Kan Norges økonomiske muskler redde klimaet?

Beate Sjåfjell er jusprofessor og leder et internasjonalt forskningsprosjekt som kartlegger hvordan miljøhensyn bedre kan integreres i beslutningsprosessene i bedriftene.

Grunnlovens krav

Grunnlovens §110b krever at staten skal sørge for at virksomheten i Norge skal være miljømessig bærekraftig i et langsiktig perspektiv, påpeker Sjåfjell.

Hvilke virkemidler staten skal bruke for å få til dette, handler om politiske valg. Men staten kan ikke la være å handle. Norge er i en spesiell situasjon fordi vi, i motsetning til en lang rekke andre land, virkelig har økonomisk makt til å snu en utvikling som nå går i gal retning. Vi har verdens mest innflytelsesrike pensjonsfond samtidig som staten er majoritetsaksjonær i globalt strategisk viktige virksomheter og kan styre disse i en «grønnere» retning.

Moralsk plikt

Norge er samtidig sterkt avhengig av den samme oljen som bidrar til å forverre klimasituasjonen. Derfor har vi også en moralsk plikt til å bruke de nasjonale ressursene i tråd med Grunnlovens krav om langsiktig bærekraft, mens det ennå er mulig.

Etter Beate Sjåfjells oppfatning har staten en rettslig forpliktelse til å bidra aktivt til at verden når målet om ikke å overstige to grader varmere global gjennomsnittstemperatur.

– Grunnlovens § 110b forplikter staten til å ivareta våre etterkommeres eksistensgrunnlag, sier jusprofessoren som senere i år skal legge fram forskningsprosjektets reformforslag for å bedre bedriftenes integrering av miljøhensyn i deres virksomheter.

Ved Beate Sjåfjell, professor