Insentiver for samfunnseffekt på lang sikt?

Espen Solberg ved NIFU undersøker i Forskningspolitikk hvordan man kan fange opp universitetenes bidrag til innovasjon. Vi argumentert på liknende vis i vårt innlegg for en ny formidlingspolitikk i Nytt Norsk Tidsskrift Jeg er likevel overrasket over at ikke forskningens langsiktige effekter reflekteres tydeligere. Spesielt når Solberg argumenterer for behov for større forståelse, bredere mål, men også nye insentiver.

Under utviklingen av programmeringspråket Simula. Fra venstre: Bjørn Myrhaug, Sigurd Kubosch, Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl. (Foto: Ukjent/Norsk Regnesentral)

Som vi selv gjentatte ganger har påpekt, poengterer Solberg at det er de indirekte bidragene som betyr mest for innovasjonsevnen i samfunnet.

Dette er vi helt enige i. På samme måte som Solberg er vi opptatt av kunnskap i bruk. Vi trenger ikke gå lenger enn til vårt digitale liv for å finne det ultimate eksemplet. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard utviklet objekt-orientert programmering. Det utgjør reisverket i grunnmuren vår digitale hverdag bygger på. Dette måles ikke i innovasjonsstatistikker. Næringslivet ville heller ikke telle slikt som samspill med universitetene – men for en samfunnseffekt denne fremragende forskningen har hatt. Derfor har de fått John von Neumann-prisen. Derfor har de fått Turing-prisen. Og derfor er slike priser viktige når universiteter rangeres. Vi vet at fremragende forskning setter spor. Av og til tar det så lang tid at sporene nesten viskes ut når effekten er der. Det er viktig at vi i forskningspolitikken ikke mister sporene av syne. Det er de som gir oss forståelsen av universitetenes viktige rolle i samfunnet.

Så når Solberg skriver «Her trenger vi bedre forståelse, bredere mål og nye incentiver», så er vi slett ikke uenige. Iallefall ikke i behovet for forståelse. Men hvordan lager man insentiver for den type samfunnseffekt våre to feirede informatikere har hatt?

Vi kan lage en lang liste med effekter av forskningen – det langsiktige i den. Kvinnerett, barnerett, norsk økonomisk sone, delelinjen i Barentshavet. Her har UiO spilt en stor rolle. Det synes ikke i tellekantene. Det synes ikke i innovasjonsstatistikken. Men vi vet alle at dette er viktig. 

Skal jeg avslutte med en advarsel, så må det være å tro at universitetene først og fremst skal svare på de utfordringene dagens samfunn og dagens arbeidsliv har. Vi skal og må se lenger. Vi har en betydelig rolle for de langsiktige endringene. Derfor holder det ikke å se på hvor mange bedrifter som direkte jobber med universitetene. Det er kun en del av helheten i vår hverdag. Så kanskje må vi legge mer vekt på ledelse og samfunnsoppdrag enn tellekanter og nye insentiver?


Les mer om Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i Apollon: Simula: Verden var ikke moden for den norske oppfinnelsen  

Av Svein Stølen
Publisert 30. mai 2018 10:40 - Sist endret 11. juni 2018 10:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.