118 nye doktorer fra UiO

I dag har det vært kreeringsseremoni i aulaen for 83 av de 118 doktorene som har disputert siste kvartal. Her er min tale til dem.

Kjære kandidater – dere som i dag blir doktorer. Gratulerer med dagen! Kjære veiledere, venner, kjærester og familie. Velkommen til Universitetet i Oslo og til kreeringsseremoni i aulaen for 83 av de 118 nye doktorer som har disputert siste kvartal.

Aulaen som sto ferdig til UiOs 100 års jubileum i 1911 har vært - og er - viktig for kultur- og kunnskapsnasjonen Norge. Den er et symbol på kunnskapens rolle i et godt samfunn - plassert rett i hjertet av nasjonen - med slottet som nærmeste nabo. Her har kunstnere som Kirsten Flagstad og Leif Ove Andsnes debuttert. Her ble Nobels fredspris delt ut frem til 1990.

Og i år skal vi, dagen etter årets fredspris er delt ut, for tredje gang arrangere Nobel peace prize forum - nettopp her i Aulaen og med gjester fra hele verden.

Vi kunne ikke feiret dere i et mer passende lokale. Dere har tross alt fullført den høyeste utdannelsen dere kan få, og det ved Norges beste universitet.

Å gjennomføre en doktorgrad krever hardt arbeid, og det er en stor prestasjon. Men jeg kan forsikre dere om at den akademiske maratonen og eventuelle forsakelser dere har gjort - ikke har vært forgjeves.

Vi trenger den kompetansen og innsikten som dere har tilegnet dere.

Vissheten om at universitetet ville ha en viktig rolle i samfunnet var bakgrunnen for at statsbyggende nordmenn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, kjempet så intenst for opprettelsen av et eget universitet. Mens tankene da var konsentret om nasjonen, tenker UiO i dag like mye globalt.

Behovet for økt kunnskap, bedre tilgjengelig utdanning og evne til å forsyne eget land med embetsmenn var sentrale årsaker til at man den gang ønsket å etablere et universitet i Norge. I dag forsyner vi hele verden med kompetanse. I diskusjonene den gang kom man frem til at Norge trengte et universitet med alle vitenskapsgrener, for disse hørte sammen i en større helhet. Og det var jo ganske fremsynt. Om vi ser på våre store samfunnsutfordringer i dag - gjerne beskrevet ved våre felles 17 bærekraftsmål – så er det vel knapt én av utfordringene som kan løses av en disiplin alene. Og de er i høyeste grad globale. Det er våre felles utfordringer, og jeg mener at Universitetet har et særlig ansvar for å bidra til å belyse og løse disse.

Vi må kort og godt bidra til en samfunnsutvikling basert på kunnskap. Til kunnskapsbasert debatt; til kunnskapsbaserte politiske beslutninger, til nye teknologiske løsninger, til forbedrede arbeidsprosesser og til nye forretningsmodeller. Vi må ikke minst bidra til å utvikle vår viktigste kilde til fornybar energi. Rå hjernekraft. Kandidater som dere vi feirer her i dag.

—-

Under paraplyen av bærekraftsmålene ligger alle våre globale samfunnsproblemer. Også utviklingen av et bærekraftig næringsliv. Så om dere går til privat eller offentlig sektor, starter egen bedrift eller forfølger en karriere i akademia forblir bærekraftsmålene våre felles mål. Og flere av dere har skrevet avhandlinger som på ulike måter handler om bærekraft.

Luc Girod ved Institutt for geofag har studert hvordan et varmere klima påvirker kryosfæren, det frosne vannet på jorda og utviklet nye metoder som gjør at vi kan forstå klimaendringene bedre.

Jonas Vestby ved Institutt for statsvitenskap har undersøkt hvordan klima-sjokk påvirker konfliktrisiko i land.

Kjersti Skarstad, også ved Institutt for statsvitenskap, har skrevet Norges første doktorgradsavhandling om funksjonshemmedes menneskerettigheter og hun gir i sin avhandling konkrete råd til hvordan menneskerettighetssituasjonen kan forbedres.

Bærekraftsagendaen er ikke et PR-stunt. Det er noe UiO-forskere og studenter har vært opptatt av i en årrekke. Når vi spør UiO-studenter om hva de vil med studiene sine svarer de ofte at de ønsker å gjøre en forskjell. Å bidra til å gjøre samfunnet bedre.

Det inspirerer meg. Og det gjør dere også. Det er en stor ære å være rektor ved nettopp UiO, et universitet som gjennom 207 år med utdanning, forskning og formidling har forandret Norge - og verden. Ikke minst ved dere doktorer, som har tatt og skal ta det lederskapet som trengs for å takle vår tids store samfunnsutfordringer. Nasjonale så vel som globale.

Forrige uke hadde jeg gleden av å høre Gro Harlem Brundlands tanker om hva som er den viktigste bærekraftsutfordringen. Hennes svar var ulikheten som vokser i verden. Kunnskap er en nøkkel. Kunnskap er viktig for å redusere skiller og makt-assymetri - mellom nasjoner, mellom sosiale klasser og mellom kjønn.

Nettopp derfor kan også ny kunnskap bli møtt med skepsis og motstand. Det har dere kanskje selv opplevd i deres arbeid - at det kan være krevende å bryte med det etablerte. Men det er nettopp dette som er så viktig i akademia, og det er nettopp dette som gjør universitetene så viktige.

I dag markerer vi at dere har gjennomført den høyeste utdannelsen man kan ta. Jeg håper at de erfaringene dere bringer med dere fra UiO, gjør dere til ambassadører for de idealene vi setter høyt i akademia. Nemlig at vi er frie til å tenke og skrive, der vi både bygger på, men også utfordrer det etablerte. At dere bidrar til gode arbeidsmiljø og trygge ytringskulturer og sprer kunnskap og ikke minst toleranse i samfunnet. Med kunnskap og verdier bygger vi samfunnet; med kunnskap og verdier løser vi våre felles utfordringer.

Vi takker dere igjen for innsatsen og gratulerer dere alle med dagen og med bragden!

Av Svein Stølen
Publisert 7. juni 2018 19:56 - Sist endret 11. juni 2018 10:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.