Prisdryss på UiO

Vinnerne av Forskningsprisen, Læringsmiljøprisen, Formidlingsprisen og Innovasjonsprisen 2016 er klare. Felles for prisvinnerne er at de belønnes for særskilt innsats og er en inspirasjon for alle fagmiljøer ved Universitetet i Oslo.

Professor Trond H. Torsvik. Foto: UiO

Forskningsprisen går til professor Trond H. Torsvik ved Institutt for geofag. Torsvik er blant verdens mest siterte forskere innen paleomagnetisme, geodynamikk, paleogeografi og jordens historie. Han har beskrevet hvordan man kan forklare koblingen mellom de dype delene av jordas indre med jordas overflate.

 

Professor Tone Bratteteig. Foto: UiO

Utdanningsprisen går til Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk. Gruppen får prisen for langvarig og kreativt arbeid med fremragende utdanning og formidling, og for å skape nye utdanningstilbud.

 

Professor og instittutleder Tor Egil Førland. Foto: UiO

Formidlingsprisen går til nettstedet norgeshistorie.no ved ansvarlig redaktør, instituttleder Tor Egil Førland, Institutt for arkeologi, konservering og historie. Universitetets nye historienettside er en formidlingssatsing uten sidestykke i norsk akademia. Nettstedet gjør forskningsbasert, fagfellevurdert kunnskap tilgjengelig for alle. 800 fotografier, kart, grafer, malerier og tegninger bidrar til å levendegjøre tekstene.

 

Professor Nils Damm Christophersen. Foto: UiO

Innovasjonsprisen går til professor Nils Christophersen, Institutt for informatikk. Christophersen har gjennom en tjueårsperiode vært en av landets fremste innovatører og igangsettere av praktisk innovasjons- og entreprenørutdanning. Han startet Gründerskolen som årlig sender 150 studenter fra åtte norske utdanningsinstitusjoner til San Francisco, Boston, Houston og Singapore. Christophersen er også styreleder for Senter for Entreprenørskap som ble etablert i 2004.

Prisene, som hver er på 250 000 kroner, blir delt ut på UiOs årsfest i universitetets aula 2. september.

Priskomiteens begrunnelser for innstillingen av kandidater til UiOs priser for 2016

Priskomiteen står samlet bak innstillingen av de fire kandidatene.

Forskningsprisen

Priskomiteen innstiller professor Trond H. Torsvik ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, til UiOs forskningspris 2016.

Torsvik tok sin Dr. Philos ved Universitetet i Bergen i 1985, og jobbet deretter som post.doc og Odd Hassel Fellow ved University of Oxford. De neste tyve årene hadde Torsvik ulike stillinger ved blant annet Norges Geologiske Undersøkelse, UiB, Lunds universitet, og NTNU. Torsvik har siden 2009 vært professor ved Institutt for geofag og var fra 2013 til mars 2016 leder av SFF’en CEED (Centre for Earth Evolution and Dynamics), et forskningsmiljø i europeisk og internasjonal førstedivisjon.

Torsvik er Norges mest profilerte og siterte forsker innenfor faste jords geofysikk og geologi. Han har på en logisk måte beskrevet hvordan man kan forklare koblingen mellom de dype delene av jordas indre med jordas overflate. Dette har han gjort ved å studere storskala vulkanske hendelser gjennom hele den geologisk tidsskalen. Torsvik er også verdensledende på rekonstruksjon av kontinentene gjennom geologisk tid. Han har vist en unik evne til å integrere vidt forskjellige fagfelt som paleontologi, tektonikk og kunnskap om jordas magnetfelt (paleomagnetisme) for å utvikle modeller for å rekonstruere fordelingen av kontinenter på jorden gjennom de siste 500 millioner år. Med disse modellene kan man nå også beskrive jordas paleogeografi og paleoklima med svært stor presisjon.

Torsvik var Norges første «ERC Advanced Grant» vinner innenfor geofag (2010), og i 2012 fikk Torsvik SFF'en Centre for Earth Evolution og Dynamics – CEED. Han har også mottatt en rekke priser, medaljer og æresbevisninger for sin forskning. Han er honorær professor i Sør Afrika (Universitetet i Witwatersrand, Johannesburg) og er innvalgt medlem i fem vitenskapsakademier, blant annet Det Norske Vitenskapsakademi (i en alder av 38 år) samt den Amerikanske Geofysiske Unionen (som eneste nordmann bosatt i Norge). I 2015 mottok Torsvik Leopold von Buch-plaketten for fremragende vitenskaplig bidrag til vår forståelse av geodynamikk. Prisen deles ut av German Geological Society, og Torsvik er den andre nordmann som mottar denne prisen, etter Holtedahl i 1954. I 2016 mottok Torsvik også The Arthur Holmes Medal & Honorary Membership fra EGU (European Geophysical Union). Dette er en av de tre mest prestisjetunge prisene som deles ut av EGU, og reserveres forskere som har oppnådd eksepsjonell internasjonal anerkjennelse i geologi.

Torsvik har en imponerende vitenskapelig publikasjonsliste, og er blant verdens mest siterte forskere innen paleomagnetisme, geodynamikk, paleogeografi og jordens historie. Samtidig har han skrevet en lang rekke forskningsrapporter, populærvitenskapelige artikler og dataprogrambeskrivelser. Han er også en unik miljøbygger som gjennom sin karriere har bygget opp og ledet flere store forskningsgrupper. Torsvik har veiledet rundt 10 doktorgradsstudenter.

Priskomiteen ønsker med denne innstillingen å anerkjenne en kandidat som gjennom en årrekke har bidratt til å utvide vår forståelse av jordens utvikling. Professor Trond H. Torsvik har bygget opp et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen geofag, og på utmerket vis bidratt til å sette Universitetet i Oslo på verdenskartet.

Utdanningsprisen

Priskomiteen innstiller på å tildele Utdanningsprisen for 2016 til Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

«Gruppe for design av informasjonssystemer», heretter omtalt som «Designgruppa», tildeles Utdanningsprisen for sitt langvarige og kreative arbeid som utøvere av fremragende utdanning og formidling, og som skapere av nye utdanningstilbud. Undervisningskvaliteten er høy, med tett studentoppfølging og studentinvolvering i undervisningen. Gjennomføringsgraden er høy. Kvinnelige studenter søker seg til studiet og gjennomfører. Kvaliteten på «Designgruppas» forelesere er meget god og de har vunnet en rekke undervisningspriser og benyttes mye som foredragsholdere. De er også aktive formidlere av sitt fagfelt i det offentlige rom.

«Designgruppa» har spesialisert seg i brukerinvolvering ved utvikling av IT-løsninger. Brukerinvolveringsperspektivet gir også et naturlig utgangspunkt for studentinvolvering i utdanningen. Masterstudentene blir involvert i pågående forskningsprosjekter. På kursnivå vektlegges prosjektarbeid som undervisningsform og det gjennomføres en formativ evaluering. Dette bidrar til et aktivt og godt læringsmiljø, hvor studenter og ansatte er tett på hverandre i studiehverdagen. Studenter og ansatte spiser lunsj sammen og det arrangeres felles jule- og påskefrokoster og andre sammenkomster. De har også mer formelle møter med studentene for å støtte opp om fellesskapsfølelsen og fremme faglig progresjon.

Det er en høy andel kvinner på studiet, noe som er uvanlig for teknologiske fag og som adresseres til Tone Bratteteig som en god rollemodell. «Designgruppa» har i en årrekke vært i en klasse for seg når det gjelder antall uteksaminerte mastergradskandidater per ansatt, og de gode resultatene er stabile over tid.

Priskomiteen mener derfor at Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig er en verdig vinner av årets Utdanningspris.

Formidlingsprisen

Priskomiteen anbefaler at Formidlingsprisen i år går til nettstedet norgeshistorie.no ved ansvarlig redaktør, instituttleder Tor Egil Førland

Fra fakultetets nominasjonsbrev:

Norgeshistorie.no ble lansert 4. desember 2015 da rektor overleverte nettstedet som en gave til det norske folk, representert ved kunnskapsministeren. Universitetets nye historieportal er en formidlingssatsning uten sidestykke i norsk akademia. Prosjektet har ført mer enn 100 arkeologer, historikere og andre fagfolk sammen for å skrive kort, godt og allment tilgjengelig om det de kan mest om. Resultatet er et nettsted med mer enn 500 forskningsbaserte, lettleste artikler skrevet for å begeistre, berøre og engasjere et helt land i sin egen historie, fra steinalder til i dag.

Nettstedet gjør forskningsbasert, fagfellevurdert kunnskap tilgjengelig i vid forstand. Mer enn 800 fotografier, kart, grafer, malerier og tegninger på norgeshistorie.no fungerer som fortellinger i seg selv, og er særlig valgt ut med tanke på de 20 prosentene av Norges befolkning som har problemer med avkoding av tekst. Bak hver illustrasjon er det lagt ned betydelig arbeid i utforming av det som kalles alternativ tekst, en motivskildring som lar seg lese opp av nettleserprogram for brukergrupper med begrenset synsevne.

Norgeshistorie.no har skapt formidlingssamarbeid på tvers av fag, institutter, fakulteter, universiteter og museer og andre formidlings- og kunnskapsinstitusjoner i hele Norge. Lanseringen av nettstedet fordrer at dette samarbeidet ikke avsluttes, men heller forsterkes og utvides. En formidlingssatsning på nett som norgeshistorie.no er avhengig av stadig fornying og oppdatering. Tilblivelsen Norgeshistorie.no har hvilt tungt på samarbeid og kunnskapsutveksling mellom Universitetets senter for informasjonsteknologi(USIT) og Netlife Research. Begge er uvurderlige samarbeidspartnere for nettstedet og har sammen, i samråd med redaksjon og redaksjonsråd, skapt et design og webkonsept for norgeshistorie.no som er skreddersydd for historieformidling. Den samlede arbeidsinnsatsen som ligger bak forskningsformidlingen på Norgeshistorie.no er formidabel. Mange bidragsytere har levert langt mer enn sine egne tekster. De har tatt på seg arbeid i redaksjon og redaksjonsråd, kommentert og fagfellevurdert hverandres tekster på tvers av fag, perioder og tematikk, samt gått sammen om utarbeiding av andre innholdstyper som kart, animasjoner og annen grafikk.

Redaksjonen har fått tilbakemeldinger fra lesere som i alder spenner fra tolv til 84 år,

og som oppgir å være alt fra politikere, helsesøstre og skogsarbeidere til romanforfattere, pensjonister og skoleelever. Nettstedet er i bruk som ressurs i ungdomsskole, videregående og på introduksjonsnivå i høyere utdanning. Innholdet og nettstedet er gjenstand for diskusjon i nettfora, sosiale media og presse.

Nettstedets tilbakemeldingsfunksjon er et sentralt element i designet. Tilbakemeldingene fra publikum er ulike i innhold. Redaksjonen har mottatt forslag til nye artikler og nytt innhold, innspill til tematikk som kan dekkes bedre og bredere, noen har simpelthen ønsket å si takk, mens andre har kommet med konkrete faglige innspill som har ført til dialog mellom forfatter og leser, og senere også til utvidelse av tematisk omfang på nettstedet og omskriving av flere artikler. Nettstedets Facebook-side er også en kanal for kontakt mellom leserne og formidlerne, som i tillegg sørger for at innholdet og kunnskapen spres til stadig nye grupper.

Priskomiteen ønsker å anerkjenne gjennomføringen av et omfattende og komplisert prosjekt. Dette er et eksempel på innovativ formidling som er basert på solid faglig tyngde. Nettstedet er blitt et levende verktøy som gjør det mulig for brukerne å komme med tilbakemeldinger. Det er et rammeverk som kan utvikles videre. Norgeshistorie.no er en verdig vinner av Formidlingsprisen til UiO.

Innovasjonsprisen

Priskomiteen innstiller professor Nils Damm Christophersen til årets innovasjonspris. Han tildeles prisen som pådriver for en innovasjonskultur ved UiO, og en imponerende og banebrytende innsats for praktisk og globalt orientert innovasjons- og entreprenørskapsutdanning, med basis i UiO.

Fra fakultetets nominasjonsbrev: «Nils Christophersen har - gjennom en tjueårsperiode - vært en av landets fremste innovatører og igangsettere når det gjelder praktisk innovasjons- og entreprenørutdanning. En slik innsats for det som vil utgjøre en sentral del av grunnlaget for Norges nåværende og framtidige nyskapingsaktivitet, mener vi gjør ham til en svært fortjent mottaker av årets innovasjonspris».

Christophersen har vært ansatt ved UiO som professor siden 1991. I 1997-98 da han hadde et sabbatsopphold ved Stanford University (…) ble han inspirert av miljøet og hvordan universitetet kunne kombinere fremragende forskning med utstrakt aktivitet innen innovasjon og entreprenørskap. Dette ga starten til det som har utviklet seg til den nasjonale norske Gründerskolen. Idéen var å sende norske studenter ut slik at unge mennesker selv kunne oppleve innovasjonskulturen, lære av den og tenke nytt. Dette skulle skje gjennom praktisk arbeid i oppstartbedrifter over tre måneder om sommeren, samtidig som studentene fulgte forelesninger på kveldstid som ga anledning til refleksjon og diskusjon.

Christophersen startet et pilotprosjekt i 1999 da seks informatikkstudenter dro til Silicon Valley. Dette foregikk i nært samarbeid med BI og med Innovasjon Norge (den gang Eksportrådet). Rekruttering fra hele Norge har hele tiden vært sentralt for Gründerskolen. Siden er programmet utvidet slik at det i dag sendes ca 150 studenter i året fra åtte norske institusjoner til San Francisco, Boston, Houston og Singapore. I tillegg er det etablert et tilbud innen sosialt entreprenørskap, der ca 25 studenter hvert år drar til Cape Town. I tillegg til teknologi og økonomi er fag som medisin, jus og arkitektur representert.  Med årets kull er det over 1500 studenter som har deltatt i programmet.

I 2004, mens Christophersen var studiedekan ved MN fakultetet, ble Senter for Entreprenørskap (SFE) etablert med Christophersen som styreleder de første 5 årene. Gründerskolen er en av SFEs viktigste oppgaver, men i tillegg er det etablert en masterutdanning med en betydelig forskningsvirksomhet.

Christophersen har vært sentral i de prosesser og satsinger som har vært i forløpet til dagens Innovasjonsløftet, og han har videre påtatt seg å lede den sentrale Plangruppen for utdanning i Innovasjon og Entreprenørskap ved UiO.

På initiativ fra Christophersen, og ledet av ham, er det også etablert et innovasjonsutvalg ved Institutt for informatikk som leder arbeidet med å utvikle en sterkere innovasjonskultur ved instituttet. Christophersen har fulgt utviklingen av flere oppstartselskaper fra UiO på nært hold over år og har dermed godt kjennskap til entreprenørskap i praksis.

Christophersen ledet også universitetets «Computational Life Science initiative», og er en meget merittert forsker. Spesielt hans innsats innen modellering av forsuringsprosesser av ferskvann har vakt stor internasjonal oppsikt. Denne innsatsen gjorde at Christophersen kom inn på ISI liste over «Highly Cited Scientists» på et tidspunkt da kun fem norske forskere var der.

Priskomiteen vil hedre Nils Christophersen fordi han gjennom en tjueårsperiode har vært en av landets fremste innovatører og igangsettere av praktisk innovasjons- og entreprenørutdanning. En slik innsats for det som vil utgjøre en sentral del av grunnlaget for Norges nåværende og framtidige nyskapingsaktivitet, mener vi gjør ham til en svært fortjent mottaker av årets Innovasjonspris.

Publisert 21. juni 2016 12:32 - Sist endret 21. juni 2016 14:04