Stort EU-prosjekt med norsk deltakelse skal gjenskape hjernen i datamaskiner
Europakommisjonen har offisielt annonsert at Human Brain Project (HBP) blir en av to FET-(Future & Emerging Technologies) flaggskip. Her forenes forskere fra Europa og andre verdensdeler i å møte en av den moderne vitenskapens største utfordringer: Å forstå menneskehjernen.
Digitale hjerneatlas i 3D gir tilgang til en rekke forskjellige avanserte data om hjernen. Hjerneatlasene binder sammen informasjon med henblikk på å forstå hjernens normale strukturer og funksjoner og forandringer ved sykdom. Illustrasjon: T. B. Leergaard, J.G. Bjaalie, NeSys-gruppen. Data fra Hjørnevik et al., Frontiers in Neuroinformatics, 2007 og White et al., Human Brain Mapping, 2012.
Målet til Human Brain Project er å sammenfatte den omfattende mengden eksisterende kunnskap om menneskehjernen, for deretter å bygge avanserte datamodeller og foreta simuleringer av hjernens funksjoner. Dette vil føre til ny forståelse av hjernen og sykdommer som rammer hjernen, og vil kunne gi store nyvinninger innen datateknologi og robotikk.
Mer enn 80 europeiske og internasjonale forskningsinstitusjoner er involvert i prosjektet, som har en planlagt varighet på 10 år (2013-2023), og en anslått kostnadsramme på 1,19 milliarder euro. Professor Jan G. Bjaalie ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo (UiO) er nestleder av Nevroinformatikkdivisjonen, en av ni divisjoner i prosjektet, og hovedansvarlig for teknologier for digitale hjerneatlas. Professor Gaute T. Einevoll ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) deltar i Teoridivisjonen, som utvikler matematiske modeller for hjernefunksjon.
Behandling av Alzheimers og Parkinsons sykdom
Jan G. Bjaalies forskergruppe utgår fra det tidligere senter for fremragende forskning Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN), og deltar i et nytt forskningstematisk område ved Det medisinske fakultet, UiO, innen hjernealdring.
– Å samle tilgjengelige data og informasjon om hjernen, og å optimalisere innsamling og håndteringen av nye store datamengder, vil være avgjørende for forstå hjernens funksjon. Det er mange gode grunner til å satse på dette, ikke minst utfordringene vi møter med en aldrende befolkning og en påfølgende økning i sykdommer som rammer hjernen, sier Bjaalie.
Professor Jan G. Bjaalie (Foto: UiO)
– Hvis vi ser på de mulige følgene av HBPs forskning i et langtidsperspektiv, kan vi tenke oss at det i fremtiden vil bli mulig å finne effektiv behandling av sykdommer som Alzheimer og Parkinson.
Hjerneatlas
Hjerneatlas er en av oppgavene det norske forskningsmiljøet har hovedansvar for. Et hjerneatlas bygger på de samme prinsippene som Google Maps eller Google Earth, men er utviklet for å kunne behandle mye mer kompleks informasjon. Digitale hjerneatlas vil fungere som rammeverk for å binde sammen mange former for data om hjernen, og vil bli viktige for å studere struktur og funksjon i hjernen under normale forhold og ved sykdom.
Modellerer koblinger i hjernesimulator
Forskningsgruppen i beregningsorientert nevrovitenskap ved UMB, ledet av Gaute T. Einevoll, bidrar til teoridelen av HBP.
– Den nye hjernesimulatoren som skal bygges i HBP vil knytte sammen aktiviteten i nervecellenettverket til EEG (elektroencefalogram), MEG (magnetoencefalografi) og andre målinger av menneskers hjerneaktivitet. Vi vil bruke vår kunnskap i fysikk og informatikk til å modellere denne koblingen, forklarer Einevoll.
Sterk norsk nevroforskning
– Norge har en sterk stilling innen nevrovitenskapen, et område med et enormt potensiale til å øke menneskers livskvalitet og redusere helsekostnader. Vi er glade for å høre at Europakommisjonen har gitt FET-status til et prosjekt der to norske forskergrupper deltar, hvorav en har vært tilknyttet CMBN, et Senter for Fremragende Forskning, sier Anders Hanneborg, divisjonsdirektør i Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap.
Mer informasjon
• For mer informasjon om prosjektet, vennligst se internasjonal pressemelding (pdf).
• Bilder og illustrasjoner kan hentes på denne nettsiden: http://bit.ly/HBPmediabox
Kontakt
Professor Jan G. Bjaalie: +47 917 87 901, j.g.bjaalie@medisin.uio.no