Publikasjoner
I artikkelen presenteres forskning på skriving på norsk som andrespråk fra andrespråksforskningens begynnelse i Norge i 1980 og fram til i dag. Formålet er å få en oversikt over den forskningen som er utført, og hvilke områder innenfor andrespråksskriving i Norge som det i dag finnes kunnskap om. Artikkelen gjør opp status og definerer videre forskningsbehov. En slik kunnskapsbase kan være til nytte både for dem som søker kunnskap om temaet andrespråksskriving, og for forskere som skal utforme nye forskningsprosjekt på feltet andrespråksskriving. Artikkelen redegjør for eksisterende datamateriale og kategoriserer studier av skriving på andrespråket på grunnlag av både det datamaterialet som er brukt, og de trekkene ved skrivingen som studiene fokuserer. Gjennomgangen viser at det finnes et stort antall studier av språknivået i tekster skrevet av innlærere, et mindre antall studier av tekstnivået og spredte studier av noen kontekstuelle aspekt ved andrespråksskriving.
Artikler med utvalgte tema fra skole- og utdanningsrettens område av Henning Jakhelln og Trond Welstad (red.)
LK 06 utfordrer lærere i alle fag og på alle trinn til å arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet. En skole som raskt grep denne utfordringen, er Nadderud videregående skole i Bærum.
Henning Jakhelln og Trond Welstad har skrevet en lederartikkel om PISA undersøkelsene i tidsskriftet Lov og Rett.
This article reports on selected findings from the project ‘Revisiting Successful Principals’. The authors revisited some of the schools which participated in the International Successful School Principalship Project (ISSPP) five years ago. In this article they focus on how the principals are positioning themselves as leaders, and how they are involved in the construction of a public self, while responding to questions about fostering learning and sustained improvement. The study confirms that a principal may have a significant influence on a school’s policy and in particular the preferred strategies. In addition, the study revealed that, despite the new expectations which are raised towards schools in society, there was also extensive continuity at the local school.
Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å gjennomføre et prosjekt under evalueringen av reformen Kunnskapsløftet. Reformen iverksettes stegvis fra 2006. Evalueringen følger reformgjennomføringen.
Denne delrapporten belyser hvordan den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivåene fungerer i praksis, hva som karakteriserer læreres og skolelederes profesjonsforståelse, og noen sentrale elementer i skolenes opplæringspraksis. Spesielt rettes søkelyset mot skolenes arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering som verktøy for kvalitetssikring og utvikling.
I Acta Didactica Oslo nummer 4, 2009 publiserers underveisrapporten Skriving i alle fag II fra et samarbeidsprosjekt mellom Nadderud videregående skole og Insitutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Prosjektet kom i gang som et svar på Kunnskapsløftets krav om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag.
Utdanningsmyndighetene ønsker å forbedre kvaliteten i skolen gjennom å satse spesielt på lærerne. Gjennom å utvikle gode indikatorer for hvordan lærere opplever ulike aspekter ved jobbsituasjonen, vil ledere få mulighet til å bedømme og sammenligne lærerkulturen. Slik får de også et bedre grunnlag for sine beslutninger.
I artikkelen undersøkes tilgangen til datamaskiner blant elever fra språklige minoriteter, hva jenter og gutter bruker datamaskinen til, og hvordan de vurderer sin IKT-kompetanse basert på spørreskjemadata fra PISA 2000 og 2006. Elever fra språklige minoriteter har omtrent like god digital tilgang som øvrige elever. Alle elever bruker datamaskinen hyppigere hjemme enn på skolen. Gutter dominerer fortsatt daglig bruk av dataspill, mens jentene bruker IKT hyppigere i 2006 enn i 2000. Særlig har hjemmebruken av chat og andre kommunikasjonsprogrammer økt blant jenter fra språklige minoriteter. Elever fra språklige minoriteter bruker ulike typer programvare mer enn øvrige elever. Gutter fra språklige minoriteter som skårer svært lavt i lesing i PISA 2006, gir uttrykk for lavere selvtillit enn andre elever knyttet til avansert Internettbruk som krever lesing og skriving.
This paper aims at exploring the challenges arising when teachers at secondary school level decide to cooperate about students’ argumentative writing. Two teams of teachers and researchers have met regularly during the school year, discussing students’ texts from a variety of disciplines. Going into two writing tasks in detail, the authors discuss the importance of scaffolding (support) in the teaching of argument. The paper includes a discussion of some specifict textual features that are often touched upon in the meetings.
I artikkelen stiller vi følgende spørsmål basert på data fra PISA 2000 og 2006: Hva kjennetegner lesevaner i fritiden og holdninger til lesing blant jenter og gutter fra språklige minoriteter sammenliknet med øvrige elever? Hvilken utvikling kan spores fra 2000 til 2006? Kjønnsforskjellene i lesing blant majoriteten av elevene er store i jentenes favør begge år. Jenter fra språklige minoriteter presterer signifikant bedre i lesing enn gutter fra språklige minoriteter i 2006, noe som ikke var tilfellet i 2000. Blant elever fra språklige minoriteter har det også skjedd interessante endringer når det gjelder lesevaner. Utviklingen kan tolkes som et resultat av integrering over tid.
Skolen er en fanesak og må ikke bare tas frem ved festlige anledninger, eller når det drives valgkamp. Derfor er det viktig å rekruttere kunnskapsrike skoleledere som har en sterk forpliktelse på skolens verdier, har innsikt i skolens kjerneoppgaver undervisning og læring, har høye forventninger og krav til både læringsbetingelser, læringsprosesser og læringsresultater.
Hvilke betingelser er viktige for at et skoleforbedringsprosjekt skal spre seg internt ved en skole?
This article aims at providing insight into ways of constructing leadership for learning within a Norwegian context. The focus is on how a Norwegian principal talks about educational leadership and learning. The principal’s story is juxtaposed with references to how her deputies and a group of teachers frame their experiences about leadership for learning at this particular school. In this instance, the sharing of leadership is considered successful because those wishing to share in the leadership of the school have learned first to share in the leader’s vision of leading. A main argument is that in constructing her story about leadership for learning the principal is also negotiating who she is for others as well as for herself, and her identity construction is work in progress.
I siste utgave av Acta Didactica Oslo publiseres Rapport fra kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdigheter for 2. årstrinn og Vg1.