Anders Jahres medisinske priser for banebrytende forskning

Nok en gang har utdelingskomiteen for Anders Jahres medisinske priser valgt ut prisvinnere som driver banebrytende forskning i den absolutte internasjonale forskningsfronten. Denne forskningen gir en helt ny forståelse av normale og sykelige prosesser i kroppen og bidrar med dette til å skape bedre helse for millioner av mennesker.  

Dekan ved Det medisinske fakultet, Frode Vartdal, gjesteblogger om Jahre-prisene

 

I år er beløpet for hovedprisen økt til 2 millioner norske kroner, hvorav 1 million kroner går til prisvinneren, mens 1 million går til prisvinnerens forskningsgruppe. Samtidig er prisen til de to yngre forskerne hevet til 500 000 kroner. Årets priser utdeles i Universitetets aula fredag 15. september kl 14. Her blir det seremoni som er åpen for alle, med mottakelse etterpå. 

Årets hovedpris går til professor Christer Betsholtz, Uppsala Universitet og Karolinska Institutet, Stockholm. Betzholtz og hans forskningsgruppe har ved bruk av meget avanserte teknikker studert funksjonen til små blodkar i friske og syke organer. Forskningen har gitt helt ny innsikt i hvordan nettverk av små blodkar blir skapt under fosterutviklingen og senere i livet. Likeledes har denne forskningen gjort at man nå mer presist forstår hvordan celler, proteiner og medikamenter transporteres begge veier gjennom blodkarvegger mellom blodet på den ene siden og kroppens vev på den andre siden. Særlig viktig har denne forskningen vært for å kunne forstå regulering av transport mellom blod og celler i hjernen, der blodkarveggene er mye tettere enn i kroppens øvrige blodkar. Dette bidrar til en bedre forståelse av hvordan næringsstoffer og medikamenter når fram til hjernecellene, og hvordan skadelige stoffer kan stenges ute fra hjernen.

Prisen til yngre forskere deles mellom Signe Sørensen Torekov og Simon Bekker-Jensen, begge fra Københavns Universitet. Signe Sørensen Torekov får prisen for sin forskning på fedme og diabetes. Dessverre er det ikke lett å bli kvitt overvekt, da slanking gjør at kroppen begynner å produsere det appetitt-stimulerende hormonet ghrelin. Dette motvirker vektreduksjon, og vekta øker fort til utgangspunktet og ofte over. Forskningen til Sørensen Torekov er imidlertid oppmuntrende for de som ønsker å slanke seg. Denne forskningen har nemlig vist at hvis en person greier å holde den reduserte vekta i minst ett år, så begynner kroppen å produsere store mengder av det appetittreduserende hormonet GLP-1. Dette gjør det lettere å beholde den reduserte vekta. Dette gir en stor helsegevinst for den overvektige, ikke minst fordi det reduserer risikoen for å utvikle diabetes.  

Simon Bekker-Jensen får prisen for forskning på hvilke mekanismer kroppen benytter for å beskytte arvestoffet DNA mot indre skadelig påvirkning fra stoffer som dannes under stoffskiftet i cellene eller fra ytre skadelig påvirkning, slik som radioaktiv stråling og overeksponering fra sol.  Dersom DNA ikke blir reparert, er det en meget stor risiko for at normale celler transformeres til kreftceller, og noen ganger for at det oppstår genetiske sykdommer. Heldigvis har naturen utviklet mekanismer for å oppdage og reparere slike skader på vårt DNA. Simon Bekker-Jensens forskning gjør at man nå bedre forstår hvilke molekylære mekanismer som er ansvarlige for å oppdage og reparere slike DNA-skader, noe som i sin tur kan bidra til bedre forebygging og behandling av sykdom.

 

Meld deg på seremonien og mottakelsen her

Emneord: Jahre, forskning Av Dekan ved Det medisinske fakultet, Frode Vartdal
Publisert 12. sep. 2017 10:09 - Sist endret 12. sep. 2017 10:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere