–  Flere fortalte at det de fikk til gjennom pengeoverføringene, gjorde dem stolte og økte deres selvtillit. Dette hjalp dem til å mestre utfordringene til å starte et nytt liv og til å integrere seg i Norge.

Mange sender penger selv om de sliter økonomisk i Norge.

Hasan, en somalisk informant, forklarer:

"Det er viktig å hjelpe familiene våre når de er i nød. Det er som å stoppe blødningene til en skadet person. Når vi sender penger taper vi kanskje på vår pengekonto, men vinner på vår emosjonelle konto."

"Jeg kan ikke gi kake til barna mine når barna til min søster mangler brød"

Likevel skaper overføringene også en del spenninger.

For å kunne hjelpe familier og venner i hjemlandet, har mange  somaliere og tamiler tatt på seg to heltidsjobber og kuttet ned sitt eget forbruk.

"Jeg kan ikke gi kake til barna mine når barna til min søster mangler brød", sa en tamilsk informant.

– Her kan det selvfølgelig lett oppstå konflikter mellom foreldre som vil spare og barn som vil ha merkevareklær, påpeker Tharmalingam.

– De som jobber hardt, har ikke tid til barn eller familie. Arbeidsbelastningen fører i tillegg til helseproblemer.

Spareringer

Mange somaliere og tamiler i Norge er med i spareringer (Rotating Saving and Credit Associations, ROSCAs) som somaliere kallert hagbad eller ayuuoto, og tamiler seeddu.

– Selv om denne praksisen er utbredt i diasporasamfunn i hele verden, har den fått lite oppmerksomhet i forskningslitteraturen, påpeker Tharmalingam.

– Via slike spareringer kan en person få tilgang til en større sum penger enn det ellers hadde vært mulig. En gruppe personer, la oss si ti stykker, blir enige om at hver av dem setter av 1000 kr hver måned i felleskasse. Det blir 10 000 kroner hver måned. Hele beløpet blir så utbetalt til et medlem etter tur. Det finnes ulike varianter.

– Slike spareringer er spesielt viktige for somaliere som har en svakere stilling enn tamiler på arbeidsmarkedet i Norge. Det forekommer at noen bryter avtaler, men stort sett går det bra.

Parallellsamfunn ikke et problem

Forskeren mener vi ikke kun bør tenke innenfor nasjonalstatens rammer når vi diskuterer integrering.

– Somaliere og tamiler i Norge deltar i det norske samfunnet samtidig som de har organisert et parallelt univers der de vedlikeholder sine relasjoner til hjemlandet og andre diasporasamfunn. Dette er ikke noe problem for deres integrasjon.  I vår globalisert verden er det kun et problem hvis man ikke deltar i storsamfunnet, ikke hvis man deltar i flere samfunn samtidig.

Tharmalingam har selv deltatt i mange slike "hjemlandsaktiviteter". Han flyktet fra sin hjemby Jaffna på Sri Lanka i 1988. Som mange andre migranter fra krigsområder trodde han oppholdet i eksil skulle være kortvarig. Nå er Norge blitt hans hjem.

Hans studier har alltid vært knyttet til Sri Lanka. Håpet var å kunne bidra til utvikling i hans hjemland selv om han ikke bor der lenger.

"Why Sri Lanka has not become a Newly Industrialized country?" var tittelen på hans masteroppgave i ESST - Society, Science and Technology in Europe ved Universitetet i Oslo i 1994. Senere tok han sin andre mastergrad i Development Studies, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

– Du har gått fra å være diaspora-aktivist til å være diaspora-forsker. Er du også aktivist som forsker?

– Jeg er en person fra et krigsområde og føler jeg har et ansvar for området jeg kommer fra. Noen bruker et feministisk perspektiv i forskningen sin, jeg bruker et minoritets- og diasporaperspektiv.

– Kunnskapen du har produsert kan være nyttig for diapora?

– Ja jeg tror det. Jeg håper det også hjelper storsamfunnet til å forstå hvordan mennesker i diasporasamfunn lever.

 

Last ned avhandlingen Homeland Orientation of War-torn Diasporas: Remittance and Cultural Practices of Tamils and Somalis in Norway (pdf, 1,6MB)

 

SE OGSÅ:

Minoritets- istedenfor majoritetsperspektiv (Intervju med Sarvendra Tharmalingam, Culcom 24.1.08)

 

 

Emneord: doktorgradsstipendiater, intervju, integrering, transnasjonalt Av Lorenz Khazaleh
Publisert 5. juli 2011 14:43 - Sist endret 5. juli 2011 22:16