Baroniet Rosendal foran ny kultursesong

Universitetet i Oslo har alltid vært en kulturbærer i det norske samfunn. Blant våre tallrike kulturelle møteplasser finner vi Aulaen og Georg Sverdrups hus – samt Baroniet Rosendal, ikke minst. Baroniet står nå foran en ny sesong med konserter, teater, omvisninger og faglige foredrag.

Baroniet i Rosendal. Foto: www.baroniet.no

Det er ingen overdrivelse å si at Baroniet – med sin spesielle historie og sitt omfattende kulturtilbud – står frem som en av Nordens viktigste kulturarenaer. Når jeg går av som rektor, er Baroniet noe av det jeg vil savne.   

Jeg har tidligere hevdet – og gjentar gjerne – at Baroniet Rosendal er nær toppen av listen over Norges mest veldrevne museer og kulturinstitusjoner. Med lave driftstilskudd fra stat, kommune, fylke og meget høy egeninntjening og vellykkede investeringer har det siden 1990 vært en svært positiv utvikling ved Baroniet. Store prosjekter på vedlikehold og museumsutvikling er gjennomført med en kostnadsramme på over 100 millioner kroner. I 1990 hadde museet 10 000 besøkende - i 2016 hadde tallet steget til 66 000. Baroniets kulturprogram er under stadig utvikling, og Rosendal kammermusikkfestival er en spennende satsing. Sammen med en sterk og dyktig ledelse har mange bidragsytere, både private og offentlige, vært avgjørende for alt det flotte som har skjedd de siste 25 årene. Nylig fikk Baroniet en betydelig donasjon fra Trond Mohn og Bara Eiendom. UiO har gledet seg over å kunne støtte opp under den gode utviklingen.

Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse, tilknyttet Universitetet i Oslo, har i dag eieransvaret for Baroniet Rosendal. Men historien går langt tilbake. Karen Mowat var en av Norges rikeste arvinger og fikk garden Hatteberg i bryllupsgave da hun i 1658 giftet seg med den danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz. Her bygde de slottet som de kalte Rosendal. Slottet stod ferdig i 1665 og i 2015 feiret vi jubileum med både den danske og norske dronningen til stede.

I følge en konvensjon med Danmark skulle Universitetet få arverett til Rosendal dersom stamhusbesitterens slekt døde ut. Etter lov av 4. juli 1927 gikk stamhuset over til fri eiendom for den daværende besitter, Clara Gædeken f. Weis. Hun overdro så eiendommen til Universitetet. Slik er dette beskrevet i statuttene for den Weis-Rosenkroneske Stiftelse:

"Fru professorinde Clara Gædeken, som efterat de til stamhuset Rosendal hørende besiddelser ved lov av 4.juli 1927 hadde gått over til hennes fri eiendom , ved gavebrev av 9.juli 1927 har overdradd “alle fra nævnte Stamhus hidhørende Ejendele og Rettigheder , det være fast Ejendom eller Løsøre , Værdipapirer eller Kontanter eller hvad andet Navn nævnes kan således som det ved Overgangen til fri Ejendom er tilfaldt mig med de dertil hørende Forpligtelser til Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo.”

Bestyrerparet Anne Grete Honerød og Reidar Nedrebø har arbeidet utrettelig i mange år for å bringe Baroniet til den posisjonen det har i skrivende stund. Da bestyrerparet i 2005 ble slått til Riddere av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden, stod det følgende i begrunnelsen:

Dere har lagt ned en uvurderlig innsats for å bringe Baroniet Rosendal ut av tornerosesøvnen og inn i vår tid, på en måte som både lokalsamfunnet og utenbygds gjester kan glede seg over.

For noen få uker siden var dekanene og vi i universitetsledelsen «utenbygds gjester» på Baroniet. Vi opplevde vertskapets generøsitet og det helt unike møtet mellom kultur og natur som vi finner i Rosendal.  For UiO er det ikke bare en forpliktelse, men også en udelt  glede å ivareta den nordiske kulturarven som Baroniet Rosendal representerer.  

Bilde tatt ved soloppgang 9 mai kl 05.30 fra toppen av Malmangernuten ved Rosendal. Foto: Ole Petter Ottersen
Bilde tatt tok ved soloppgang 9. mai kl 05.30 fra toppen av Malmangernuten ved Rosendal. Foto: Ole Petter Ottersen

Om Baroniet Rosendal

  • Kulturprogram
    • Kulturprogrammet har stor spennvidde: Musikk, teater, kunst og foredrag
    • Rosendals Kammermusikkfestival ble etablert i 2016, i samarbeid med Leif Ove Andsnes
    • Baroniet som møtested har lange tradisjoner – under Stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosenkrone (1823-1896) ble Baroniet et møtested for datidens kunstnere. Også i dag møtes kunstnere i Rosendal.
  • Bygningsmassen og parkanlegget er gjenskapt i sin opprinnelige form
    • Det legges vekt på landskapsvern og ivaretagelse av de historiske verdier
    • Historiske anlegg er supplert med nye fasiliteter innenfor en antikvarisk ramme
    • Det er sikret økt tilgjengelighet for publikum og bedre fasiliteter knyttet til pensjonatdriften, og det er bygget en ny flerbrukssal med plass til 400.
  • Muligheter
    • Baroniets lange tradisjon som et kulturelt og kunstnerisk møtested søkes videreført og videreutviklet gjennom å skape en møteplass som også engasjerer akademia, politikk og næringsliv. På denne måten knyttes Baroniet tett til UiOs samfunnsoppdrag og kjernevirksomhet og til de store samfunnsutfordringene i vår tid.
    • En av universitetets oppgaver er å formidle kulturarven. Dette gjøres i stort monn på Baroniet. 

 

Hele kulturprogrammet finnes her.

Les også tidligere blogg om Baroniet Rosendal: Generøsitet fra vest

 

 

Publisert 29. mai 2017 16:22 - Sist endret 29. mai 2017 16:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere