Olav Thon Stiftelsens faglige priser og støtte til forskning 2016

Olav Thon Stiftelsen utdeler i år for andre gang, faglige priser og støtte til fremragende undervisning og forskning innen de medisinske og matematisk-naturvitenskapelige fagområder.

Dette er tildelinger for høytstående internasjonal og nasjonal forskning og for forskningsbasert undervisning på universitets- og høyskolenivå. Nytt i år er en egen tildeling av støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin.

Stiftelsen utdeler i 2016 drøye NOK 44 millioner. Disse fordeler seg som følger:

  • En internasjonal forskningspris innen de medisinske og naturvitenskapelige fagområder. Prisen er på NOK 5 millioner
  • Støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin innenfor temaene Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, i alt 3 prosjekter som hver tildeles NOK 10 millioner
  • Seks nasjonale fagpriser for fremragende undervisning, hver på NOK 500 000,-
  • Støtte til undervisningsrelatert forskning til fem norske fagmiljøer, som hver får støtte på mellom NOK 1,2 millioner og 1,5 millioner

Den internasjonale forskningsprisen

Den internasjonale forskningsprisen tildeles professor Jean-Pierre Changeux, Pasteur-instituttet i Paris, Frankrike.

Prisen er på NOK 5 millioner.

Professor Jean-Pierre Changeux får prisen for sin banebrytende innsats innen molekylærbiologi og hjerneforskning.

Changeux er en av svært få nålevende forskere som har klart å sette sitt preg på flere vitenskapsgrener. Mange av de begrepene som driver moderne vitenskap, kan spores tilbake til Changeux og hans originale funn. Denne prisen hedrer en forsker som har koblet en dyp forståelse av molekyler og reguleringen av dem til ny innsikt i hjernens funksjon og sykdommer. Denne innsikten har ført til nytenkning rundt behandling av nevrologisk sykdom og vil være til inspirasjon for forskere i mange tiår fremover.

Changeux’ forskningsfunn er sentrale for vår forståelse av dannelsen av synapser, synapsenes plastisitet over tid og aldring, men også av kulturell læring (slik som lesing og skriving) og psykiske lidelser. Samtidig kaster funnene nytt lys over viktige faktorer knyttet til barns utvikling og skolegang.

Med utgangspunkt i Changeux’ forskning gjøres det i dag klinisk testing av nikotinbaserte medikamenter mot Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, depresjon, schizofreni, ADHD, smerter og tobakksavhengighet.

Siden midten av 1990-tallet har Changeux (i samarbeid med Stanislas Dehaene) brukt regnemodeller for å avdekke det nevrobiologiske grunnlaget for kognitive funksjoner. Arbeidene har inspirert ny forskning rundt virkningen av generelle anestetika og avhengighet av narkotika.

Støtte til nordisk forskningssamarbeid innen medisin, med vekt på Alzheimers og Parkinsons sykdommer

Forskningsstøtte tildeles følgende tre prosjekter:

«Developing a novel experimental approach to identify subjects at risk for developing Alzheimer’s disease» ved professor Maiken Nedergaard, Universitetet i København og professor Erlend A. Nagelhus, Universitetet i Oslo. Prosjektet tildeles en støtte på NOK 10 millioner over en fireårsperiode.

Alzheimers sykdom kjennetegnes av opphopning av proteinholdige avfallsprodukter – inklusive amyloid – som utløser en betennelse som over flere år fører til tap av hjerneceller. I nylig utgitte og fremragende originalstudier har Professor Maiken Nedergaard og Professor Erlend A. Nagelhus vist at hjernen kan kvitte seg med avfallsprodukter gjennom et transportsystem som er drevet av vannkanalen AQP4. Dette «rensesystemet» har de gitt navnet «det glymfatiske system».

Ved bruk av dyremodeller vil Nedergaard og Nagelhus utforske en ny metode som kan vise hvordan det glymfatiske systemet virker. Dette er ment å være et første skritt mot en billeddiagnostisk test for pasienter. Behovet for en tidlig diagnostisk test for Alzheimers sykdom er stor.  Hvis konsortiet lykkes i å utvikle testen, vil den bli benyttet til å utforske behandlingsmetoder som øker effektiviteten av det glymfatiske systemet slik at sykdomsutviklingen bremses.

«Interactions between reelin and amyloid-beta in the entorhinal cortex – A possible initiator of Alzheimer’s disease» ved professorene Menno P. Witter og Cliff Kentros, NTNU, professor Gunnar Gouras, Lunds Universitet og professor Heikki Tanila, University of Eastern Finland. Prosjektet tildeles en støtte på NOK 10 millioner over en fireårsperiode.

Prosjektet er basert på en interessant ny konseptualisering av de mulige forstadiene til Alzheimers sykdom. Denne konseptualiseringen omfatter et antall trinnvise interaksjoner som fører til tap av nevroner.  Hypotesene er originale og innovative. En bedre forståelse av reelin-avhengige mekanismer vil kunne bidra til å forklare den nedbrytningen av nevroner som ligger bak Alzheimers sykdom.

Prosjektet bringer sammen den nordiske tverrfaglige ekspertisen som er nødvendig for å møte denne faglige utfordringen og har et stort potensial for å styrke nordisk translasjonsforskning.

«The role of mitochondrial dysfunction in Alzheimer's Disease: a search for therapeutic strategies» ved professorene Lene Juel Rasmussen og Vilhelm Bohr, Københavns universitet, professor Tone Tønjum Universitetet i Oslo og professor Joakim Lundeberg, Kungliga Tekniska Högskolan/ Karolinska Institutet, Stockholm. Prosjektet tildeles en støtte på NOK 10 millioner over en fireårsperiode.

Prosjektet vil undersøke om mitokondriell dysfunksjon eller endringer i energitilførselen bidrar til Alzheimers sykdom. Det eksperimentelle oppsettet er overbevisende og egnet til å belyse disse spørsmålene.

Eksperimentene vil fokusere på kartlegging av endringer i transkriptom, proteom og metabolom som er knyttet til mitokondriell dysfunksjon. En viktig og svært lovende del av det planlagte prosjektet er viet til studier av mangler ved reparasjonsmekanismen for DNA og virkningen av slike mangler på nevrologisk funksjon.

Analyser vil bli utført på celler fra pattedyr og nematoder, på intakte organismer (mus) og på prøver av hjernevev fra pasienter som har dødd med Alzheimers sykdom.  Tre ulike nordiske institusjoner er involvert, med komplementær ekspertise godt tilpasset de oppgavene som skal løses.

Nasjonale priser for fremragende undervisning

Den nasjonale fagprisen for fremragende undervisning gis til følgende:

  • Professor Karin Pittman (biologi/akvakultur), Universitetet i Bergen. Pittmann leder kurs på masternivå. I disse kursene forutsettes det at studentene samarbeider med eksterne aktører utenfor universitetet.
  • Professor Vidar Selås (zoologi, økologi, naturforvaltning), Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet, Ås. Selås har utviklet kurs på både lave og høyere studienivå i naturforvaltning, hvor studentene som del av disse kursene bor på en forskningsstasjon over tid og får en flerfaglig introduksjon til metodikk mm i studiet av natur.
  • Professor Inger Njølstad (medisin), Universitetet i Tromsø/ Norges arktiske universitet. Njølstad har utviklet og implementert en ny studieplan for utdanning av leger. Her gis det en vitenskapelig bakgrunn for en endret medisiner-utdanning og om hvordan nye undervisningsformer styrker studenters evne til å håndtere sammensatte (og nye) sykdommer og sykdomstilstander.
  • Professor Hans Petter Langtangen (informatikk), Universitetet i Oslo. Langtangen har vært en pioner innen innovasjon hva gjelder undervisning i programmering og flere andre felt.
  • Førsteamanuensis Christian Jørgensen (biologi og evolusjonsøkologi), Universitetet i Bergen). Jørgensen har utviklet aktive dialogbaserte undervisningsformer som er blitt meget anerkjent av kolleger og studenter. Dette kommer særlig frem i jevnlige studentevalueringer.
  • Professor Per Grøttum (medisin), Universitetet i Oslo. Grøttum har arbeidet med digitale undervisnings- og eksamensformer innen medisinerutdanningen ved UiO.

Hver av de ovennevnte gis en pris på NOK 500 000,-.

Støtte til nasjonale undervisningsrelaterte forskningsprosjekter

Det gis støtte til følgende prosjekter:

  • Studentaktivt forskning v/ professor Anna-Lena Kjøniksen (fysikalsk kjemi, ingeniørvitenskap), Høyskolen i Østfold. Prosjektet går over 3 år og gis en støtte på til sammen NOK 1,5 millioner. Prosjektet går ut på å engasjere bachelor-studenter i et arbeid som skal vurdere et lysfenomen som opptrer noen steder i verden (bl.a. i Hessdalen i nærheten av Røros). Fenomenet har til nå ingen akseptert vitenskapelig forklaring.
  • Smittsomme parasitter hos ville dyr i dyrehagen i Norge: fokus fra et «En helse»-perspektiv (ParaWild) v/ professor Lucy Robertson (parasitologi) og universitetslektor John Debenham, NMBU. Prosjektet går over 3 år og gis en støtte på til sammen NOK 1,2 millioner. Prosjektet ParaWild skal bidra til helseorientert studentforskning om parasitter hos ville dyr som har betydning for folkehelsen og helsen hos tamme dyr.
  • Økosystem, klima og variasjon i eit «mini-havøkosystem»: ein vestnorsk fjord” v/ professor Anna Gro Vea Salvanes (biologi), Universitetet i Bergen. Prosjektet går over 3 år og gis en støtte på til sammen NOK 1,2 millioner. Prosjektet tar sikte på å utvikle (kvantitativt og kvalitativt) et kurs i feltarbeid som vil bli gitt til de marine fagmiljøene i Bergen: «Innføring i Marine feltmetodar».
  • Komplekse matematiske algoritmer oven-fra-og-ned: Monte Carlo-metoder for stigenerering forklart av studenter til studenter v/ førsteamanuensis Titus van Erp (kjemi), NTNU. Prosjektet går over 3 år og gis en støtte på til sammen NOK 1,5 millioner. Prosjektet bygger på en idé om å gi studenter forståelse for kjemiske prosesser på et ”makro-nivå” for så å arbeide seg nedover til matematiske beregninger av disse.
  • Psykiske lidelser og hjerte-kar sykdom - overlappende mekanismer v/ professor Ole A. Andreassen (medisin), Universitetet i Oslo. Prosjektet går over 3 år og gis en støttet på til sammen NOK 1,5 millioner. Prosjektet handler om kardiovaskulær komorbiditet i relasjon til ulike psykiske sykdommer (schizofreni og bipolaritet). Det formuleres tre hypoteser og gjøres rede for de flerfaglige metoder/data som anvendes/granskes.

Prisutdeling 3. mars

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er leder av fagrådene for Olav Thon Stiftelsen. Utdeling av stiftelsens forskningspriser og støtte til nasjonalt og nordisk forskningssamarbeid innen de medisinske og matematisk-naturvitenskaplige fagområder finner sted i Universitetets aula torsdag 3. mars.

Olav Thon Stiftelsen

Olav Thon Stiftelsen ble opprettet i desember 2013 av Olav Thon. Stiftelsens formål er å utøve et stabilt og langsiktig eierskap i Olav Thon Gruppen AS og dets underliggende virksomheter langs de hovedlinjer som Olav Thon har lagt til grunn for sin forretningsdrift, samt utdele midler til allmennyttige formål.

Publisert 14. jan. 2016 10:00