Mot en tydelig senterpolitikk ved UiO

Center of Excellence (CoE)-ordningene er sentrale virkemidler for å fremme fremragende og tematisk relevant forskning, og er svært viktige for Universitetet i Oslo. Vi har per 2018 totalt 43 prosent av Sentrene for fremragende forskning (SFF) – de sentrene som er tildelt på grunnlag av faglig kvalitet alene. Vi har i mindre grad lykkes innen Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI)-ordningen som krever industri-involvering, og i FME-ordningen – Senter for miljøvennlig energi. Hva fører disse sentrene med seg? I hvilken grad klarer institusjonene å utnytte dem på en god måte? Legger UiO i tilstrekkelig grad til rette for at sentrene skal lykkes? 

Senterene setter spor etter seg. Det er ikke få priser og store forskningstildelinger til miljøene. Her får Prof. Ole Andreas Andreassen, leder for SFFen NORMENT, det synlige beviset på støtte til «et nasjonalt undervisningsrelatert forskningsprosjekt» av Olav Thon selv. Foto: Åshild Maria Eftevåg

Senterordningene er etablert som virkemidler for å heve kvaliteten på norsk forskning og for å utvikle forskningsinstitusjonene. Det er en tydelig forventning om at sentrene skal gi varige institusjonelle effekter. Det betyr ikke at sentrene forventes integrert i institusjonen som varige enheter som sådan, men at sentrene og instituttene benytter de store ressursene de tildeles fra Forskningsrådet og fra vertsinstitusjonen til å utvikle varige, sterke miljøer som ikke minst gir tydelige ringvirkninger i institusjonen. Vi vet at de sterkeste sentrene virker som gravitasjonsfelt og bidrar til at kvalitet vektlegges tydeligere og mer generelt på enhetene.

Selv om sentrene tydelig bidrar sterkt til forskningssystemet, er det stilt spørsmål ved hva de faktisk har betydd for institusjonen. I hvilken grad klarer institusjonene å utnytte sentrene? Legger UiO i tilstrekkelig grad til rette for at sentrene skal lykkes? Dette er årsaken til at sentrene er hovedtema for vårens felles styre- og dekanseminar.

Det er viktig å innse at også institusjonene også bidrar med store ressurser til sentrene. Faktisk legger vertsinstitusjonene inn større ressurser i SFFene enn det NFR gjør gjennom selve SFF-bevilgningen. Figur gjengitt med tillatelse fra NFR.

 

Vi har ved hjelp av det sentrene selv har rapportert til Forskningsrådet i forskjellige sammenhenger forsøkt å gi et bilde av hva sentrene har oppnådd. Presentasjonen som kartlegger de oppnådde resultatene ved UiOs SFFer og SFIer er deretter sendt til dekaner og instituttledere for korreksjon og innspill, før den er sendt til senterlederne med samme bestilling. Denne informasjonen danner et overordnet bilde som styret og dekanene må ha med seg inn i seminaret. 

Vi har som en del av prosessen også bedt senterlederne spille inn de utfordringene de har opplevd i løpet av senterets levetid. Og det er nettopp dette som er tema for styreseminaret. Det er disse utfordringene vi må søke å redusere og håndtere. Noen fakulteter har også spilt inn på utfordringer. Innspillene på utfordringer er oppsummert i dette styrefremlegget som dessuten setter senterordningen inn i en større og internasjonal kontekst.

Her er det viktig å notere at vi har fire generasjoner med sentere. SFF I ble avsluttet for fem år siden, og er faset inn i universitetets struktur. SFF II innfases i disse tider. SFF III er nettopp midtveisevaluert, mens SFF IV er i oppstartsfasen. Dette påvirker selvsagt senterledernes perspektiver. Tilsvarende er det tre generasjoner med SFIer.

Seminaret har som mål å bidra til at vi i enda større grad utnytter de sentrene vi klarer å få finansiert i en steinhard nasjonal konkurranse. Utfordringene vi ser kan vi kategorisere som

  • Administrative utfordringer
  • Generelle utfordringer som blir spesielt utfordrende for sentrene fordi de er store
  • Spesielle utfordringer

Det siste punktet kan igjen deles i tre

  • Opprettelse av senteret
  • Drift av senteret
  • Innfasing av senteret i enheten

Seminaret er delt i tre bolker. En handler om utfordringene med tverrfaglighet, en om utfordringene med innfasing, mens den tredje bolken er viet SFI-ordningen som et eksempel på mer tematisk orienterte sentere. Disse vil det bli flere av i årene som kommer. 

Rosendal-seminaret 7. mai vil benyttes som utgangspunkt for å etablere en tydelig senterpolitikk ved UiO.

Publisert 29. apr. 2018 10:19 - Sist endret 22. juni 2018 09:28
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO