Tydeligere prioritering av humaniora

Nylig fikk vi resultatene fra evalueringen som Forskningsrådet har gjennomført om norsk humaniora. Evalueringen kommer med særdeles viktige anbefalinger om sterkere prioriteringer innen humanistisk forskning. For Universitetet i Oslo er evalueringsrapporten gledelig lesning. Det humanistiske og teologiske fakultet kommer godt ut, og Kulturhistorisk museum får spesielt mye ros.

Forside av evalueringsrapporten fra Forskningsrådet
Forside av evalueringsrapporten fra Forskningsrådet

For første gang på over 30 år er hele humaniorafeltet i Norge sett under ett. Etter gjennomlesning av rapporten kan jeg slå fast at evalueringen vil bli et nyttig redskap både nasjonalt og lokalt, siden rapportene går detaljert til verks overfor fag og institusjoner, men også beholder et konstruktivt, nasjonalt overblikk.

Det er gledelig at vårt eget humanistiske fakultet får ros for strategisk arbeid, prioriteringer, ressursbruk og faglig kvalitet, og at også Det teologiske fakultet og Kulturhistorisk museum får gode skussmål. Samtidig reiser evalueringen et viktig, jeg vil si grunnleggende spørsmål: Om man ønsker enda høyere kvalitet, oppbygging av bærekraftige forskningsmiljøer og eksellens på et internasjonalt nivå, kan det ikke være riktig å spre ressursene jevnt utover.

Forskningsrådet sier det slik på sine nettsider: «Den viktigaste anbefalinga frå panelet, er at Regjeringa og kvar enkelt institusjon utviklar tydelegare strategiar og sterkare prioriteringar for humanistisk forsking som tek omsyn til styrker og svakheiter i forskingssystemet og dei tilgjengelege ressursane.»

Evalueringen har en tydelig parallellitet til OECDs landgjennomgang som jeg blogget om for noen dager siden. De senere års anbefalinger fra ulike paneler – vår egen Strategic Advisory Board, områdegjennomgangen av Norges forskningsråd, OECDs landgjennomgang og nå humaniora-evalueringen, for å nevne noen – peker alle i samme retning: Om vi skal lykkes med å hevde oss i den internasjonale forskningstoppen, er vi nødt til prioritere tydeligere. Retorikken om kvalitet må følges opp med en reell budsjettmessig satsing på kvalitet. Dette er min klare melding til departement og regjering.

Det hviler selvsagt også et ansvar på institusjonene. Det gjelder å trekke humaniora inn i tverrfaglige satsinger, på humanioras egne premisser. Og det gjelder å danne sterke nasjonale og internasjonale samarbeidsakser. Gjennom nasjonalt samarbeid kan vi få en tydeligere internasjonal profil og også oppnå en bedre arbeidsdeling, slik ambisjonene er i vår nylig inngåtte avtale med Universitetet i Bergen.

En liten kommentar om museene til slutt.

For ti år siden var det snakk om å fjerne universitetsmuseene fra UH-sektoren fordi forskningsaktiviteten var lav og av sekundær kvalitet. Nå, i 2017, fremstår Kulturhistorisk museum som et av de ledende miljøene innen humaniora. Dette er en prestasjon. Intet mindre.


Anbefalinger fra evalueringen

Til institusjonene

  • Det er behov for at både den norske Regjeringen og hver enkelt institusjon utvikler tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forskning, som tar hensyn til styrker og svakheter i forskningssystemet og de tilgjengelige ressurser
  • Hvis høgskolene skal produsere forskning av høy kvalitet er det behov for å rekruttere flere ansatte med doktorgrad og tilby tilstrekkelig tid til forskning. Uten tilstrekkelig forskningstid vil høgskolenes ansatte aldri nå høy forskningskvalitet.
  • Det er for mange forskere i Norge med svært få eller ingen publiseringspoeng. Når begrensede ressurser skal fordeles er det viktig å sørge for at svake prestasjoner ikke belønnes.
  • Norske forskere innen humaniora bør ta sikte på å publisere mer i internasjonalt ledende tidsskrifter og på internasjonalt ledende forlag.
  • Nesten alle de evaluerte institusjonene kan forbedre sine internasjonale strategier, for eksempel ved tiltak som å invitere internasjonale gjesteforskere, publisere i internasjonalt ledende tidsskrift, gi støtte til mobilitet for vitenskapelig ansatte og stimulere til flere søknader om EU-midler.
  • Både institusjonene og Forskningsrådet bør ta lærdom av vellykkede forskergrupper, og bidra til deling av god praksis. Forskergrupper bør gi mer forutsigbare muligheter for forskere tidlig i karrieren til å arbeide sammen med etablerte forskere.
  • Institusjonene bør ha mer oppmerksomhet på bemanningsplaner og generasjonsmessig fordeling i forskerpersonalet.
  • Regjeringen og institusjonene bør arbeide for å reversere den bekymringsfulle nedgangen i andel kvinner blant postdoktorstipendiater i humaniora, og styrke karrieremuligheter for kvinner for å bedre kjønnsbalansen blant professorer.
  • Hvis institusjonene ønsker å styrke forskning i moderne språk og litteratur (fremmedspråk), vil det være nødvendig å se nærmere på strukturen i utdanningsprogrammene.

Til Forskningsrådet

  • Både institusjonene og Forskningsrådet bør ta lærdom av vellykkede forskergrupper, og bidra til deling av god praksis. Forskergrupper bør gi mer forutsigbare muligheter for forskere tidlig i karrieren til å arbeide sammen med etablerte forskere.
  • Gitt at de store universitetene og høgskolene har svært ulike profiler, mener panelene at det ikke er realistisk å sette de samme politiske målene for alle.
  • Panelene var imponert over bredden og dybden i eksemplene på humanioras samfunnsbidrag (impact cases). Det er likevel ønskelig at Forskningsrådet bidrar til å gi humanister og andre forskere en bedre forståelse av potensialet for samfunnsbidrag og hvordan slike bidrag kan dokumenteres.
  • Regjeringen og Forskningsrådet bør målrette forskningsmidlene og stimulere til mer forskningssamarbeid på tvers av institusjonene i Norge. Hva som er de mest aktuelle tiltakene må bestemmes av norske prioriteringer. Panelene har gitt noen eksempler på mulige tiltak: internasjonale mastergrader, tverrfaglige programmer for digitaliseringen og dens følger, digital infrastruktur for humaniora, f.eks. korpuslingvistikk. Fordelene ved en nasjonal organisering av forskerutdanningen bør vurderes spesielt, særlig i fag hvor det er få doktorgradsstudenter ved den enkelte institusjon.

Til Regjeringen

  • Det er behov for at både den norske Regjeringen og hver enkelt institusjon utvikler tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forskning, som tar hensyn til styrker og svakheter i forskningssystemet og de tilgjengelige ressurser.
  • Gitt at de store universitetene og høgskolene har svært ulike profiler, mener panelene at det ikke er realistisk å sette de samme politiske målene for alle.
  • Den norske Regjeringen bør vurdere nærmere hvordan humanistisk forskning kan bidra til nasjonalt prioriterte områder, også når disse områdene skal identifiseres og defineres.
  • Humanistisk forskning spiller en vesentlig rolle for forståelsen av minoritetsspråk og -kulturer, og for kontakten med minoritetssamfunnene. Regjeringen bør vurdere å dra større nytte av denne kompetansen som blir stadig viktigere, både for offentlig politikk og for sivilsamfunnet. Aktuelle forskningstema kan for eksempel være samisk kultur eller Arktis.
  • Regjeringen og institusjonene bør arbeide for å reversere den bekymringsfulle nedgangen i andel kvinner blant postdoktorstipendiater i humaniora, og styrke karrieremuligheter for kvinner for å bedre kjønnsbalansen blant professorer.
  • Hvis Regjeringen ønsker å styrke kunnskap i moderne språk og litteratur (fremmedspråk), er det nødvendig å ta hensyn til at dette er kostbare studieprogrammer.
  • Regjeringen og Forskningsrådet bør målrette forskningsmidlene og stimulere til mer forskningssamarbeid på tvers av institusjonene i Norge. Hva som er de mest aktuelle tiltakene må bestemmes av norske prioriteringer. Panelene har gitt noen eksempler på mulige tiltak: internasjonale mastergrader, tverrfaglige programmer for digitaliseringen og dens følger, digital infrastruktur for humaniora, f.eks. korpuslingvistikk. Fordelene ved en nasjonal organisering av forskerutdanningen bør vurderes spesielt.
Publisert 29. juni 2017 22:48 - Sist endret 30. juni 2017 09:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere