Produktivitetskommisjonen: Kunnskap er redningen

Produktivitetskommisjonen har talt og har sneket inn en smule kriseforståelse i den offentlige samtalen. Vi kan ikke fortsette som før. Vi trenger mer forskning, og den må være av høyere kvalitet. Samtidig må utdanningen styrkes. Norge lider slett ikke av en mastersyke, men må tvert i mot sørge for at en større andel av befolkningen ender opp med mastergrad eller doktorgrad.

Vi visste vel fra før at vi befinner oss på en brennende plattform og at det er kunnskap og kompetanse som er redningen. Produktivitetskommisjonen etterlater ingen tvil. Vi må endre kursen og legge bort noe av det gamle for å få plass til noe nytt. Riset bak speilet er 65 % skatt i 2060. En viktig del av resepten er hardere prioriteringer og kreativ destruksjon i offentlig sector.

Det er gledelig at kommisjonen legger så stor vekt på betydningen av kvalitet i forskning og utdanning. Jeg støtter helhjertet konklusjonen om at vårt utdannings- og forskningssystem er nødt til å holde tritt med den internasjonale kunnskapsfronten for å kunne gi oss nødvendig innovasjons- og adopsjonsevne. Kommisjonen er forbilledlig presis i sin beskrivelse av dagens forskningspolitikk: «I stedet for å fastholde vitenskapelig kvalitet som en grunnleggende forskningspolitisk målsetting, er norsk forskningspolitikk kjennetegnet ved mange gode intensjoner konkretisert som øremerking av de offentlige forskningsbudsjettene til tematiske satsingsområder. Kommisjonens vurdering er at norsk forskningspolitikk i for stor grad vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet, og at denne vektleggingen må endres. Høy vitenskapelig kvalitet bør være et grunnleggende krav til all offentlig finansiert forskning.» 

På et annet sted i rapporten går kommisjonen i mer detalj: «Omfattende politisk og administrativ delegering og målstyring har skapt kontrollbehov og rapporteringskrav som har gitt seg utslag i en byråkratisering av offentlig sektor, både i form av mer byråkratiske prosesser og flere byråkratårsverk. For det første har det vært en sterk økning i mål, aktivitetskrav og føringer fra toppen i styringssystemet. Et eksempel er Forskningsrådet, som i siste års tildelingsbrev er pålagt mer enn 500 slike mål og føringer.» Kommisjonen slår fast at det er flere drivkrefter bak den politiske overstyringen av forskningen. Blant disse er praktiseringen av sektorprinsippet for forskning, statsrådsansvaret og budsjettprosessen. Den forskningspolitiske koordineringen er svak.

Det er interessant at kommisjonen er så tydelig i sin omtale av byråkratiseringen.  Rapporten beskriver fremveksten av flere og større direktorater og slår fast at sysselsettingen i sentralenhetene i direktoratene økte med hele 68 pst. fra 1994 til 2014. Nylig fikk vi på bordet Gjedremrapporten som foreslår opprettelsen av enda et direktorat. Kanskje vi rolig kan legge Gjedremrapporten i skuffen?


Innslag på NRK Her og nå 11. februar.

Blogginnlegg om Gjedrem-utvalgets rapport

Produktivitetskommisjonens andre rapport: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Gjedrem-utvalgets rapport “Kunnskapssektoren sett utenfra” 

Publisert 12. feb. 2016 06:42 - Sist endret 12. feb. 2016 10:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere