Barn i innvandrerfamilier har høyere risiko for å utvikle fedme

Studien, som publiseres i tidsskriftet Pediatric Obesity 22. juni, er den første tverrnasjonale, europeiske undersøkelsen av vekt, fysisk aktivitet og kosthold blant barn sett i forhold til etnisitet. Totalt deltok 7000 familier i studien.

Mange årsaker

I følge studien er det flere årsaker til forskjellene. Sammenlignet med barn i nasjonalt-etniske familier viser studien at barn i innvandrerfamilier generelt sett:

• drikker mer av sukkerrike drikker
• oftere hopper over frokost
• ser mer på TV/bruker mer datamaskin og deltar sjeldnere i sportsaktiviteter

Norske innvandrerbarn drikker 80 liter mer sukkerrike drikker årlig

Resultatene fra den norske delstudien skiller seg noe fra studiens overordnede resultater ved at man ikke finner forskjeller når det gjelder fysisk aktivitet og skjermtid mellom innvandrerbarn og etnisk norske barn. De er like mye fysisk aktive, og begge grupper bruker i følge forskerne for mye tid foran TV- og dataskjerm.

Men i forhold til innvandrerbarnas kostholdsvaner er de norske resultatene like urovekkende som resultatene fra de øvrige landene. Forskerne fant store forskjeller mellom gruppene når det gjelder sukkerinntak i form av sukkerrike drikker og frokostvaner.

- For eksempel så viser tallene for barna i familiene hvor det snakkes et annet språk enn norsk hjemme at de drakk 2,2 dl mer sukkerrike drikker dagen før undersøkelsen enn etnisk norske barn. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men med 5,7 dl mot 3,5 dl er dette nesten dobbelt så mye og i løpet av et år kan forskjellen utgjøre hele 80 liter brus, forklarer forsker Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

Studien viser at dette kan gi utslag i form av forskjeller i overvekt (BMI og midjeomkrets) allerede i 11-årsalderen for barn.

Et tydelig varsko til myndigheter og helsetjeneste

- Funnene våre er et tydelig varsko til helsemyndigheter og helsetjenester i hele Europa, også de norske, slår Lien fast.

Hun utdyper:

- Funnene er alvorlige, blant annet fordi vi vet at flere innvandrergrupper, spesielt fra det sub-indiske kontinentet, er særlig utsatt for å utvikle diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer i voksen  alder.

I og med at både kostholds- og levevaner utviklet i barne- og ungdomsårene har en tendens til å følge med inn i voksenlivet, vil høy overvekt  og et høyt sukkerinntak blant innvandrerbarn øke risikoen for at også neste generasjon utvikler diabetes.

- Myndighetene våre må se nærmere på hvordan de kan møte denne sårbare gruppen med bedre tilpassede helsefremmende tiltak og god informasjon. Selv om de norske tallene fra undersøkelsen generelt er bedre enn de søreuropeiske er det tydelig at samtlige nasjonale myndigheter på tvers av Europa, inkludert Norge, ikke når godt nok frem med sitt helsefremmende arbeid overfor denne gruppen.

Om studien

• Studien har blitt gjennomført i syv europeiske land: Belgia, Hellas, Nederland, Norge, Slovenia, Spania og Ungarn.
• I alt har 7000 familier deltatt i undersøkelsen, hvorav 1000 fra Norge.
• Dataene ble samlet inn i perioden mars-mai 2010. Universitetet i Agder vært ansvarlig for den norske datainnsamlingen, mens forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo har vært med på planleggingen av undersøkelsen og publiseringen av tallene.
• Studien (The ENERGY Study) finansieres med 2,9 millioner euro fra European Commission DG Research, Seventh Framework Programme.
• Nettside for studien: www.projectenergy.eu

For mer informasjon

Nanna Lien, forsker ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
E-post: nanna.lien@medisin.uio.no
Mobil:  975 93 816