Andre publikasjoner
LK 06 utfordrer lærere i alle fag og på alle trinn til å arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet. En skole som raskt grep denne utfordringen, er Nadderud videregående skole i Bærum.
Henning Jakhelln og Trond Welstad har skrevet en lederartikkel om PISA undersøkelsene i tidsskriftet Lov og Rett.
This article reports on selected findings from the project ‘Revisiting Successful Principals’. The authors revisited some of the schools which participated in the International Successful School Principalship Project (ISSPP) five years ago. In this article they focus on how the principals are positioning themselves as leaders, and how they are involved in the construction of a public self, while responding to questions about fostering learning and sustained improvement. The study confirms that a principal may have a significant influence on a school’s policy and in particular the preferred strategies. In addition, the study revealed that, despite the new expectations which are raised towards schools in society, there was also extensive continuity at the local school.
I Acta Didactica Oslo nummer 4, 2009 publiserers underveisrapporten Skriving i alle fag II fra et samarbeidsprosjekt mellom Nadderud videregående skole og Insitutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Prosjektet kom i gang som et svar på Kunnskapsløftets krav om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag.
Utdanningsmyndighetene ønsker å forbedre kvaliteten i skolen gjennom å satse spesielt på lærerne. Gjennom å utvikle gode indikatorer for hvordan lærere opplever ulike aspekter ved jobbsituasjonen, vil ledere få mulighet til å bedømme og sammenligne lærerkulturen. Slik får de også et bedre grunnlag for sine beslutninger.
I artikkelen undersøkes tilgangen til datamaskiner blant elever fra språklige minoriteter, hva jenter og gutter bruker datamaskinen til, og hvordan de vurderer sin IKT-kompetanse basert på spørreskjemadata fra PISA 2000 og 2006. Elever fra språklige minoriteter har omtrent like god digital tilgang som øvrige elever. Alle elever bruker datamaskinen hyppigere hjemme enn på skolen. Gutter dominerer fortsatt daglig bruk av dataspill, mens jentene bruker IKT hyppigere i 2006 enn i 2000. Særlig har hjemmebruken av chat og andre kommunikasjonsprogrammer økt blant jenter fra språklige minoriteter. Elever fra språklige minoriteter bruker ulike typer programvare mer enn øvrige elever. Gutter fra språklige minoriteter som skårer svært lavt i lesing i PISA 2006, gir uttrykk for lavere selvtillit enn andre elever knyttet til avansert Internettbruk som krever lesing og skriving.
This paper aims at exploring the challenges arising when teachers at secondary school level decide to cooperate about students’ argumentative writing. Two teams of teachers and researchers have met regularly during the school year, discussing students’ texts from a variety of disciplines. Going into two writing tasks in detail, the authors discuss the importance of scaffolding (support) in the teaching of argument. The paper includes a discussion of some specifict textual features that are often touched upon in the meetings.
Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å gjennomføre et prosjekt under evalueringen av reformen Kunnskapsløftet. Reformen iverksettes stegvis fra 2006. Evalueringen følger reformgjennomføringen.
Denne delrapporten belyser hvordan den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivåene fungerer i praksis, hva som karakteriserer læreres og skolelederes profesjonsforståelse, og noen sentrale elementer i skolenes opplæringspraksis. Spesielt rettes søkelyset mot skolenes arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering som verktøy for kvalitetssikring og utvikling.
I artikkelen stiller vi følgende spørsmål basert på data fra PISA 2000 og 2006: Hva kjennetegner lesevaner i fritiden og holdninger til lesing blant jenter og gutter fra språklige minoriteter sammenliknet med øvrige elever? Hvilken utvikling kan spores fra 2000 til 2006? Kjønnsforskjellene i lesing blant majoriteten av elevene er store i jentenes favør begge år. Jenter fra språklige minoriteter presterer signifikant bedre i lesing enn gutter fra språklige minoriteter i 2006, noe som ikke var tilfellet i 2000. Blant elever fra språklige minoriteter har det også skjedd interessante endringer når det gjelder lesevaner. Utviklingen kan tolkes som et resultat av integrering over tid.
Skolen er en fanesak og må ikke bare tas frem ved festlige anledninger, eller når det drives valgkamp. Derfor er det viktig å rekruttere kunnskapsrike skoleledere som har en sterk forpliktelse på skolens verdier, har innsikt i skolens kjerneoppgaver undervisning og læring, har høye forventninger og krav til både læringsbetingelser, læringsprosesser og læringsresultater.
Hvilke betingelser er viktige for at et skoleforbedringsprosjekt skal spre seg internt ved en skole?
This article aims at providing insight into ways of constructing leadership for learning within a Norwegian context. The focus is on how a Norwegian principal talks about educational leadership and learning. The principal’s story is juxtaposed with references to how her deputies and a group of teachers frame their experiences about leadership for learning at this particular school. In this instance, the sharing of leadership is considered successful because those wishing to share in the leadership of the school have learned first to share in the leader’s vision of leading. A main argument is that in constructing her story about leadership for learning the principal is also negotiating who she is for others as well as for herself, and her identity construction is work in progress.
I siste utgave av Acta Didactica Oslo publiseres Rapport fra kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdigheter for 2. årstrinn og Vg1.
Læreplan i et forskningsperspektiv, redigert av Erling Lars Dale, inneholder blant annet artikkelen "Styring, ansvarliggjøring og ansvarsfraskrivelse" av Eyvind Elstad.
In this article I examine approaches to school leadership in Scandinavia by applying a historical lens. I start by drawing attention to some aspects of the ideology and the history of the Scandinavian education systems in order to discuss how these aspects intersect with the globalised policy trends, and where there is likely to be tensions between the global trends and the cultural and historical imperatives of schooling and school leadership in Scandinavia. The devolution of greater responsibilities to schools has contributed to a number of demands upon them, in particular on school principals, but so far, the emerging age of accountability has had only small consequences on classroom practice. My main argument is that even though there is a growing homogenisation of approaches to school leadership due to global forces, local traditions ensure that they are played out differently in national contexts.
Since Norway introduced tests and other types of measurements the press, with a negative bias, has placed the spotlight on those schools which performed badly in attainment measurements. The press reconstructs from public sources “league tables” of aggregated student achievements but at present the official position opposes the public ranking of schools. This article discusses the consequences within schools of such negative media coverage and the responses within badly performing schools that have been named, shamed and blamed in prominent headlines. This media spotlight brings into play a complex emotional process which may spur schools into improvement mechanisms or provoke a hostile reaction, or result in panic measures.
Rita Hvistendahl, områdeleder for språk i utdanning, har vært redaktør for boken Flerspråklighet i skolen. Boken fikk språkprisen i 2009 for fremragende bokmål i sakprosa.
Standards and accountability have become a central issue of educational reform in many countries. Professional standards for teachers and principals have been developed, and benchmarking and comparison are at the heart of the new performance assessment. ‘Designer leadership’ has become a defining theme for leadership in the appearance of regimes of assessment (Gronn 2003). Although performance standards can provide comprehensive descriptions of the elements of principals’ work, and the development processes used in validating the standards are often hugely consultative, there are several important weaknesses connected to it. A main criticism is related to its decontextualized feature (Louden and Wildy 1999). In addition, standardized evaluation policies and protocols tendto create as many problems as they solve, and the discourses of accountability are often a mixture of several forms of accountability (Elmore 2004; Sinclair 1995; Sirotnik 2005). The paper aims to explore frameworks of accountability which may support student learning and highlights claims about what would allow school leaders to take risks and be imaginative in their approach to school improvement.
Hvilken betydning har arbeidsmiljøloven egentlig for grunnskolens ansatte? En utredning for Norsk Lærerlag, april 1998