EUs forskningsprogram gir store muligheter

Europeisk samarbeid gir store muligheter for våre forskere og studenter, og vi vet at sjansen for å være i forskningsfronten og for å bidra til å løse våre store samfunnsutfordringer er større når vi konkurrerer på et europeisk nivå og når vi samarbeider. Derfor er vi opptatt av å påvirke forskningspolitikken i EU.

På toppen av Norway House i Brussel sammen med Oda Helen Sletnes, Norges ambassadør til EU og leder EU-delegasjonen.

Universitetet i Oslo er et ledende Europeisk forskningsuniversitet. Vi samarbeider med forskere i hele Europa og påvirkes naturligvis av det som skjer i EU. I løpet av høsten vil vi skrive flere blogger med EU som tema. Dette er den første i rekken og handler om status for Horisont2020, hvilke prosesser som nå pågår i EU og hva UiO foretar seg for å påvirke utviklingen av EUs forskningspolitikk framover.

Forrige uke var «dekanmøtet« ved UiO i Brussel for å møte representanter fra Norges EU-delegasjon, Europakommisjonen og Kunnskapskontoret, samt våre partnere i det europeiske universitetsnettverket The Guild of European Research-Intensive Universities. Nettverket, hvor UiO er eneste norske medlem, vil gi oss et forsterket nærvær til politiske prosesser i EU i tillegg å være en arena for benchmarking og samarbeid med en rekke svært gode institusjoner. Nettverket er i ferd med å få en sterk stemme i Europa, og vi opplever at vi blir lyttet til. Vi mener at stemmen vår blir sterkere når likesinnede forskningsintensive universiteter går sammen og gir råd til Europa-kommisjonen når de nå skal legge de første planene for EUs neste forskningsprogram, FP9. Det er nå vi har muligheter til å være med å forme verdens største offentlige forskningsprogram, et program som vil være en sentral del av de forskningspolitiske rammer som også UiO forholder seg til.  Det er ingen enkel oppgave, men det er nå kampen står.

Representanter fra UiO, både forskere, administrasjon og ledelse, er aktive og engasjerte i mange prosesser som pågår i EU for utvikling av et nytt rammeprogram. Engasjement i nettverk, konsortier og prosjekter innenfor bredden av rammeprogrammet er utrolig viktig og vi vil rette en stor takk til alle UiOere som bidrar i dette arbeidet. Likevel var tilbakemeldingene i Brussel klare. Andre nordiske universiteter er langt mer aktive, og vi ble sterkt oppfordret til å ha en sterkere tilstedeværelse.

UiOs styre og vår Strategi 20202 er tydelige på at vi skal utnytte EUs rammeprogrammer bedre. Med et budsjett på om lag 80 milliarder euro fordelt på sju år er Horisont2020 verdens største forskningsprogram. Regjeringen har klare forventninger til norske institusjoners deltakelse i dette internasjonale forskningssamarbeidet. Det reflekteres også i UiOs utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet (KD). Økt forskningsaktivitet i Horisont2020 er, sammen med fremragende utdanningskvalitet og mer omfattende internasjonalt samarbeid, hovedtema i avtalen. Det viser med all tydelighet hvordan nasjonal forskningspolitikk er vevd sammen med europeisk samarbeid.

Måloppnåelse når det gjelder forskningsaktivitet i EU-systemet skal vurderes gjennom nøkkeltall for søknader og gjennomslag innenfor de tematiske områdene i Horisont2020 og for rekruttering innen Marie Sklodowska Curie programmet, mobilitetsprogrammet innen Horisont2020. Samtidig skal dette ikke være til hinder for en fortsatt satsning på ERC, eksellenspilaren i Horisont 2020, hvor vi allerede lykkes godt. Det er her et forskningsuniversitet som UiO har et fortrinn og må lykkes, noe som burde vært tydeliggjort i vår utviklingsavtale med KD. Likevel, det kan ikke være noen tvil om at vi har et potensial for å lykkes bedre også innen de andre pilarene av Horisont2020.

I mai i år ble interimevalueringen av Horisont2020 offentliggjort. Rapporten «Key findings from the Horizon2020 interim evaluation» gir et rask overblikk over status, og kanskje inspirasjon til å øke engasjementet. For Horisont2020 er ikke ferdig – og utlysningen av arbeidsprogrammene for den siste perioden er under oppseiling. Mye midler skal fortsatt deles ut i kommende periode. 

Arbeidet med neste rammeprogram

Enkelte stor politiske forhold danner bakteppet og påvirker prosessen når det neste rammeprogrammet skal utarbeides. Det første er Brexit. Britene skal etter planen være ute av EU våren 2019, og deres posisjon innenfor det nye rammeprogrammet er uklart. Dette kan bidra til å redusere den felleseuropeiske forskningspotten betydelig. Det er ingen tvil om at Storbritannia er viktig når Europa ønsker å kjempe for sin posisjon innenfor forskning og kunnskapsbasert vekst og utvikling.

En annen potensiell utfordring er at USA ønsker at Europa tar et større ansvar for forsvarsforskning. Dette vil mest sannsynlig få økonomiske konsekvenser for sivilforskningsprogrammene.

En tredje utfordring er det store forskningskvalitetsgapet og det økende innovasjonsgapet i Europa, mellom nordvest og sørøst. Dersom eksellensprinsippet gjør at det i hovedsak er institusjoner fra nordvest i Europa som får tilslag i rammeprogrammene kan det på sikt redusere sørvest-Europas interesse for å delta med midler. Derfor er det viktig, slik vi også jobber i the Guild, å bidra til kvalitetsheving av akademia i hele Europa.

Samtidig synes det likevel å være stor støtte for at eksellensprinsippet videreføres også i det neste rammeprogrammet. ERC er rett og slett en for stor suksess til at denne trues. Deler av rektoratet møtte Pablo Amor, direktør ved for ERCs Executive Agency i Brussel i forrige uke.  Hans melding var klar: til tross 40 prestisjefylte ERC tildelinger har UiO et uuthentet potensial.

Interim-evalueringen av Horisont 2020 og tilpasningene som gjøres i H2020 for avslutningsperioden 2018-2020 blir et svært viktig utgangspunkt for arbeidet med neste rammeprogrammet FP9. Derfor jobber vi allerede nå med å påvirke rammeprogrammenes hovedlinjer. Mye av dette arbeidet skjer via the Guild, og via andre kanaler hvor UiO er aktiv.

Det som allerede nå synes tydelig er at det neste rammeprogrammet vil, i mye større grad enn før, være utfordringsdrevet. Hva dette betyr, og hvordan vi skal posisjonere oss aktivt blir et tema i forum for forskningsdekaner de nærmeste ukene og månedene.

 

Av rektor Svein Stølen og viserektor for forskning og internasjonalisering Åse Gornitzka
Publisert 9. okt. 2017 15:16 - Sist endret 9. okt. 2017 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere