Bedre Skole

Det fins ingen vei utenom grammatikken for den som skal lære språk. Men grammatikkundervisningen kan være bedre enn sitt rykte. Og alternative måter å undervise grammatikk på ser nå ut til å ha fått innpass i norske lærebøker.

Selvdisiplin er en svært viktig faktor i elevers læringsarbeid, kanskje viktigere enn intelligens. Mye tyder på at skolens mulighet til å påvirke elevenes selvdisiplin er større enn det man faktisk har klart å realisere. En måte å hjelpe eleven på er å tilby en forpliktende kontrakt, slik at sjansen for at kortsiktige fristelser skal kunne ødelegge for arbeidet, blir mindre.  

Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps.

Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.

Følelser og juss hører sjelden sammen. Likevel har vi en lov om psykososialt miljø i skolen, der elevenes egne opplevelser avgjør om man kan si at loven blir fulgt opp eller ikke. For skolen kan det være vanskelig å manøvrere i dette flyktige landskapet.

Dette er tema for forsker i utdanningsrett Trond Welstads bidrag til artikkelserien Forskning på tvers.

Skrivepedagoger har diskutert om det fins en oppskrift for skriving som gjelder for alle fag,for eksempel jus, biologi, geografi og norsk. Selv om fagfolk er skeptiske, viser erfaringer fra klasserommet at generelle skriveoppskrifter kan bidra positivt.

Førsteamanuensis ved skolelaboratoriet ved Fysisk institutt, UiO, Ellen Karoline Henriksen var første KiS-medlem ut til å bidra til Bedre Skoles nye spalte Forskning på tvers.