Indikatorer for vårt tredje samfunnsoppdrag - en gjentatt og vanskelig problemstilling

Interessant og hyggelig å delta på ett dialogmøte om Hvordan vi måler og synliggjør universitetenes bidrag til innovasjon ved NTNU i dag. Min gode kollega Gunnar Bovim og NTNU ønsker et bredere målesystem for UH-sektoren, og har i sin utviklingsavtale programfestet at de skal bidra til å utvikle et bedre og bredere indikatorbatteri. Det handler mest av alt om universitetenes tredje samfunnsoppdrag.

Fra The BOHEMIA scenarios

Som vanlig opplevde vi at det er vanskelig å definere begrepet innovasjon. I den grad vi fortsatt finner det formålstjenelig å tegne et kunnskapstriangel med forskning, utdanning og innovasjon som hjørner, så bør det i trianglets midte skrives samfunneffekt med store bokstaver. Og så er jo spørsmålet om dette oppdraget enkelt lar seg beskrive og telle, og med hvilket tidsperspektiv.

Vi har lenge argumentert for at mangfoldet i dette tredje samfunnsoppdraget kan anskueliggjøres ved tre overlappende målgrupper og motivasjoner; formidling av kunnskap til en opplyst allmennhet, bidrag til å videreutvikle et kunnskapsinformert og godt samfunn samt innovasjon, entreprenørskap og arbeidslivsvekselvirkning.

Indikatorene gir datamateriale som kan brukes til å ta tempen på universitetene; til å stille forsiktige diagnoser. Likevel må indikatorene/datagrunnlaget brukes under en videre himmel. Kanskje er selve syretesten for det endelige indikatorbatteriet om dette samlet sett feks hjelper oss å identifisere våre bidrag til det som nå er en ramme både for regjeringen og universitetene; nemlig våre felles bærekraftsmål. Ordvekslingen blir flat dersom vi definerer innovasjon snevert - dersom vi ikke også diskuterer hvordan vi bidrar til livskvalitet, til et samfunn basert på tillitt og til velfungerende samfunnsinstitusjoner. 

I den EU-utviklede foresight-rapporten New Horizons: Future scenarios for research and innovation policies in Europe presenteres The BOHEMIA scenarios som deler bærekraftsmålene inn i fire kategorier; 

  • governance
  • social needs
  • biosphere
  • drivers of change

Under disse tematiske overskriftene finner vi de krevende, overordna og globale målene vi skal bidra til å nå. Svarer indikatorene vi nå prøver å utvikle på dette? Det er spørsmålet vi må stille oss! 

Bærekraft handler om mer enn ett bærekraftig næringslivet. Det handler like mye om ett bærekraftig klima og miljø, og ikke minst om en bærekraftig og kunnskapsbasert samfunnutvikling. 

Indikatorene handler med andre ord om hvordan vi tenker om universitetene. Vi har vært tydelige på utfordringene vi har med dagens indikatorbatteri, og vi ser frem til forslagene til ett forbedret sett. For meg er det likevel åpenbart at det mer enn noe annet er våre kandidater som er vårt produkt. Vi utdanner for samfunnet. Gjennom 207 år har Universitetet i Oslo utdannet men også knyttet til seg svært mange personligheter som hver for seg har satt varige spor i det norske samfunnet. Det som i forbindelse med 200 års jubileet i 2011 ble kalt førende skikkelser ved UiO. 

Dermed må det tredje samfunnsoppdraget på ingen måte sees uavhengig av forskningen og undervisningen. De tre samfunnsoppdragene må tvert i mot sees i sammenheng - som en integrert helhet. Vi må sørge for at dette er oppdrag som styrker og befrukter hverandre. 

 

Av Svein Stølen
Publisert 13. juni 2018 18:46 - Sist endret 13. juni 2018 18:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.