Ritualisering av endring
Hvordan hjelper rituelle handlinger mennesker og samfunn til å respondere på kriser? Det er temaet for det nye forskningsprosjektet “Reassembling Democracy: Ritual as Cultural Resource” (REDO).
Det spontant etablerte blomsterhavet foran Oslo domkirke for å minnes ofrene fra terrorangrepet i Oslo og på Utøya sommeren 2011. (Foto: Own [Offentlig eie] via Wikimedia Commons.)
Etter angrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 var Oslos gater dekket av et hav av blomster og tente lys. Spontane minnesteder ble etablert der folk søkte sammen for å sørge, og for å hjelpe hverandre til å stå i en av de mest dramatiske episoder i etterkrigstidens Norge.
Over hele landet gikk tusenvis i rosetog for å markere samhold og felles verdier som åpenhet, toleranse og demokrati.
Slike offentlige responser på kriser og tragedier kan betegnes som ritualer, det vil si formelle, gjentagende og stereotype offentlige handlinger[1] som hovedsakelig har en symbolsk betydning.
Gjennom forskningsprosjektet REDO vil forskere fra Universitetet i Oslo og anerkjente utenlandske forskningsinstitusjoner se på hvordan kulturelle elementer, deriblant ritualer, kan bidra til å engasjere befolkningen til en mer betydningsfull deltagelse i politiske prosesser, og på den måten drive samfunnsutvikling.
Rituelle responser
REDO-prosjektet bygger på Bruce Kepferers påstand om at ritualer ikke bare er representative for endring, de påvirker også endringen[2].
I tillegg er også Bradshaw og Mellohs påstand om at ritualer legger til rette for meningsfulle sosial endringer ved å fokusere på samfunnets generelle forståelse av egen eksistens og opprettholdelse[3] sentral for å forklare dette.
I motsetning til studier som ser på ritualer på et individnivå vil REDO fokusere på utvalgte offentlige rituelle hendelser som oppstår ut av, og inspirerer, sosial- og miljøfokusert aktivisme og sivilsamfunnet.
Gjennom tekst- og case-studier fra utvalgte steder i Europa, Afrika, Asia og Nord- og Sør-Amerika vil de tilsluttede forskerne gjøre en komparativ analyse av rituelle respons på sosiale og miljømessige katastrofer.
Prosjektets hypotese er at ritualer er viktige bidragsytere for å skape mer dyptgående demokratiske prosesser som både påvirker og endrer samfunnet og bereder grunnen for å respondere på lokale så vel som global kriser.
Institusjoner som deltar
I tillegg til forskere fra Universitetet i Oslo, deltar forskere fra:
- Ecole Pratique des Hautes Etudes, Frankrike
- Open University, Storbritannia
- University of California, USA
- Graduate Theological Union, USA
- University of Acadia, Kanada
- Wichita University College, USA
REDO på LEVE-konferansen 2012
En av prosjektets ledere, førsteamanuensis Sidsel Roalkvam ved Senter for utvikling og miljø/LEVE vil forelese om ritualers rolle som en strategi for å overvinne stress under og etter en krise.
Dette skjer på konferansen Livelihoods in transistion and the quest for human well-being 6. og 7. desember 2012. Konferansen arrangeres av LEVE og holdes på Helga Engs hus på Universitetet i Oslo.
Podcast av Sidsel Roalkvams innlegg (engelsk tekst/tale).
[1] Elizabeth S. Evans, ‘Ritual’, The Encyclopaedia of Cultural Anthropology , ed. David Levinson, Melvin Ember (New York, Henry Holt and Company, Inc., 1996), pp.1120-1124
[2] Kapferer, Bruce. ‘Ritual Dynamics and Virtual Practice: Beyond Representation and Meaning.’ Social Analysis 48 (Summer 2004): 33-54.
[3] Bradshaw, Paul, and John Melloh. Foundations in Ritual Studies: A Reader for Students of Christian Worship. London: SPCK, 2007.