Høyere risiko for å utvikle fedme

En omfattende ny studie av syv europeiske land slår dette fast. I alt 7000 familier deltok, hvor vekt, fysisk aktivitet og kosthold blant barn ble sett i forhold til etnisitet.

Mange årsaker

I følge studien er det flere årsaker til forskjellene. Sammenlignet med barn i nasjonalt-etniske familier viser studien at barn i innvandrerfamilier generelt sett:

• drikker mer av sukkerrike drikker
• oftere hopper over frokost
• ser mer på TV/bruker mer datamaskin og deltar sjeldnere i sportsaktiviteter

Dobbelt så mye sukker

I den norske delstudien skiller resultatene seg noe fra studiens samlede resultater. Innvandrerbarn og etnisk norske barn er like mye fysisk aktive, og begge grupper bruker i følge forskerne for mye tid foran TV- og dataskjerm.

Men forskerne fant store forskjeller mellom gruppene når det gjelder sukkerinntak i form av sukkerrike drikker og frokostvaner.

- For eksempel så viser tallene for barna i familiene hvor det snakkes et annet språk enn norsk hjemme, at de drakk 2,2 dl mer sukkerrike drikker dagen før undersøkelsen enn etnisk norske barn. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men med 5,7 dl mot 3,5 dl er dette nesten dobbelt så mye. I løpet av et år kan forskjellen utgjøre hele 80 liter brus, forklarer forsker Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

Studien viser at dette kan gi utslag i form av forskjeller i overvekt allerede i 11-årsalderen for barn.

Varsku til myndigheter og helsetjeneste

- Funnene er alvorlige, blant annet fordi vi vet at flere innvandrergrupper, spesielt fra det sub-indiske kontinentet, er særlig utsatt for å utvikle diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer i voksen alder, slår Lien fast.

Kostholds- og levevaner utviklet i barne- og ungdomsårene har en tendens til å følge med inn i voksenlivet. Høy overvekt og et høyt sukkerinntak blant innvandrerbarn vil øke risikoen for at også neste generasjon utvikler diabetes.

- Myndighetene våre må se nærmere på hvordan de kan møte denne sårbare gruppen med bedre tilpassede helsefremmende tiltak og god informasjon. Selv om de norske tallene fra undersøkelsen generelt er bedre enn de søreuropeiske er det tydelig at samtlige nasjonale myndigheter på tvers av Europa, inkludert Norge, ikke når godt nok frem med sitt helsefremmende arbeid overfor denne gruppen.