Er internasjonal menneskerettighetsprøving legitim? - Menneskerettighetskonvensjoner for «snille» stater?
Internasjonale konvensjoner beskytter stadig flere menneskerettigheter. Mange ser dette internasjonale vernet som et stort framskritt. Samtidig spør noen seg om slike konvensjoner og deres organer er normativt legitime.
Av Andreas Føllesdal
Sammendrag
Bekymringer har ofte kommet til uttrykk de siste årene, ikke minst i Norge, and-re nordiske land og Storbritannia. I motsetning til en rekke andre land som er kritiske til menneskerettighetskontroll, er dette stater som er «best i klassen» målt etter en rekke indikatorer på demokrati og menneskerettigheter. Disse bekymringene for-tjener derfor å tas på alvor.
Hvorfor bør også relativt velfungerende demokratiske stater ratifisere menneskerettighetskonvensjoner? Jeg vil ta til orde for en annen forståelse av demokrati enn flertallsdemokrati, nemlig et demokrati med institusjoner som kan bekrefte at myndighetene er vår tillit verdig. Da kan internasjonal menneskerettsprøving fremme oppslutning om demokratiske ordninger som er verd å forsvare framfor å være en trussel. Men et slikt forsvar for internasjonal prøving er ikke uforbeholdent: det stiller klare krav til menneskerettighetsregimenes innhold og virkemåter.
Artikkelen er publisert i Nytt Norsk Tidsskrift 01/2011