Priser til fremragende UiO-ansatte

Universitetsstyret har tirsdag 19. juni utpekt vinnerne av Forskningsprisen, Utdanningsprisen, Formidlingsprisen og Innovasjonsprisen for 2018. – Vinnerne belønnes for fremragende innsats, og de er en inspirasjon for alle oss som jobber på Universitetet i Oslo, sier rektor Svein Stølen. 

Årets prisvinnere. Fra venstre: Anne Kveim Lie, Harald Stenmark, Benedicte Bull, Alexander Refsum Jensenius og Anne Danielsen

Universitetsstyret deler hvert år ut fire priser. Prisene er hver på 250.000 kr, og deles ut på UiOs årsfest. Prisene for 2018 blir tildelt:

Forskningsprisen går til professor Harald Stenmark ved Institutt for klinisk medisin.

Harald Stenmark har bygget opp et internasjonalt meget anerkjent forskningsmiljø, og leverer nyskapende og original forskning som bidrar til å sette Universitetet i Oslo på verdenskartet. Allerede i ung alder etablerte han seg som en ledende forsker innen basal kreftforskning og cellebiologi. Han har stått for en rekke internasjonale gjennombrudd og kan vise til usedvanlig høy forskningskvalitet og evne til å fornye seg som forsker over tid. Han har i tillegg bidratt aktivt til populærvitenskapelig formidling av forskningsresultatene, både i aviser, tv og radio

 

Utdanningsprisen går til førsteamanuensis Anne Kveim Lie ved Institutt for helse og samfunn.

Anne Kveim Lie har gjennom sitt dyptfølende engasjement for undervisning blitt en populær og kjent foreleser blant studentene. I 2016 ble hun i Morgenbladet kåret til en av Norges 10 beste forelesere. Hun arbeider utradisjonelt og benytter gjennomgående metoder i sin undervisning som effektivt og på nye måter aktiviserer studentene. Hun har med stor suksess bidratt både med å revidere og nyskape undervisningsopplegget i samfunnsmedisin. Gjennom sitt arbeid har hun systematisk bedret både sin egen og andre faglæreres undervisning.

 

Formidlingsprisen går til professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø

Benedicte Bull imponerer med sin engasjerende forskningsformidling på en rekke ulike flater. Med ukentlige medieoppslag er hun en synlig stemme i utviklings- og bistandsdebatten og diskusjoner om bærekraftmålene. Hun er opptatt av at forskningsresultatene skal være tilgjengelige for de det angår og når ut til et bredt publikum gjennom ulike kanaler. Hun har formidlet både i latinamerikanske land og jobbet opp mot politikere hjemme og ute.

 

 

Innovasjonsprisen går til Anne Danielsen og førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius.

Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius er forskere av internasjonal rang som har vist unik evne til å trekke linjer mellom ulike fagfelt, involvere eksterne partnere, og fremheve potensialet og merverdien av tverrfaglig forskning og dens samfunnsrelevans. De har sammen vært pådrivere i opprettelsen av et tverrfaglig miljø som fikk tildelt et Senter for fremragende forskning (SFF) mars 2017 (RITMO: Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion”). Deres arbeid er sterkt nyskapende og sprenger ideen om hva innovasjon kan være.

 

Priskomiteens begrunnelse:

Priskomiteen er ledet av prorektor Gro Bjørnerud Mo. Hun understreker at det er svært mange gode kandidater å velge mellom fra UiO: – Å lede dette arbeidet har vært svært givende, og gir virkelig innsikt i hvor mange dyktige folk UiO består av. Prisvinnerne vinner frem i svært hard konkurranse, sier prorektoren. 

Forskningsprisen

En samlet komité innstiller med dette professor Harald Stenmark ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, til UiOs forskningspris 2018.  Professor Harald Stenmark har i løpet av hele yrkeskarrieren drevet med basal kreftforskning og cellebiologi. Allerede i ung alder etablerte han seg som en ledende forsker innen sitt felt. Han har stått for internasjonale gjennombrudd innen flere områder knyttet til cellenes ulike funksjoner, og har i tillegg til usedvanlig høy forskningskvalitet over tid også vist evne til å fornye seg som forsker. Stenmark har en omfattende forskningsproduksjon på meget høyt nivå i ledende tidsskrifter, inkludert syv artikler i Nature. Arbeidene hans er svært hyppig sitert. I tillegg er han ofte invitert til å skrive kommentarer og review artikler for flere av de mest anerkjente tidsskriftene. Han er også redaktør, gjesteredaktør og medlem av redaksjonskomiteen for flere ledende tidsskrift innen celle- og utviklingsbiologi.

Stenmark har vært professor II ved UiO siden 2004. Han er samtidig seksjonsleder for molekylær cellebiologi (siden 2009) og forskningsgruppeleder (siden 1997) ved Institutt for kreftforskning. Han var fungerende instituttleder ved Institutt for kreftforskning fra høsten 2016 til nyttår 2018. Flere kjernefasiliteter med frontlinje-teknologi ble bygget opp under hans ledelse. Han har en helt spesiell evne til å bygge et stimulerende og fruktbart, ledende internasjonalt forskningsmiljø. Stenmark har veiledet en rekke kandidater til master- og doktorgraden, og sørger for kontinuerlig utveksling av kompetanse og personell. To av hans tidligere postdocer har nå selv oppnådd Toppforsk-finansiering fra Forskningsrådet. Han beskrives som en engasjert, generøs leder som tar vare på de unge talentene, lar dem posisjonere seg selvstendig og understøtter utviklingen av deres karrierer.

Professor Harald Stenmark er en av ytterst få forskere som har mottatt to Advanced Grant fra The European Research Council (ERC), det siste nå i 2018. Han leder sitt andre Senter for fremragende forskning (SFF), Centre for Cancer Cell Reprogramming, etablert i 2018. Fra 2007 til 2017 ledet han SFFet Centre for Cancer Biomedicine. Stenmark og forskningen hans har også oppnådd nasjonal og internasjonal anerkjennelse i form av flere forskningspriser, inkludert Anders Jahres forskningspris for yngre forskere i 1999, Forskningsrådet’s Møbius-pris for fremragende forskning, Kong Olav V’s kreftforskningspris, samt den prestisjefylte Sir Hans Krebs-medaljen fra Federation of European Biochemical Societies. Han er en av få norske forskere som er valgt medlem i European Academy of Cancer Sciences, og er også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Stenmark har også i økende grad fokusert på den kliniske relevansen av sin grunnleggende forskning. Han har i tillegg bidratt aktivt til populærvitenskapelig formidling av forskningsresultatene med populære artikler, intervjuer i aviser, på tv og i radio, og han har ledet offentlige seminarer om kreftforskning.

Komiteen ønsker med denne innstillingen å anerkjenne en av Universitet i Oslos aller fremste forskere innen kreftforskning og cellebiologi. Professor Harald Stenmark har bygget opp et internasjonalt meget anerkjent forskningsmiljø, og leverer nyskapende og original forskning som bidrar til å sette Universitetet i Oslo på verdenskartet.

Utdanningsprisen

Priskomitéen innstiller på å tildele Utdanningsprisen for 2018 til førsteamanuensis Anne Kveim Lie, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet.

Lie er undervisningsleder i samfunnsmedisin på profesjonsstudiet i medisin og nomineres på bakgrunn av en formidabel innsats både som utdanningsleder og som underviser. Lie har bidratt både med å revidere og nyskape undervisningsopplegget i samfunnsmedisin, og hun er kjent og anerkjent for å drive inspirerende og studentengasjerende forskningsbasert undervisning. Lie bidrar systematisk til å bedre både sin egen og andre faglæreres undervisning, så hennes virke har høy overføringsverdi. Lie har en tverrfaglig bakgrunn med både medisin og idehistorie som fagfelt, og benytter både sin egen tverrfaglige bakgrunn, og andre yrkesgruppers faglige kompetanse, i sin undervisning.

Lie har bidratt sterkt til at undervisningen i samfunnsmedisinen er mer praksisnært, og at medisinerutdanningen har blitt mer samfunnsengasjert og koblet på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Som utdanningsleder har hun sørget for et bedre samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning og eksamen. Lie arbeider utradisjonelt og benytter gjennomgående metoder i sin undervisning som effektivt og på nye måter aktiviserer studentene, herunder blant annet gruppearbeid under veiledning, studentledet undervisning, Facebookgrupper, Classroom Response System (CRS) og simuleringsøvelser. I simuleringsøvelser i ansvarsgruppermøter trekker hun for eksempel inn mange ulike faggrupper fra blant annet NAV, Oslo kommune og representanter fra brukerorganisasjoner som spiller seg selv som pasient. På denne og mange andre måter skaper hun en større forståelse for bredden i samfunnsmedisinske problemstillinger.

Lie har snudd et negativt utgangspunkt til et undervisningsopplegg som får gode tilbakemeldinger og et betraktelig høyere engasjement blant studentene. En betraktelig større andel av medisinstudentene nå sammenlignet med tidligere samfunnsmedisinske tema i sin selvvalgte oppgave. Lie har oppfordret studentene til å bidra i fortløpende evalueringer av undervisningen og systematisk arbeidet med kontinuerlig kvalitetssikring. I samarbeid med medisinstudentenes magasin Æsculap lager hun kveldsarrangementer med medisinhistorie som tema og hun bidrar til flere andre studentorganisasjoners sosiale arrangementer.

Lie har gjennom sitt dyptfølende engasjement for undervisning blitt en populær og kjent foreleser blant studentene. Hun kjenner mange av studentene ved navn og ble da også av Morgenbladet kåret til en av Norges 10 beste forelesere i 2016.

Anne Kveim Lie er en verdig vinner av årets Utdanningspris og hun oppfyller på en fremragende måte de krav og føringer som fremgår av prisens statutter.

Formidlingsprisen

Priskomiteen innstiller professor Bendicte Bull ved Senter for utvikling og miljø som vinner av Formidlingsprisen 2018.

Bull er leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet) og for Oslo Academy of Global Governance. Hun er en veldig produktiv forsker når det gjelder publisering i internasjonale tidsskrifter, så vel som presentasjoner på nasjonale og internasjonal fagkonferanser. Samtidig er hun senterets mest aktive formidler til miljøer utenfor akademia.

Bull er en allsidig formidler på både norsk, engelsk og spansk. Hun deltar aktivt i utviklings- og bistandsdebatten og diskusjoner om bærekraftmålene. Hun skriver bøker og bidrag til mediene. Hun deltar i tradisjonelle medier gjennomsnittlig 1,5 ganger i uken. Bull har en personlig stil og et engasjement som appellerer til et bredt publikum. Hun er svært dyktig til å formidle komplekse problemstillinger på en forståelig måte.

Benedicte Bull viser en imponerende evne til allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer. Hun behersker og benytter et bredt spekter av formater og kanaler:

  • Skriftlige bidrag i aviser/bøker (fast spalte i Dagsavisen og Bistandsaktuelt, kronikker, debattinnlegg, intervjuobjekt i nyhetsartikler o.l.)
  • Deltakelse i debatter og andre innslag på radio og TV (f. eks. nyhetssendinger, Dagsnytt 18, Urix).
  • Foredrag i en rekke ulike fora (f.eks. Utenriksdepartementet, politiske partier, NGOer, Rotary).
  • Har egen blogg (NorLABlogg) og er aktiv på sosial medier som Twitter og Facebook.
  • Hun formidler også gjennom arrangementer.

Bull er opptatt av at forskningsresultatene skal være tilgjengelige for de det angår. Hun har formidlet i latinamerikanske land og jobbet opp mot politikere hjemme og ute. Hennes formidling har vært rettet mot:

  • Forvaltningen, særlig utenriks- og bistandsforvaltningen
  • Frivillige organisasjoner som jobber i utviklingsland
  • Latinamerikanske ambassader i Norge
  • Politikere, politiske partier, tenketanker, foreninger, interesseorganisasjoner
  • Allmennheten

Innovasjonsprisen

Priskomiteen innstiller professor Anne Danielsen og førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius til Innovasjonsprisen 2018. De er nominert sammen av Det humanistiske fakultet (HF). Blant flere sterke søknader var priskomiteen helt klar på at denne nominasjonen er i en særklasse hva gjelder kreativitet, vitenskapelig styrke og tverrfaglighet.

Den internasjonalt anerkjent og banebrytende forskningen til Danielsen og Jensenius viser klart hvordan humaniora og samfunnsfag både bruker og brukes av, helt andre områder. Den utviser meget bred anvendelse innen et spekter av samfunnsnyttige områder som helse og psykologi, hjerneforskning, språk/lingvistikk og ikke minst, innen musikkvitenskap. I tillegg ble det lagt vekt på at prisvinnerne anvender matematikk og kvantitativ analyse, opererer med åpen vitenskap og har en høy grad av internasjonalt samarbeid. Anne Danielsen og Alexander Jensenius er sterkt nyskapende og sprenger ideen om hva innovasjon kan være.  Prisvinnerne utfører banebrytende tverrfaglig arbeid som går på tvers av både fag og fakulteter og som har et meget stort anvendelsesspenn langt utenfor fagets grenser.  Arbeidet deres både sammen og hver for seg er banebrytende og innovativt i alle betydninger av ordene og oppfyller klart alle nominasjonskriteriene for fremragende innovasjon.

Danielsen og Jensenius har sammen vært pådrivere i opprettelsen av et tverrfaglig miljø som fikk tildelt et Senter for fremragende forskning (SFF) mars 2017. Danielsen er leder og Jensenius er nestleder for senteret og rollene byttes i senterets andre periode. “RITMO: Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion” er eid av Institutt for musikkvitenskap og er et samarbeid med Psykologisk institutt og Institutt for informatikk. Tildeling av senteret er en anerkjennelse av den innovative tverrfaglige forskningen til Danielsen og Jensenius som har hatt stor innvirkning på mange fagfelt.  ‘RITMO’ er banebrytende for sin tilnærming som kombinerer kognisjon, psykologi og informatikk, med musikk i sentrum. Det anvender avansert teknologi og laboratorie-virksomhet for å avdekke de grunnleggende kognitive mekanismene som ligger til grunn for menneskers rytme og tidsopplevelse. ‘RITMO’ befinner seg i skjæringspunktet mellom humaniora og naturvitenskap, kunst og vitenskap og er stiftet på grunnlag av forskningsbasert innovasjon og ideer som stammer fra arbeidet til Danielsen og Jensenius – to forskere av internasjonal rang som har vist unik evne til å trekke linjer mellom ulike fagfelt, involvere eksterne partnere, og fremheve potensialet og merverdien av tverrfaglig forskning og dens samfunnsrelevans.

Professor Anne Danielsens forskning er banebrytende innen kvalitativ og eksperimentell forskning på persepsjon av lyd og musikk. Rytme og timing er et sentralt aspekt ved menneskelig atferd og spiller en viktig rolle for dialog, synkronisering og bevegelse mennesker i mellom, og er en kilde til ekspressivitet og nytelse. Danielsens forskning kombinerer estetiske, psykologiske og kulturelle perspektiver og er grunnleggende tverrfaglig med metoder som spenner fra kvalitative intervjuer og musikalskanalyse til eksperimentell forskning på persepsjon av lyd og musikk.

Danielsens mest innovative bidrag er hennes uvanlig brede orientering når det gjelder forskningstradisjoner og metoder for å utforske det understuderte feltet auditiv persepsjon. Hun har vunnet internasjonal anerkjennelse for sin banebrytende forskning på rytme og groove samt på kulturelle og estetiske aspekter knyttet til lydens klanglige kvaliteter og på persepsjonen av rytme, noe som har vært av stor betydning innenfor forskningsfeltene musikkvitenskap, etnomusikologi, musikkteori, performativitetsstudier av musikk og musikkpsykologi. Hun har også bidratt vesentlig til forskningsfeltene auditiv persepsjon, psykoakustikk, og språkforskning. Forskningen hennes utgjør videre et svært viktig bidrag til en pågående debatt innenfor fagområdene nevrovitenskap, kognitiv psykologi og lingvistikk angående forholdet mellom kulturelle variasjoner og neuroplastisitet – om strukturer i hjernen er forutbestemt eller tilpasningsdyktige.

Førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius’ forskning på musikk og bevegelse har bidratt til faglig fornyelse og satt musikkvitenskapen på kartet som en særdeles tverrfaglig disiplin. Han har gjennom sin forskning bidratt til faglig innovasjon innenfor, men også langt utenfor, musikkfeltet. Å synliggjøre samfunnsrelevans har ikke før i de senere årene blitt et uttalt mål for humanistisk forskning. Jensenius, derimot, har tydeliggjort de mulige ringvirkningene av tverrfaglig musikkforskning i hele sin forskerkarriere. Sentralt i Jensenius’ forskning er spørsmål om musikkopplevelsen hos lyttere og utøvere, med et særlig fokus på hvordan studier av menneskers kroppsbevegelser kan bidra til ny kunnskap om musikk. Han var tungt involvert i opprettelsen av tverrfaglige miljøet fourMs - Music, Mind, Motion, and Machines som både la grunnlaget for senteret RITMO og der han utviklet programvarer som har bidratt sterkt inn i medisinsk forskning ved NTNU og UiO innen diagnostisering og utvikling av nye behandlingsformer for Cerebral Parese og ADHD og som anvendes i undervisning av medisinstudenter og i stadig flere medisinske studier innen disse områder.

Jensenius’ samfunnsbidrag og faglig innovasjon også innenfor musikkvitenskapen og humaniora har vært av stor betydning i form av nye formidlingsformer, som i utviklingen av masterprogrammet Music, Communication and Technology og MOOC-en Music Moves; i etableringen av NM i stillstand; i ledelse av det internasjonale nettverket New Interfaces for Musical Expression og i utformingen av det nå avsluttede Norgesuniversitetsprosjektet ‘Musikalsk entreprenørskap – mellom børs og katedral’.

Både som forsker og formidler utstråler Jensenius en stor optimisme for hvilken betydning musikkforskning kan ha for samfunnet, noe han også har demonstrert gjennom sitt eget virke. Han er med å tydeliggjøre det iboende tverrfaglige i musikkforskningen, ved eksplisitt å plassere forskningen sin mellom kunst og vitenskap, og mellom naturvitenskap og humaniora. Hans sterke stemme innen digital humaniora har gitt ham en rekke verv, blant annet som representant fra UiO i The Guild of European Research-Intensive Universities, HFs representant i utvalget for lagring og deling av forskningsdata ved UiO, og medlem av styringsgruppen for prosjektet eInfrastructure for video research (eVIR).

 

Publisert 19. juni 2018 16:12 - Sist endret 20. juni 2018 08:35