Ni UiO-prosjekter får FRIPRO Toppforsk-midler

I alt ni UiO-prosjekter er tildelt FRIPRO Toppforsk-støtte fra Forskningsrådet. Prosjektene får mellom 15 og 25 millioner hver.

Professor Kalle Malmberg viser statsråden, forskningsrådet, rektor og dekan med flere rundt i forskningsmiljøets lokaler.

Professor Kalle Malmberg viser statsråden, forskningsrådet, rektor og dekan med flere rundt i forskningsmiljøets lokaler. Foto: Rosseland, UiO

Hva er FRIPRO Toppforsk?

Fri prosjektstøtte, FRIPRO Toppforsk skal bidra til at gode forskere og sterke forskningmiljøer kan utvikle seg til å bli blant de internasjonalt ledende innenfor sine fagfelt. Tildelingen i 2018 er på en halv milliard kroner. 

FRIPRO Toppforsk er del av et initiativ, kalt Fellesløftet, som Forskningsrådet har tatt overfor forskningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet for å få til spleiselag for fremragende forskning. 

Fellesløftet har foregått i tre omganger, I, II og III. Fellesløftet III har videre blitt lyst ut som FRIPRO Toppforsk via Forskningsrådet, første gang i 2015 og den gjeldende - i 2017

Oversikt over tidligere UiO-mottakere.

Forskningsprosjektene får mellom 15 og 25 millioner hver over fire-fem år.

Nybø ser fram til resultatene

– Med denne tildelingen har det i løpet av to år blitt investert halvannen milliard kroner for å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Regjeringen satser langsiktig på å bygge opp verdensledende fagmiljøer her i landet, og dette er en av prioriteringene i vår langtidsplan for forskning. Derfor la vi inn en vekst til FRIPRO i Statsbudsjettet for 2018 for å få til dette. Jeg ser fram til å se resultatene av Fellesløftet om noen år, sier forskningsminister Iselin Nybø.

Spleiselag

UiOs fakulteter og museer går inn med egenandeler på 50 prosent og mer for at UiO skal kunne få de ni prosjektene Forskningsrådet  tildeler.

Toppforsk 2-søknadene er blitt behandlet av de samme internasjonale ekspertpanelene som andre søknader til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i utlysningen 2017. Kravene til kvalitet og størrelsen på tildelingene er de samme som ved tidligere tildelinger.

Les også

Disse prosjektene får støtte ved UiO:

How fast does the "speciation clock" tick in selfing versus outcrossing lineages? 

Prosjektleder: Christian Brochmann, Naturhistorisk museum

Om prosjektet

Artene er de mest grunnleggende enhetene i naturen. I våre dager opplever vi at antallet arter dør ut i et foruroligende tempo. Formålet med dette prosjektet er å forstå artsdannelse og hvor hurtig det skjer. Dette skal foregå ved å sammenligne arters utvikling på ulike fjelltopper i Afrika. Fjelltoppene er helt isolert fra hverandre både geografisk og ved at de lavereliggende områdene har helt andre plante og dyresamfunn. Dermed fungerer toppen som naturlige laboratorier. 

Etterspørsel og tilbud av offentlig utdanning

Prosjektleder: Edwin Leuven, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Om prosjektet

Det offentlig investerer mye i skole og utdanning i Norge og dette reiser spørsmålet om hvordan vi best mulig kan organisere skolegangen slik at den gir best mulig utbytte, på en så effektivt måte som mulig. Hovedformålet med prosjektet er å bedre forståelsen av hvordan folk fatter beslutninger om egen skolegang og senere utfall på arbeidsmarkedet og etterspørselen på arbeidsmarkedet. Prosjektet skal også se på i hvilken grad skolesystemet reagerer på denne type beslutninger. 

Stochastic for Time-Space Risk Models

Prosjektleder: Professor Giulia Di Nunno, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Om prosjektet

Prosjektet er innenfor stokastisk analyse og knyttet til Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Det overordnede målet med prosjektet er å formulere og løse grunnleggende nøkkelproblemer innenfor stokastisk analyse og modellering. Resultatene vil være av universell matematisk natur og har anvendelser innenfor en rekke fagområder bl.a. fornybar energi, biologi og livsvitenskap. 

Volcanic Eruptions and their Impacts on Climate, Environment, and Viking Society in 500–1250 CE 

Prosjektleder: Kirstin Krüger, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Om prosjektet

Målet for prosjektet er økt innsikt i hvordan vulkanutbrudd påvirket klimaet og livsmiljøet, og dermed utviklingen av Viking-samfunnene, i Skandinavia i perioden 500 – 1250. Dette skal oppnås ved å kombinere arkeologisk materiale og ulike naturvitenskapelige prøver. Resultatene skal også kunne brukes til å forutsi effekten av fremtidige klimaendringer på samfunnet.  

Lifetimes

Prosjektleder: Helge Jordheim, Det humanistiske fakultet

Om prosjektet

Det er blitt hevdet at vi lever i den antroposcene epoke, der menneskene selv setter avtrykk på jordas langsiktige geologiske utvikling. Prosjektet «Lifetimes» skal undersøke hvordan dette påvirker vår historieforståelse og oppfatning av tid, i det gamle skillet mellom naturhistorie og menneskelig historie utviskes. Hvordan vil nye tidsforståelser bidra til å forme vår forståelse av oss selv som historiske og handlende subjekter?

Judges under Stress – the Breaking Point of Judicial Institutions

Prosjektleder: Hans Petter Graver, Juridisk fakultet

Om prosjektet

Prosjektet tar for seg grunnleggende spørsmål om vilkårene for rettssikkerhet under autoritære regimer. Målsettingen er å belyse europeiske styresmakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fra tidlig i det 20. århundre og fram til i dag. Hvordan reagerer dommere på slike autoritære metoder, og under hvilke vilkår forvitrer rettssikkerheten? Basert på historiske sammenlikninger av ulike europeiske land, vil prosjektet se på overgangsfasene fra autoritære regimer (fascisme, kommunisme) til rettsstat, og finne ut om ulikheter i den legale kulturen i ulike land kan forklare noen av disse forskjellene.

Deciphering Tumor-Host Biology

Prosjektleder: Tor Erik Rusten, Det medisinske fakultet

Om prosjektet

Prosjektet skal studere kreftsvulster. De skal bruke bananfluer som modellsystem. Forskerne skal se nærmere på to ting:1. De skal se på hvordan miljøet rundt kreftsvulsten påvirker veksten til svulsten. 2. De skal også prøve å finne ut hvordan kreftsvulster forårsaker cachexia. Cachexia er en utmattelse av kroppen hvor pasientene mister store mengder fettvev og muskler. Det antas at rundt 30% av kreftpasienter dør pga. kreft forårsaket cachexia.  

Martinotti cells: from subcellular properties to behavior

Prosjektleder: Hua Hu, Det medisinske fakultet

Om prosjektet

Prosjektet skal se på hvordan komplekse hjernefunksjoner oppstår fra aktivitet i nerveceller – de grunnleggende «elementene/komponentene» i hjernen.  De skal studere en spesiell type hjerneceller i hjernebarken, Martinotti celler, for å se hvilken rolle disse spiller for synssansen.

Programming natural killer cell function through organelle communication

Prosjektleder: Karl-Johan Malmberg, Det medisinske fakultet

Om prosjektet

Naturlige dreperceller (NK-celler, natural killer cells) er celler i vårt medfødte immunsystem som kan effektivt drepe virusinfiserte celler og kreftceller. Karl-Johan Malmberg og hans prosjektgruppe tar i dette prosjektet mål av seg å forstå mekanismene bak NK-cellers evne til å drepe sine målceller. Forskerne vil så bruke denne kunnskapen til å utvikle nye strategier for kreftbehandling gjennom immunterapi. 

    Publisert 31. jan. 2018 07:00 - Sist endret 6. feb. 2018 09:48