Arbeidsgiverundersøkelsen 2016

I dag kunngjøres resultatene av Arbeidsgiverundersøkelsen 2016 (pdf). Dette er en undersøkelse som NIFU har gjennomført på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Undersøkelsen gir viktige tilbakemeldinger som hjelper oss til å bli enda bedre som utdanningsinstitusjon.  

Arbeidsgiverundersøkelsen er avgrenset til bedrifter i næringer med en relativt stor andel høyt utdannede. Hovedinntrykket er at kandidatene fra UiO vurderes som vel egnet, noe som lover godt for jobbmulighetene også for fremtidige kandidater. I det store og hele er bedriftene fornøyde med de ferdighetene som vår kandidater har ervervet gjennom sine studier.

UiOs kandidater er sterkt representert blant bedriftene som har svart på undersøkelsen. I overkant av en tredel av bedriftene har ansatt en eller flere UiO-utdannede i løpet av de siste tre år. De fleste av våre kandidater rekrutteres til større bedrifter, virksomheter i statlig sektor eller offentlig administrasjon.

Arbeidsgiverne verdsetter kandidatenes evne til å jobbe i team, men også kandidatenes evne til å jobbe selvstendig. Sammen med evnen til å erverve ny kunnskap er dette de to områdene UiOs kandidater regnes som meget gode på. Evnen til teamarbeid verdsettes høyest blant bedrifter på over 1000 ansatte. Generell kunnskap om læring og metode verdsettes høyest i mellomstore bedrifter.

Utdanningsnivå, spisskompetanse og arbeidserfaring teller mest. Formelt utdanningsnivå, faglig spisskompetanse og arbeidserfaring er de tre formelle kriteriene som var de viktigste i vurderingen av den nyutdannede som sist ble ansatt. Karakterer ble vektlagt, men i betydelig mindre grad. Undersøkelsen viser at karakterer anses som viktigere i statlig og privat sektor enn i kommunal sektor.

Responsen bekrefter at det ikke er grunnlag for å snakke om mastersyke i Norge. Men forskjellige sektorer har ulike behov. Mange bedrifter rapporterer et betydelig behov for å rekruttere ansatte med høyere utdanning de neste fem årene. Over halvparten av bedriftene svarer at de i stor grad har behov for å rekruttere personer med utdanning på mastergradsnivå, og 35 prosent svarer at de i noen grad har et slikt behov. Det rapporteres et noe mindre behov for personer med utdanning på bachelorgradsnivå. En tredel av bedriftene svarer at de i stor eller noen grad har behov for å rekruttere ansatte med doktorgrad.

Kandidatene justerer seg raskt i jobb. Et flertall bedrifter mener at nyutdannede kandidater er selvgående i jobben i løpet av det første halve året. Det er vanlig med en seks måneders tilvenningsperiode, og tilbakemeldingen er at de aller fleste anses som ferdig opplært innen et år.

Noen andre resultater og funn:

God svarprosent – 32 prosent.

God norskkunnskap er essensielt for kandidater i arbeidslivet. Kravet til norskkunnskaper er høyest innen statlig sektor.

Forskjeller mellom fakultetene. NIFU bearbeider resultatene med tanke på slike forskjeller, og vi kan derfor ikke komme med noen endelige konklusjoner ennå.

UiOs kandidater rekrutteres i stor grad til jobber på Østlandet. Undersøkelsen viser at sysselsettingen av UiOs kandidater i hovedsak skjer i Østlandsområdet. Rapporten påpeker at grunnen til at det er liten sysselsetting til arbeidsgivere utenfor Østlandsområdet er at de ikke får søkere fra UiO eller at de har behov for utdanninger som bare tilbys ved andre institusjoner.

UiO får ikke uttelling for sin prestisje blant arbeidsgivere. Undersøkelsen viser at 88 prosent av respondentene ikke brydde seg om studiested når de var konfrontert med to likt kvalifiserte kandidater. Et universitets prestisje og anseelse spiller en vesentlig rolle for ansettelsen av kandidater i mange land, men dette synes ikke å være tilfelle i Norge.

Arbeidsgivere foretrekker å ansette fra de institusjonene de selv hadde sin utdanning fra. Dette gjelder både for de som har bakgrunn fra UiO og de som har bakgrunn fra andre institusjoner. Det virker som de fleste går for det de kjenner.

Et funn som overrasker meg

Arbeidsgiverne gir ikke høy prioritet til praksis-plasser, utvekslingsopphold og fremmedspråk. I en tid der vi er svært opptatt av internasjonalisering er dette overraskende, men det kan bety at mange bedrifter har lite kontakt med utlandet eller at slike kontakter ivaretas av bestemte personer eller avdelinger. Er det mulig at fremmedspråk og utenlandsopphold kun er viktige kvalifikasjoner for jobber med en internasjonal dimensjon? Her er det høyst nødvendig med mer detaljerte analyser. Det ville være paradoksalt hvis det viser seg at arbeidsgiverne ikke vet å verdsette de mange gevinstene som et utenlandsopphold gir. Intuitivt ville jeg tro at en rikdom på perspektiver og en kulturell og språklig forståelse på tvers av landegrensene ville være en bonus for alle arbeidsgivere.

Til slutt

Som universitet feiler vi dersom vi utdanner kandidater som ikke blir godt mottatt og høyt verdsatt av arbeidslivet. Arbeidsgiverundersøkelsene er derfor svært viktige for oss. De gir oss tilbakemeldinger som kan hjelpe oss til å justere kursen. De forteller oss også en god del om kvaliteten på vår utdanning. For på mange måter er det lettere å vurdere studiekvalitet i etterkant enn underveis.

Rapporten kan leses i sin helhet her

Publisert 14. des. 2016 10:12 - Sist endret 14. des. 2016 12:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere