PluRels sentrale forskningsfelt

• PluRels sentale forskningsfelt kan i kortform beskrives på denne måten:

I dagens pluralistiske samfunn gis det ikke lenger klare grenser mellom religion og samfunn, og religiøse uttrykksformer har blitt vanskeligere å fasttømre i politiske, sosiale eller vitenskapelig betingede språk. Denne flertydigheten påvirker rammebetingelsene når samfunnet formulerer løsninger på verdispørsmål, legitimerer mål for borgernes politiske dannelse eller regulerer religiøs praksis i offentlige rom.

PluRel utforsker denne situasjonen gjennom to overordnede tema:

• Hvilke mekanismer bidrar til at bestemte fenomener karakteriseres som religiøse, sekulære, åndelige eller hverdagslige innenfor pluralistiske samfunn?
• Hvilke politiske, moralske og vitenskapelige handlingsalternativer oppstår som følge av disse grensedragningene?

Spørsmålene utforskes bredt og ses i sammenheng, og prosjekter knyttet til nettverket spenner bredt i tid, rom og disiplinær tilhørighet.

(Februar 2012)

• Her følger en mer omfattende beskrivelse av PluRels forskningsfelt:

PluRel er etablert som svar på en situasjon der samspillet mellom samfunn, sekularitet og religion fremstår på nye måter. Det gjør de dels fordi samfunnsforhold er i endring og dels fordi forskningen på samfunn og religion samtidig gjennomgår betydelige endringer. I eldre forskning ble religion ofte oppfattet som et avgrenset og tydelig fenomen, dels også som et fenomen med mindre betydning for moderne samfunn. Men i dag, når mange samfunn endrer seg fra mono-religiøse til religiøst komplekse, fremstår religion som et mer komplekst og sammensatt fenomen – både i fortid og nåtid. Den samfunnsmessige relevansen av religioner og livssyn er tydelig. Dette gjelder ikke kun “nye” religioner og endrede samfunnsforhold i Europa; forskningen har også skjerpet blikket for hvordan religiøse og politiske verditradisjoner er vevet inn i etablerte samfunnsmønstre både i og utenfor vår verdensdel og vår tid. Noen ganger fremstår religiøsitet som identitetsbærende, andre ganger som destruktive praksiser – for individ, for befolkningsgrupper og for hele samfunn.

I noen perspektiv er livssyn og verdier avgjørende viktig, i andre synes de nærmest likegyldige. Det gis ikke klare grenser mellom religion og samfunn, og religiøse uttrykksformer er vanskelige å fange, identifisere eller fortolke i et politisk, sosialt eller vitenskapelig betinget språk. Tradisjonelle oppfatninger av religioner som tankesystemer eller lærebygninger kommer tydelig til kort: Religiøsitet spilles ut i konkret handling på bestemte steder og i historiske situasjoner. Religiøse handlinger formes også av sine medier (tradisjonelle eller moderne) og av ulike, ofte overraskende, materielle uttrykk. Religioners sosiale betydning varierer, mellom kulturer og for ulike borgere innen et samfunn. Verdensbilder, livssyn og religiøsitet er vevd inn i enkeltmenneskers, gruppers og nasjoners liv på måter som bidrar til skape hybride fenomener. Verditradisjoner, livssyn og religioner kan ikke lenger like enkelt avgrenses, fortolkes, eller brukes.

Nye rammebetingelser for samtalen om religion og verdier

Alt dette er rammebetingelsene når kulturelt sammensatte samfunn i dag formulerer rammer og premisser for å forhandle verdispørsmål, legitimere mål for borgernes politiske dannelse eller regulere religiøs praksis i offentlige rom. Individer og grupper kommer da kulturelt og kommunikativt nær hverandre i form av enten dialog eller konflikt. Dette er en situasjon som potensielt utfordrer alle samtalepartnerne. Religion, sekularitet og deres respektive praksiser inngår som vesentlige faktorer i disse prosessene.

Forskningsnettverket Religion i pluralistiske samfunn skal relatere seg til kunnskapsbehov som oppstår i denne situasjonen. PluRels to overordnede forskningstema vil være: Hvordan skal komplekse, tid- og stedbundne religiøse handlinger, tekster og verdensbilder fortolkes? Og: Hvilke politiske, moralske og etiske utfordringer innebærer møter mellom religiøsitet og samfunn?

Forskningsområdets ene sentrale mål er således å forstå og fortolke religionens skiftende former og uttrykk, både historisk og aktuelt. Det andre målet er å drøfte normative og etiske utfordringer i pluralistiske samfunn.

I forsøket på å løse denne oppgaven anlegger PluRel-forskere ulike perspektiver. Et samtidsperspektiv bringer inn samfunnsvitenskapelig og annen empiri og bearbeider den horisonten som PluRel forholder seg til. Et komparativt perspektiv sikrer bredere empirisk tilgang og bidrar med analytisk distanse og dybde ved å se ulike tradisjoner sammen. Det samme gjelder et historisk perspektiv, som dessuten er nødvendig for å forstå de lange sammenhengene som samspill mellom samfunn, sekularitet og religion alltid står i.

Religionsmøter og normativitet

Materialt vil PluRel-forskning for eksempel fokusere – i historisk, komparativt og samtidsorienterte perspektiv – på sammensatte samfunn og situasjoner der religioner og livssyn møtes under forskjellige betingelser. Finner slike møter sted, og tilfelle hvordan? Hvordan håndteres behov for nasjonal og kulturell identitet og for allmenn legitimitet i slike prosesser? Hvilke strategier utvikler ulike samfunnstyper, bestemte verditradisjoner og individuelle samfunnsmedlemmer i slike møter? Hvilke betingelser synes å være særlig styrende for utviklingen? Et annet viktig fokus vil være spørsmålet om hvordan normativitet etableres og legitimeres i pluralistiske samfunn. Tradisjonelle institusjoners rolle som normative autoriteter er i endring, og forskningen anerkjenner nå også f.eks. markedets, medienes, og allmennkulturens praksiser som produsenter av legitimitet. Hvilke politiske og kulturelle prosesser, hvilke verdier, hvilke lover, hvilken allmenndannelse, hvilke praksiser kan bidra til at pluralistiske samfunn utvikler robuste mønstre for fredfull og inkluderende samhandling?

Religion, kollektivt minne og kulturell identitet

I utforskningen av slike spørsmål er en lang rekke mer spesifikke perspektiver aktuelle. Sentralt står for eksempel spørsmål knyttet til religion, kollektivt minne og kulturell identitet. De store tradisjonenes evne til å kodifisere og formidle kollektivt minne er vel kjent. I en situasjon preget av spenning mellom sekularitet, kompleks religiøsitet og kulturell fragmentering, er det viktig å undersøke erfaringer, ritualer og tekster som er formidlet utenfor såvel som innenfor offisielle religiøse kanaler. Man vil videre eksempelvis fokusere spenningen mellom lokal og offisiell forståelse av en gitt religion eller mellom ekspertenes og allmennhetens religiøse selvforståelse; forholdet mellom religiøs tradisjon, religiøse institusjoner og politisk makt; ritualenes rolle for individuell og kollektiv religiøsitet; innveving av religiøse tradisjoner og uttrykk i samfunnskonstituerende praksiser, osv. I sammensatte samfunn må verdier, livssyn og religion ses i lys av faktorer som kjønn, etnisitet og klasse, ofte også i lys av dannelse, graden av kulturell og sosial tilhørighet og også politiske ideologier som sekularisme, demokrati og rett. Alle disse kategoriene kan igjen utdypes og ofte problematiseres, blant annet i lys av utfordringer fra livssyn og religiøse tradisjoner. Det blir derfor nødvendig på nytt å drøfte mange verdiladede spørsmål: spenninger mellom religion og demokratiske verdier; flertallsreligion, minoriteters moralske og juridiske rettigheter og staters verdigrunnlag (sekulære eller religiøse). Heller ikke en sekulær verditradisjon fremstår som universelt gyldig. Derfor er dette ytterst sett et spørsmål om hvordan det er mulig å etablere legitim normativitet i kulturelt sammensatte samfunn.

I lys av disse generelle beskrivelsene av PluRels forskningsfelt utvikler nettverkets forskergrupper sine spesifikke forsknings-agender. For orientering om disse, se de enkelte gruppenes nettsider.

(September 2010)